Trusselen om valgpåvirkning øker: – Tenk to ganger, spesielt hvis noe vekker sterke følelser eller virker drøyt
Desinformasjon og påvirkningsoperasjoner blir vanligere i Europa, viser ny rapport.
– Det viktigste for folk flest er å passe på at man er klar over hva man leser og hva man tar for god fisk, mener Paul M. H. Buvarp ved Forsvarets forskningsinstitutt.(Foto: FFI)
Det har blitt rapportert forsøk på valgpåvirkning i Europa og internasjonalt i 2023 og 2024.
Nå peker forskere på tiltak mot valgpåvirkning i Norge.
Paul Magnus Hjertvik Buvarp og Eskil Grendahl Sivertsen er forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Som en del av et større forskningsoppdrag har de undersøkt hvordan ulike aktører har brukt sosiale medier og internett til å påvirke valg de siste par årene.
Russland, Kina og Iran
I rapporten skriver de to forskerne at Russland, Kina og Iran er de mest aktive valgpåvirkerne.
Flere påvirkningsforsøk fra disse landene har blitt avslørt, men motivene deres varierer.
Mens Russland fokuserer på å rettferdiggjøre sin krigføring og svekke tilliten til vestlige medier, forsøker Kina å styrke sitt globale rykte og svekke kritikken av regimet.
Iran utnytter eksisterende konflikter for å skape splid i blant annet Israel, USA og Canada, skriver forskerne.
Felles for landene er at de bruker desinformasjon, falske kontoer og manipulerte nyhetskilder for å nå frem.
Eskil Grendahl Sivertsen er spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt.(Foto: FFI)
Valgpåvirkning i Frankrike
Rapporten viser at desinformasjon og påvirkningsoperasjoner var mer utbredt i Europa i 2024 enn i 2023, og at Russland var den mest aktive påvirkeren.
De stod blant annet bak fire store påvirkningsoperasjoner mot Frankrike i 2024. Da var det både presidentvalg og OL i landet.
Det mest kjente forsøket kalles Doppelgänger-operasjonen. Den ble utført av russiske myndigheter og statskontrollerte medier, ifølge rapporten.
De opprettet kontoer og falske nyhetsnettsteder som spredte historier om migrasjon og kritikk av Frankrikes president.
De spredte også rykter om korrupsjon i Den internasjonale olympiske komité.
Andre russiske operatører drev franskspråklige mediekanaler for å spre russisk propaganda og skapte KI-genererte nyheter med russiske budskap.
Effekten av operasjonene var begrenset, ifølge de norske forskerne, men kunstig intelligens kan gjøre påvirkningen mer sofistikert i tiden som kommer.
Annonse
Thomas Bach, president i Den internasjonale olympiske komité og Frankrikes president Emmanuel Macron under OL i Paris i 2024.(Foto: Stian Lysberg Solum / NTB)
– Vanskeligere å avdekke og motvirke
I rapporten skriver forskerne at det som kalles generativ KI, sannsynligvis vil bli brukt mer framover. Dette er KI som kan lage bilder, kode og tekst basert på store datamengder. Dette kan blant annet ChatGPT og Microsofts Copilot gjøre.
– Denne teknologien gir aktører muligheten til å skalere og tilpasse påvirkningsoperasjoner på måter som kan være vanskeligere å avdekke og motvirke, skriver de.
Forskerne mener at denne type KI ikke helt mestres ennå av de som gjør påvirkningsoperasjoner, men at det vil endre seg.
De skriver også at sosiale medier utnyttes for å spre manipulerende innhold.
– Påvirkningskampanjer spres på tvers av kanaler, noe som kompliserer mottiltak.
Ifølge Buvarp og Sivertsen gjør KI påvirkningsoperasjonene mer sofistikerte.(Illustrasjonsfoto: Shutterstocks / NTB)
Taktikk, teknikk og fremgangsmåte har blitt mer komplekse, mener Buvarp og Sivertsen.
– Nettverk av brukere, falske nettsider og spesialiserte forum bygger et selvbekreftende økosystem som gir påvirkningsaktørene fordeler, skriver de.
Det betyr for eksempel at den samme usanne informasjonen kan bli postet på mange ulike steder slik at de som ser den har lettere for å tro at den er sann.
Dette gjør det også vanskeligere å oppdage, merke og fjerne desinformasjon, ifølge forskerne.
– En viktig del av innsatsen mot påvirkningsoperasjoner ligger i å utvikle å utnytte teknologi for å identifisere og motvirke desinformasjon, skriver Buvarp og Sivertsen.
Annonse
De mener dermed at generativ KI både er en risiko og en ressurs.
– Selv om KI kan produsere realistisk desinformasjon, kan det også bidra til å styrke faktasjekking og raskt kategorisere falske påstander, skriver de.
Samtidig er det viktig å vurdere hvordan vi alle forholder oss til informasjonskilder.
– Det viktigste for folk flest er å passe på at man er klar over hva man leser og hva man tar for god fisk, sier Buvarp til forskning.no.
– Tenk to ganger, spesielt hvis noe vekker sterke følelser eller virker drøyt.
