– Den manglende innsikten i hvordan webplattformer som Airbnb faktisk fungerer og hvordan de påvirker lokale forhold burde bekymre oss alle i langt større grad, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Yuya Shino / Reuters / NTB Scanpix)
Airbnb og Booking.com har gjort det lettere og billigere å reise, men flere turister er ikke det samme som verdiskapning
KRONIKK: Trengsel har begynt å bli et reiselivsproblem også i Norden, både i byene og i naturen. Utviklingen går stikk i strid med globale bærekraftsmål.
De siste tiårene har globale digitale og webbaserte plattformer, som Airbnb, Booking, Expedia og TripAdvisor, blitt svært populære blant oss forbrukere. Å bestille en reise er nå raskere, billigere og lettere enn noen gang. Framveksten av «klikk-økonomien» kan imidlertid være i konflikt til med flere viktige bærekraftsmål.
Webbaserte plattformer skaper mange nye muligheter. Muligheten til å sammenligne priser har redusert reisekostnadene og redusert usikkerheten ved at du og jeg kan kvalitetsbedømme våre reiselivsopplevelser til beste for andre som ønsker å reise.
Har tvunget gjennom store endringer i reiselivet
Det som ikke er like godt kjent er den store påvirkningen disse plattformene har på reiselivsnæringen. Den økende konkurransen har fått mange hoteller til samtidig å bedre sin service og senke prisene, samtidig som tilbudet av overnattingsplasser øker gjennom blant annet Airbnb.
Når konkurransen øker i så stort omfang, reduseres samtidig fortjenestemarginen for mange virksomheter. Én kommentar fra en misfornøyd gjest på TripAdvisor eller en bookingside kan få store konsekvenser for den aktuelle bedriften, noe som tvinger reiselivsbedriftene til å bruke uforholdsmessig mye tid og ressurser til å håndtere sitt rykte på Internett.
Pengene går til store utenlandske virksomheter
Reiselivsbedriftene betaler store summer i avgifter til bookingbyråene. For hotell går 12 til 20 prosent av inntektene fra overnattingen til å betale kommisjon. Vår forskning viser at denne typen forretningsmodeller skaper nye og uheldige avhengighetsforhold.
I dag skjer opp mot 80 prosent av reservasjonene gjennom internasjonale bookingsider og mesteparten av kommisjonen går til store amerikanske virksomheter. Ett eksempel er Booking.com - en del av Booking holdings - som også eier Priceline, Kayak, Agoda og Rentalcar. Bare på denne plattformen tilbys 29 millioner valgmuligheter og 1,5 millioner hotellovernattinger bestilles her hver dag, noe som skaper milliardgevinster.
Airbnb genererer over 700 millioner overnattinger globalt hvert år, og 15 prosent av omsettingen tas ut som overskudd av eierne. Denne utviklingen forandrer i stor grad de økonomiske forholdene på reiselivsdestinasjonene. Ikke minst gjelder dette skattemessige forhold – noe som diskuteres mye innen EU.
Digitalisering har en direkte kobling til overturisme
Det stadig mer aktuelle problemet med overturisme har også en direkte kobling til den pågående digitaliseringen. Når økende skarer av turister reiser til en destinasjon, lokket av stadig lavere priser og anbefalinger på TripAdvisor og andre plattformer, leder det til trengsel i byer så vel som naturattraksjoner.
Tilbudet av rimelige boliger til innbyggerne lokalt svekkes i mange destinasjoner. De får heller nye naboer hele tiden, gjennom Airbnb. Den manglende innsikten i hvordan webplattformer som Airbnb faktisk fungerer, og hvordan de påvirker lokale forhold burde bekymre oss alle i langt større grad.
Kortere feriereiser har negative konsekvenser
Radikalt lavere priser på overnatting og flyreiser har forandret våre ferievaner. Vi er i gjennomsnitt borte kortere tid per reise enn tidligere. Besøkstiden har gått ned med 36 prosent i Norge og 32 prosent i Sverige de siste tyve årene, og helgeturer med fly har blitt mye vanligere. Personer som bruker Airbnb har kortere oppholdstid enn andre, noe vår forskning fra Norge viser. Gjester som bestiller gjennom Airbnb oppholder seg 22 prosent kortere tid enn gjennomsnittsturisten.
Kortere besøkstider får negative konsekvenser: Økonomisk, miljømessig og sosialt. Når flere mennesker ankommer destinasjonen med lavprisfly, påvirkes forretningsmodeller og etterspørselen på infrastruktur i hele verdikjeden. Flytrafikken og flyplassene må vokse fordi det kreves flere turister for å fylle overnattingskapasiteten og sikre lønnsomheten i reiselivsnæringen.
De fleste av de store flyplassene i Norden har de senere årene utvidet sin kapasitet, med utvidelsen på Kastrup lufthavn i Danmark og Gardermoen flyplass i Norge som de med størst økning. Hver av de to hadde investeringsbudsjetter i størrelsesorden 20 milliarder kroner.
Vi bør prøve å få mest mulig ut av hver turist
Det å øke antallet tilreisende turister er fortsatt en vanlig utviklingsstrategi i reiselivsnæringen, mens de negative konsekvensene av en slik strategi ofte neglisjeres. Det stadig økende flytrafikken er en viktig årsak til at utslippene av klimagasser globalt ikke reduseres tilstrekkelig raskt til å klare 2-gradersmålet, ikke for å snakke om 1,5-gradersmålet. Trengsel har begynt å bli et reiselivsproblem også i Norden, i byer som København, Stockholm og Oslo så vel som andre populære reisemål – også naturbaserte reisemål som Prekestolen i Norge. Utviklingen går stikk i strid med globale bærekraftsmål.
Den nordiske modellen for reiselivsutvikling behøver å evalueres. Hvilke økonomiske, miljømessige og sosiale mål bør reiselivsnæringen ha? Burde vi ikke optimere heller enn å maksimere næringen?
De andre landene i Norden bør se til Norge
Norge fremstår som det eneste landet i Norden som er i nærheten av å ta disse utfordringene på alvor. I deler av Norge (Vestlandet) er det innført en ordning der gjester som bestiller overnatting direkte hos hotellet får ti prosent lavere pris enn enn det bookingplattformene kan tilby.
Ulike reiselivsorganisasjoner har utviklet egne plattformer for salg av sine aktiviteter og øke sine lokale innkjøp. Bruk av lokale produkter, særlig på matområdet, er ofte å se på norske hoteller og restauranter. Norge har den største andelen elbiler i verden, og dermed også det best utbygde systemet med ladestasjoner. I tillegg har det statlige organet med ansvaret for markedsføring i utlandet av norsk reiseliv – Innovasjon Norge – et verktøy under utvikling som skal vise forholdet mellom utslipp av klimagasser og antatt verdiskapning for ulike segmenter av reiselivsmarkedet. Det vil legge til rette for å kunne rette markedsføringen mot de segmentene som gir størst antatt verdiskaping per enhet utslipp.
Dette er gode eksempler til etterfølgelse på hvordan reiselivsnæringen bedre kan slutte opp om FNs globale bærekraftsmål.
