Annonse

Blogg som ekstra hukommelse

- Bloggen hjelper meg å dokumentere min faglige refleksjon og gjør det enkelt å lete frem tanker jeg har hatt tidligere. Den hjelper meg også med å finne frem til andre som arbeider med lignende ting, sier førsteamanuensis Torill Elvira Mortensen ved Høgskulen i Volda

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Bloggen hennes ble nylig kåret til beste i sin klasse i The satin pajama, den første europeiske prisutdelingen for weblogger.

- Å bli kåret til beste blogg er jo forferdelig harry egentlig, men kjempemorsomt, sier Mortensen om avstemmingen på The satin pajama.

Hun avslører også hvordan hun etter å ha funnet ut at bloggen var nominert, oppfordret andre til å stemme på den.

- Etter det kunne jeg bare sette meg ned og følge med på hvordan stemmene kom inn, sier hun og gliser stort.

En dagbok på nettet

En blogg, eller en weblog, er en samling av relativt korte meldinger, nesten som en dagbok på nettet.

- Det hjalp meg å organisere skriveprosessen jevnt. Som forsker er man ofte den eneste eksperten på sitt felt, og man er ganske alene. Med bloggen kunne jeg føle meg som en del av en gruppe og ha faglige samtaler og sosial kontakt.

- Den hjelper meg å finne frem til andre som arbeider med lignende ting. Bloggen hjelper meg å bli synlig. På hver konferanse jeg er, blir jeg kontaktet av folk som har lest bloggen min. Dette er mennesker jeg ellers aldri ville fått kontakt med, sier Mortensen entusiastisk.

- Den fungerer også som en ekstra hukommelse. Som forsker er du alltid i ytterkanten av hva du kan forstå, og det er enkelt at noe glipper. Bloggen hjelper meg å dokumentere min faglige refleksjon og gjør det enkelt å lete frem tanker jeg har hatt tidligere.

Enkelte ganger gir noen ut forskning som er stjålet fra andre forskeres tankevirksomhet. Å legge tankene sine ut på nett skulle en tro ville oppmuntre uærlige sjeler til tyveri.

- Hvis noen kan lage noe bra ut fra mine ideer: Vær så god! Ofte ser man, spesielt på Internett, at ideer sprer seg som virus. Når mine faglige refleksjoner ligger i bloggen, er de datert og publisert. En kan da vise at tanken kommer et sted fra; ideene har eksistert i miljøet. Det er helt i orden.

Privat og ekshibisjonistisk

Mortensen prøver å ikke skrive for mye privat i bloggen. Men likevel skriver hun om at hun er så glad for sine svarte støvler med rosa prikker, og hva hun lager til frokost på lørdager. Hun smiler litt av dette.

- Journalister kaller meg alltid ekshibisjonistisk og mener jeg er for privat. For meg er det ikke privat å fortelle om støvlene mine altså, heller ikke hva jeg spiser til frokost.

- Jeg prøver å unngå å skrive betroelser og mine meninger om andre mennesker. Likevel kan jeg skrive om offentlige mennesker og mine meninger om bestemte arbeid eller saker. Studenter, familie og venner prøver jeg å unngå, likeså mellommenneskelige forhold.

- Jeg liker å skrive om bestemte følelser knyttet til det å undervise og om forskning, og prøver å skape en blogg som handler om jobb, forskning og kuriositeter i Volda. Jeg vil skape en stemning som gir folk en identifikasjon.

Interesse blant studentene

Mortensen er utdanningsansvarlig på Informasjonsutdanningen i Volda, og studentene lærer i disse dager om weblogger. De skal lese blogger, lære hvordan de fungerer, kommentere dem og finne interessant stoff å skrive om. Dette fører til en voldsom interesse for Mortensens blogg.

- Jeg har hørt om studenter som har hatt forspill med temaet “les Torills blogg og drikk øl”. Hvis de syns det er kjekt å diskutere hva jeg skriver i bloggen, så må de få lov til det, hvorfor skulle det være et problem?

- Studentene snakker alltid om lærerne: hvilke klær de har på seg, vanene og uvanene deres, stemmen blir imitert … Når elevene mine leser bloggen, har jeg hvertfall kontroll over hva de snakker om.

- Bloggen må sies å være en regissert utgave av meg selv. Jeg har en klar idé om hva jeg skriver og hva jeg ikke skriver.

- Lyger du i bloggen?

- Ja, svarer hun, uten å nøle. Når hun ser mitt overraskede ansiktsuttrykk, ler hun og forklarer hva hun mener.

- Jeg lyger ikke om viktige ting. En gang skrev jeg om hvor fornøyd jeg var med at livet mitt er blitt slik det er blitt. I den forbindelse skrev jeg at jeg hadde sett igjen en gammel kjæreste og skrev detaljer om barna med rødt hår og den slitne kona, og om hvordan jeg gjemte meg bak boka mi for å slippe å snakke med han.

- Dette utløste sinte kommentarer. Det ingen visste, var at dette var løgn. Det eneste som var sant, var at jeg hadde sett ekskjæresten min.

Nok prat om løgner, Mortensen vil snakke mer om blogger.

En fryd å publisere hva du vil

- Det viktige med blogger er ikke den enkelte blogg, men fenomenet. Weblogger uttrykker en fryd over å gå utenom de etablerte media, å publisere hva du vil.

- Vi ser en total endring i maktforholdet mellom bruker og organisasjon. Likevel ser vi at medieinstitusjonene prøver å definere hva en god blogg er ut fra visse kriterier.

- En blogg kan være journalistisk, men ei husmor på 32 år som vil skrive om strikking, må få lov til å skrive slik hun vil. Media burde ikke bestemme hva som er godt og hva som er dårlig.

Les mer…

Torill Mortensens blogg.

Powered by Labrador CMS