– Vi, som absolutt alle andre i Norge, fikk sjokk. Det var så overraskende at noe sånt kunne skje her.

Det sier Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten. 22. juli 2011 var hun redaktør for Bergens Tidende. I likhet med andre norske medier visste de lite om høyreekstremisme i Norge på det tidspunktet.

– I etterkant av angrepet ble norske medier kritisert for at de ikke hadde fulgt godt nok med på ytre høyre, sier Anna Grøndahl Larsen, medieforsker og førstelektor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

Hun ser en tydelig endring etter 2011.

– Norske redaksjoner har viet flere ressurser til å følge med på og kartlegge ekstreme miljøer, både på nett og fysisk.

Frykt for trykkoker-effekt

Etter terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya fulgte en debatt om grensene for høyreekstreme holdninger. Burde norske medier la aktører som delte Anders Behring Breiviks politiske ståsted få mer plass i avisspaltene?

– Noen mente de slapp for lite til, og at vi bidro til en trykkoker-effekt. Andre mente de burde slippe enda mindre til, fordi disse trollene ikke sprekker i solen, sier Trine Eilertsen.

– Det er krevende å håndtere dette tankegodset i våre flater. For hvordan skal du gjøre det uten å bidra til å spre holdninger og tankegods du ikke vil spre?

I en studie som nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Perspectives on Terrorism, viser Grøndahl Larsen at høyreekstreme kilder kommer til orde i norske medier, men at det skjer i nyhetssaker og ikke i meningsjournalistikken.

– Elitekilder, som stortingspolitikere, PST og politiet, forskere, journalister og kommentatorer, dominerer dekningen. De definerer og setter premissene for debatter om høyreekstremisme, sier hun.

Høyreekstremister omtales ikke som legitime

Samtidig viser analysen at høyreekstreme kilder også kommer til orde. De utgjorde ti prosent av kildene, noe som tilsvarer andelen forskere og eksperter.

– Det er ikke dekning for å si at de bare blir snakket om og ikke får uttale seg. Mediene viderebringer forklaringer fra retten, men også uttalelser om synspunkter og ideologi, sier Grøndahl Larsen.

Når høyreekstreme kilder uttaler seg, er det som oftest kort og mot slutten av tekstene.

– De settes i en tydelig kontekst: Høyreekstremisme snakkes først og fremst om som en demokratisk utfordring, sier Grøndahl Larsen.

Har andre arenaer enn nyhetsmediene

– Det strømmer ikke inn debattinnlegg fra høyreekstreme, forteller Trine Eilertsen.

Hun peker på fremveksten av sosiale medier, chatrom og alternative medier som gir høyreekstreme egne arenaer. Men når de en sjelden gang mottar en kronikk eller et debattinnlegg fra slike avsendere, må redaksjonene vurdere dem nøye.

– En ting er det åpenbart høyreekstreme, for eksempel det som oppfordrer til vold. Da er det ikke vanskelig å la være å publisere. Men når vi snakker om tankegodset, snakker vi om det politiske innholdet og verdenssynet, påpeker redaktøren.

– Det kan for eksempel handle om hva motivet til politikere i Arbeiderpartiet har vært for å tillate innvandring og flyktninger. Skal du få lov til å si at de ønsker å forandre Norge og ødelegge kulturen? Eller skal vi si at det er langt over i konspirasjonene og at de ikke kan få påstå det?

Jobber for fakta og forståelse

Grøndahl Larsen og Eilertsen mener media har et ansvar i arbeidet mot høyreekstremisme.

– Vi ønsker jo å forstå hvordan så mange som mulig tenker om vår tids store og polariserende spørsmål, som jeg mener er klima og migrasjon. Da må vi forstå de ulike frontene, sier Eilertsen.

Nylig lanserte Aftenposten podkasten Noen å hate, om internettkulturen som radikaliserte terroristen Philip Manshaus. De ønsket å intervju Manshaus, som til slutt sa nei.

– Hadde vi gjort det, hadde vi sittet med råmaterialet og vurdert hva han skulle få si i våre flater. For det er journalistisk interessant, og det er interessant for å forstå dette. Og skal vi jobbe imot høyreekstremisme, er vi faktisk nødt til å forstå hva det er.

Referanse:

Anna Grøndahl Larsen: Drawing the Boundaries of Legitimate Debate: Right-Wing Extremism in Norwegian News Media in the Decade After the July 22, 2011 Attacks. Perspectives on Terrorism, 2021.

Hør Trine Eilertsen og Anna Grøndahl Larsen snakke om hva som må til for at media skal følge med på, forstå og formidle hva høyreekstremisme er:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

• 

  Slankemedisin kan kanskje gjera det lettare å bli gravid

• 

  «Make Sweden Great Again»: Ytre høyre fant hverandre på Twitter under det svenske valget

• 

  Valg i India: Populisten Modi ser ut til å vinne for tredje gang

• 

  Digitale dingser er bare en liten del av løsningen på bemanningskrisa i helsetjenestene

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER