En av Norges fremste bloggeksperter lever som hun teoretiser. Jill Walker Rettberg har skrevet bok om blogging, basert på hennes personlige og akademiske erfaringer som blogger.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Colourbox)
Selv om hun har mammapermisjon, hindrer det ikke Jill Walker Rettberg i å blogge. Som den ekte datanerden hun er, plotter hun den nyfødte datterens søvn-, avføring- og spisevaner inn i grafer, og vi kan lese om progresjonen i bloggen hennes.
Jill Walker Rettberg er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen og har blogget siden 2003.
Hennes siste bok ”Blogging”, utgitt på det britiske forlaget Polity, er en av de få akademiske bøkene som er utgitt om blogging, ikke bare i Norge, men i hele verden.
Siden blogging begynte å ta form rundt 1999, har det kommet ut mange bøker om blogging, men flesteparten av dem handler om kommersielle aspekt ved blogging eller analyser av mer spesifikke blogger, eks. litterære eller politiske blogger.
Med ”Blogging” ønsket Walker Rettberg å gi et akademisk perspektiv på bloggkulturen, både for forskere og studenter, men også for det generelle publikum. Og hun kunne ikke ha skrevet boken uten hennes egne erfaringer som blogger.
- Det ville i så fall ha vært en veldig annerledes bok. Forskjellen mellom blogging og tradisjonelle medier er jo at det er så deltakende. Man skriver bloggposter, kommenterer i andres blogger og lenker til hverandre. Grensen mellom skribenten og leseren viskes ut, sier Jill Walker Rettberg til forskning.no.
Jill Walker Rettberg (Foto: UiB)
”For å virkelig forstå blogger, må du lese dem over tid”, skriver hun i boken. Det holder ikke bare å lese en løsrevet bloggpost: ”En blogg kan ikke bare bli lest som en tekst, men vil alltid bli sett på som summen av teksten, layout, forbindelser, lenker og tempo”.
Profesjonalisering pågår
Ifølge bloggsøkemotoren Technorati.com finnes det i dag 112,8 millioner blogger (mens det i 2002 var 15 000 blogger), men hvor mange av dem som er norske er vanskelig å vite.
I 2005 anslo Mandag Morgen at det eksisterte 30 000 norske blogger, og alt tyder på at dette tallet er betydelig høyere i dag. Ikke bare fortsetter bloggosfæren eller bloggsamfunnet å voksen, men Walker Rettberg påpeker også at det pågår en tydelig endring blant norske bloggerne – en profesjonalisering.
- I en bloggpost spurte jeg nylig leserne mine om særtrekk ved norske blogger, og flere av kommentarene nevnte profesjonaliseringen blant bloggere, og at bloggene fordeler seg i flere nisjer. Noen tjener penger på å blogge, andre bruker bloggen for å promotere bøker, eks. håndarbeidsblogger.
- Dersom man går inn på Technoratis topp 100-liste, vil man knapt finne en dagbokblogg lenger. For to-tre år siden var halvparten av alle bloggene som fantes dagbokblogger, sier Walker Rettberg.
Dagbok, filter og tema
I boken skiller hun mellom tre typer blogger – personlige eller dagbokaktige blogger, filterblogger og temaspesifikke blogger.
Dooce.com er en av de mest populære personlige bloggene som finnes, og den ble kjent fordi forfatteren, Heather B. Armstrong var en av de første som ble sparket for å ha blogget om arbeidsplassen sin.
Kottke.org er eksempel på en filterblogg. Jason Kottke er web designer og har blogget med klar humoristisk snert om teknologi siden 1998. I motsetning til dagbokbloggene, som primært handler om skribentens liv, er filterbloggen bloggerens beste lenker fra nettet.
De temaspesifikke bloggene er fokusert på spesifikke tema, eksempelvis håndarbeid, personlig økonomi, politikk, katter, produktivitet, etc. En undersøkelse fra Pew Internet Research i 2006 viste at 11 prosent av alle bloggere primært skriver om politikk.
- Til forskjell fra USA, så er ennå ikke de norske bloggene helt inkludert i den offentlige debatten. Da jeg var på bar i Chicago, snakket alle om de politiske bloggerne, og hvilke de selv leste med.
Annonse
- Huffington Post er en stor amerikansk blogg med mange profilerte skribenter, startet av Arianna Huffington. Den har på kort tid blitt et anerkjent medianettsted. Daily Kos er et annet eksempel på en politisk blogg “alle” snakket om, forteller Walker Rettberg.
Hun har blogget siden hun var stipendiat i 2003, og for henne har blogging vært ”kjempenyttig”, både personlig og akademisk. Bloggen gjorde det lettere å bygge opp et nettverk av personer som forsket på lignende tema som henne selv, utveksle erfaringer og diskutere faglige problemstillinger.
Gjennom bloggen ble hun invitert med på konferanser, fikk forespørsler om å skrive artikler eller bøker og hun fant sin egen akademiske stemme.
- Man blogger ikke i et tomrom. Når man etablerer seg som blogger, begynner man å følge med på andre blogger. Man deltar i diskusjoner, legger igjen kommentarer, man følger lenker.
- Det tar tid, man skal blogge godt og lenge, og oppmerksomhet er det man er ute etter. Internett er en oppmerksomhetsøkonomi, og lenker er helt sentralt for å få oppmerksomhet, sier Walker Rettberg.
Lenker er valutaen
Google har vært med på å utvikle denne logikken: Dess flere lenker et nettsted har, dess høyere plassering på Google. Sagt med andre ord, lenker gir høyere autoritet og synlighet.
Blant bloggere snakker man om ”link love”, man er snill med sine medbloggere og lenker generøst. Går man for langt, kalles det ”link whore”, det vil si at man lenker til alt og alle i håp om å få noe tilbake.
Og fordi oppmerksomhet er valutaen man handler i, unngår man å lenke til ting man er motstander av.
- Dersom jeg for eksempel skrev om en nynazistisk organisasjon, ville jeg ikke ha lenket til den, selv om jeg vanligvis lenker til alt jeg skriver om. Fordi Google bruker lenker som en slags validator eller godkjenning, så vil det føre til at nettstedet får mer trafikk, sier Walker Rettberg.
Bloggframtida usikker
Annonse
Blogging som fenomen er bare 10 år gammelt, og i ”Blogging”-boken skriver hun at det er vanskelig å si om vi blogger om 20 eller 50 år.
Det er ikke sikkert at vi kaller det blogging, men at det er en form for personlig publikasjon, med lenker, sosiale nettverk og korte tekster. Og det vil ikke være noe som primært foregår i vestlige land, men over hele verden.
Walker Rettberg ser også for seg at ulike system for anbefalinger (enten det gjelder musikk, nyheter eller bøker) blir mye mer nyansert og sofistikert enn det vi har i dag. Hun trekker frem musikksiden Last.fm (som anbefaler musikk basert på det du liker) som et eksempel på noe vi kommer til å se mer av.
