U-land bakpå i datakappløpet

Datamaskiner og internett er ikke blitt mer tilgjengelige i U-land - tvertimot, ifølge en fersk rapport. De siste årene er datamaskiner og webservere i enda større grad konsentrert i den vestlige verden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

For få år siden begynte informasjonskløften mellom verdens rike og fattige å skrumpe. I perioden 1995-2005 ble mobiltelefoner og internett-tilgang mer spredt til ulike verdenskanter. Men i det siste har kløften blitt større igjen, konkluderer undersøkelsen World Information Access 2006 Report fra amerikanske University of Washington.

Konsentrert i rike land

- Til tross for at stadig flere datamaskiner blir produsert daglig, er de nå konsentrert mer i rike land enn de var i 1995, sier Phil Howard, assisterende professor i kommunikasjon ved University of Washington.

Målet med rapporten er å “presentere data som viser den relativt ujevne fordelingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i og mellom ulike land”, ifølge prosjektets hjemmeside. Howard og hans medarbeidere har undersøkt statistikk og opplysninger om antall datamaskiner, webservere og datautstyr i forskjellige verdensstrøk.

Dyrt og vestlig internett

I den vestlige verden er internettsurfing ganske billig, men i fattige land må du ha gode grunner og enda bedre råd for å gå på nettet. I Lagos i Nigeria koster en times surfetid på en internettkafe 75 prosent av dagslønna. I vestlige land koster samme time omtrent 10 prosent.

Og når du først kommer deg på nettet, finner du kjapt at det er dominert av vestlig og engelskspråklig kultur. Internettbrukere fra fattige land finner mindre av nyheter og kultur fra egne land. En oversikt over nasjonalbibliotekers nettsteder viste at to tredeler enten var på engelsk eller hadde nettsider oversatt til engelsk, ifølge rapporten.

- Mennesker i London eller New York kan bruke en liten andel av dagslønna på internett og finne mange nettsteder på engelsk med relevant kulturinnhold. Men når personer i Kairo eller Djakarta bruker en stor andel av dagslønna på å komme seg på nettet, finner de relativt få egyptiske eller indonesiske nettsteder, sier Phil Howard.

Lite e-business

Verdensbankens rapport “Information and Communications for Development 2006: Global Trends and Policies” bekrefter at internettsatsingen i U-land går tregt.

- Selv om den tredje verden har gjort store framskritt i utviklingen av grunnleggende infrastruktur for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, er utviklingen mindre klar når det gjelder bredbånd og avansert bruk, sier økonom Christine Zhen-Wei Qiang ved Verdensbanken.

- Globalt sett er bruken av internett blitt mer enn firdoblet mellom 2000 og 2005. Men forskjellen i bruken av sikre internett-servere, som er avgjørende for å drive e-business, er fortsatt enorm. Mens industrialiserte land har mer enn 300 slike servere for hver million innbyggere, har utviklingsland mindre enn to. Canada har flere sikre servere enn alle U-land tilsammen.

Flere nettsteder enn bøker

"Kommer man til å hoppe over datamaskinen, og gå rett på mobil?"

Men bildet er ikke bare negativt. Stadig flere organisasjoner fra U-land kommer seg på internett. I Asia og Latin-Amerika kommer det opp fem ganger flere nettsteder enn antallet nye bøker som blir utgitt, melder World Information Access 2006 Report.

Mobiltelefonen åpner også nye muligheter når det er langt mellom datamaskinene. Mobiltelefonnett blir mye raskere utbygd i U-land enn datanettverk og bredbånd. Så kanskje utviklingsland kort og godt vil hoppe over gammeldagse datamaskiner og gå mobilt i stedet?

- De fem millarder menneskene som ikke har tilgang i dag vil trolig komme til å bruke mobiltelefonen, spår Phil Howard.

Rapportens hjemmeside: World Information Access 2006 Report.

Powered by Labrador CMS