YouTube er et egnet sted for å lage og bygge videre på konspirasjonsteorier. Det konkluderer forskere fra University of Sydney og Queensland University of Technology i sin nye studie.
Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Harvard Kennedy School Misinformation Review.
De tre forskerne hadde tre hovedspørsmål for studien.
Hva er de dominerende temaene for konspirasjonsteoriene diskutert under nyhetsvideoer om Bill Gates og koronaviruset?
Hvilke konspirasjonsteorier under disse videoene skaper mest engasjement blant brukere?
Og hvordan bruker YouTube-brukere språket for å lage konspirasjonsteorier om Bill Gates og koronaviruset?
Forskerne undersøkte utvalgte videoer fra Fox News, China Global Television Network, og Vox sine kanaler på YouTube.
Videoene handler i stor grad om Microsoft-gründeren og mangemilliardæren Bill Gates og hans syn på vaksiner og annet rundt pandemien. Til sammen genererte de mer enn 38.000 kommentarer.
Et dataprogram hjalp forskerne med å sortere kommentarene ut fra hvilke ord som ble brukt. I tillegg gjorde forskerne en grundigere analyse av et overkommelig og tilfeldig utvalg av kommentarene.
Vaksiner og mikrochipping
Bill Gates er nemlig svært mye omtalt blant konspirasjonsteoretikere.
Kommentarene forskerne bak denne studien fant handlet om Gates sin skjulte agenda, rollen hans i utvikling av vaksiner, kroppsspråket hans, forholdet hans til avdøde sexforbryter Jeffrey Epstein og at han kontrollerer mennesker gjennom mikrochipping.
Bill Gates er hovedpersonen i mange konspirasjonsteorier der ute.(Foto: REUTERS/Arnd Wiegmann/File Photo)
Norsk undersøkelse
Også i en annen, ny studie fra 17 land – deriblant Norge – blir YouTube trukket frem som en av plattformene som kan bidra til å skape konspirasjonsteorier. Denne er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet New Media & Society.
Spørsmålet i denne studien var om plattformen spiller noen rolle for hvordan folk blir påvirket av konspirasjonsteorier.
Twitter skilte seg fra YouTube og Facebook
Forskerne fant en klar sammenheng mellom bruk av YouTube og det å tro på konspirasjonsteorier om koronaviruset. Det samme gjaldt Facebook. Forskerne fant imidlertid ikke den samme sammenhengen når de så på Twitter.
Annonse
De har ikke undersøkt hvorfor Twitter skiller seg fra YouTube og Facebook, men professor Toril Aalberg fra NTNU har en teori om at folk i større grad tar til motmæle på Twitter.
Twitter er i mindre grad for folk flest fordi mange av brukerne der har høy utdanning, sier hun i artikkelen på digi.no.
Sosialt fenomen
– Vi fant ut at det å utvikle en konspirasjonsteori er noe ganske sosialt. Folk kommer sammen og «samler trådene» eller deler ny informasjon som bygger videre på konspirasjonsteoriene, sier forskeren Joanne Gray fra University of Sydney i en pressemelding fra University of Sydney.
Forskerne mener kommentarfeltet på YouTube er lagt opp på en slik måte at det er enkelt å bygge videre på konspirasjonsteorier. De tror liten grad av moderering spiller inn.
