Kommer du til en liten by i Kina, finner du en sliten hovedgate med et yrende torgliv. Innimellom bodene med grønnsaker, fisk og billig elektronikk finner du oftest en Internett-café.

Her sitter Kinas ungdom oppkoblet med bredbånd og spiller spill eller chatter, akkurat som ungdom i andre land. Men det er et lukket nett de surfer på, og nettet vil snøre seg ytterligere sammen i årene som kommer.

Nettleverandørene er pålagt å føre logg over alle nettsider de formidler. Internett-kaféer som laster ned ulovlige sider kan miste lisensen. Et nasjonalt Internett-politi ble opprettet for fem år siden. Det sysselsetter mellom 30 000 og 50 000 mennesker, med avdelinger i sju hundre byer.

De gjør nyttig arbeide som å etterforske virus-angrep og økonomisk svindel på nettet, men kartlegger også bruk av nettsteder med pornografisk eller ulovlig politisk innhold. Den viktigste sensuren skjer likevel automatisk, styrt av maskiner.

Den kinesiske brannmur

Seint på 1990-tallet etablerte Kina det som er kalt Den store kinesiske brannmur. Fram til da hadde sensuren vært ganske primitiv. Det eneste som kunne blokkeres, var bestemte Internett-adresser, for eksempel www.cnn.com. Dette ble trolig gjort manuelt i routerne, en slags automatiske sentralbord i nettet.

Sensuren kunne også overlates til proxy-servere. Proxy-servere brukes for å mellomlagre nettsider som brukes ofte, slik at nettet blir mindre belastet. Proxy-servere kan imidlertid også brukes for å sile vekk uønskede nettsider.

I mange firmaer blir proxy-servere brukt for å hindre de ansatte å se porno eller laste ned ulovlig musikk, og en slik adgangskontroll har Kina innført på nasjonalt nivå.

Slik virker nettet
		Forvirret av tekniske uttrykk? Ta vårt Flash-kurs i Internett, og lær fort og gæli hvordan nettet er skrudd sammen og hva som egentlig skjer når du taster inn adressen til forskning.no! Klikk for å starte!

Fra slutten av 1990-tallet ble sensuren mer effektiv. Da sensurerte man ikke bare bestemte adresser. Proxy-serverne fikk en tøffere jobb. De søkte automatisk i nett-adressene etter bestemte nøkkelord som for eksempel "falun" i http://www.faluninfo.net, nettsiden til den forbudte religiøse bevegelsen Falun Gong.

Ble et slikt nøkkelord funnet, ble brukeren omdirigert til en annen server, som gav en lakonisk beskjed: "File not found". Det var også mulig å spore opp adressen til brukeren og stenge ham ute fra nettet for en periode.

Muren slår sprekker

Internett er i utgangspunktet et desentralisert nettverk, og derfor er total sensur vanskelig. Flere oppfinnsomme metoder har gjort det mulig for kinesere å lese forbudte nettsider. Noen nettsteder unngår fy-ordene i adressenavn og innhold, og smetter dermed gjennom sensuren.

Et eksempel: Da Kinas tidligere statsminister Zhao Ziyang døde, lå det mange kondolansemeldinger på nettet. Zhao Ziyang støttet studentenes frihetbevegelse på Den himmelske freds plass i 1989, og falt i unåde hos myndighetene. Derfor ble ikke navnet Zhao Ziyang brukt.

Meldingene fikk former som "Min venn døde sist kveld. Jeg savner ham". Andre gikk mer teknisk til verks og tok i bruk det samme våpenet som myndighetene: Proxy-serveren.

At proxy-serveren kan mellomlagre nettsider, gjør den også velegnet til å anonymisere dem. Brukeren i Kina kontakter en tilsynelatende uskyldig nettadresse som www.proxyweb.net, en tjeneste med base på Bahamas. Proxyweb formidler så kontakten videre til forbudte nettsider inne i Kina.

Hvis sensuren skulle klare å slå ned på slike omveier, måtte den granske selve innholdet på nettsidene. Dette er foreløpig en alt for stor oppgave selv for maskinene i Den kinesiske brannmur. Men det kan endre seg.

Det neste store spranget

Kina har gjennomført moderniseringer i flere skippertak. Det første ble startet av Mao Zedong i 1958, kjent som Det store spranget. 20 år seinere gjennomførte Deng Xiaoping "de fire moderniseringene".

Det som nå skjer med Kinas Internett, kan med rette kalles Den femte moderniseringen, eller Det store spranget inn i kyber-rommet.

De vestlige firmaene Cisco, Juniper og Alcatel har fått gigantkontrakter for å bygge det som kalles Kinas neste-generasjons Internett, CN2. Landsbygda skal kables med optisk fiber, men det nye nettet blir like sentralisert som det gamle.

Ytterst ligger randsonen, et fiberoptisk nett med mange små routere som betjener landsbyer og småbyer. Routerne i randsonen er koblet opp mot 200 større kinesiske bysentra delt inn i fire regioner.

Herfra ledes så trafikken inn til kjerne-routerne, som ligger i byer som Beijing, Shanghai og Chengdu. Store deler av den lokal trafikken vil måtte passere gjennom disse kjerne-routerne. Og teknologien kommer blant annet fra den solrike silisiumdalen øst for San Fransisco i frihetens hjemland USA.

Sensur til salgs?

Kritiske røster i USA hevder at firmaet Cisco løper de kinesiske myndighetenes ærend. I boka "Losing the New China: A Story of American Commerce, Desire and Betrayal" hevder journalisten Ethan Gutman at Cisco har modifisert utstyr og programvare for å gjøre dem bedre egnet til sensur. Cisco hevder på sin side at teknologien er den samme som brukes i USA og resten av verden.

Og kanskje trengs ingen modifisering. Sensurmetodene er teknisk sett de samme som store vestlige internettleverandører som American Online bruker for å skjerme sine brukere mot virus, rasisme og porno.

Kultur-revolusjon?

Hvis det nye kinesiske Internettet CN2 er Den femte moderniseringen, kan resultatet bli Den andre kulturrevolusjonen. Men denne gangen kan revolusjonen komme nedenfra.

De kinesiske lederne står overfor et stort dilemma når nettet spinnes ut til hver minste landsby. Skal nettet fungere som en økonomisk katalysator, må det være effektivt. Og et effektivt nett må fungere på nettets premisser, det vil si desentralisert. Skal alt granskes sentralt, vil selv de kraftigste routere knele og lage kork i trafikken.

På den annen side vil Kinas nye nettverk få sin egen dynamikk. Som i alle store, kompliserte systemer vil økt kvantitet kunne gi kvantesprang av endret kvalitet. Det er umulig å forutsi hva Kinas nye Internett vil bety for politisk og kulturell utvikling i verdens mest folkerike stat.

Allerede i dag har framtidsrettede kommuner tatt i bruk nettet til lokal informasjon og diskusjon. Brukerne får lufte frustrasjoner og ideer i diskusjonsgrupper med lokalmyndighetenes velsignelse.

Slike sikkerhetventiler kan utvikle seg til kanaler for et trykk nedenfra, et trykk som i siste instans kan få topplokket til å sprette for sentralmakten.

Kilde: "The Net Effect". Artikkel av Steven Cherry i juni-utgaven av IEEE Spectrum. IEEE er en interesseorganisasjon for elektronikk-ingeniører.