Raskere og billigere tvisteløsninger er resultatet dersom konfliktløsning på internett blir flittigere brukt.

Det mener Susan Schiavetta, som har skrevet doktoravhandling om konfliktløsning på nett og hva som kan gjøres for å bedre dagens system.

Krangel om domenenavn og handel med varer over Internett er blant de hyppigste årsakene til at elektronisk konfliktløsning eller såkalt Electronic Alternative Dispute Resolution (e-ADR) stadig oftere benyttes.

Utenfor internett

Schiavetta mener at e-ADR med fordel også kan brukes for tvister som ikke har noe med internett å gjøre.

- Elektronisk konfliktløsning skaper ikke mer rettferdighet enn tvisteløsning i ordinære domstoler, men gir bedre tilgang til tvisteløsning for de som ikke har mulighet til å bruke domstolen, sier Schiavetta til forskning.no.

Hun mener at det i mange tilfeller vil bli for dyrt å dra til et annet land for å løse en konflikt om for eksempel et domenenavn.

- Men når man kan løse slike tvister over internett, sparer man både tid og penger.

- Dessuten har man ofte bedre tilgang på dokumentasjon fra konfliktløsningsprosessen enn i vanlig tvistesaker, siden all kommunikasjon og dokumenter normalt er skriftlig, og lagres på sakens webplatform, sier Schiavetta.

Hun disputerte ved Institutt for rettsinformatikk, UiO, med avhandlingen Electronic Alternative Dispute Resolution - Increasing Access To Justice Via Procedural Protections i siste halvdel av oktober.

Cyberokkupasjon

I dag er cybersquatting, oppkjøp av domenenavn eller cyberokkupasjon blant de sakene som oftest blir løst med elektronisk tvisteløsning.

Cybersquatting vil si at en person registrerer eller bruker et domenenavn tilknyttet et kjent varemerke eller en kjent person.

Cybersquatteren vil senere prøve å tilby domenenavnet til en høy pris til personen eller selskapet som eier varemerket.

Både Kevin Spacey og Julia Roberts har gått til sak for å få rett til å eie henholdsvis Kevinspacey.com og juliaroberts.com. Kevin Spacey tapte sin sak, mens Julia Roberts vant.

Mangler internasjonalt regelverk

Schiavetta mener at e-ADR kan og bør brukes mer omfattende enn det gjøres i dag, men for at det skal skje, må bedre regulering og internasjonale lover komme på plass innenfor dette området.

Schiavetta mener videre at nettmeklerne kan øke sin egen troverdighet ved å tilby brukerne nødvendig rettsikkerhet.

I dag er den prosedyremessige beskyttelsen for dårlig i det selvregulerte systemet, mener Schiavetta, som i dag jobber som kontraktsjef for Nera Networks i Bergen.

- I domstolen har vi mange rettigheter som beskytter de involverte i en sak. I elektronisk konfliktløsning må vi få reguleringer på plass som sikrer forbrukerne mot urettferdig behandling. Her har blant annet EU en jobb å gjøre, slike lover må innføres på et internasjonalt nivå, sier Schiavetta.

Hun ser også for seg at konfliktløsning via videokonferanser blir mer vanlig i fremtiden. I dag er e-ADR primært basert på tekst, men videomegling forutsetter at bredbåndsutbygning skyter fart i flere land.

I Norge er det ikke mange som tilbyr prosedyre som online voldgift og mekling. For eksempel blir mange domenetvister løst i Domeneklagenemda.

I Nederland er Juripax den ledende nettmegleren, mens The Mediation Room er utviklet i Storbritannia men er brukt i hele verden. Odrindia er Indias første nettside for konfliktløsning.

Cybersettle er, ifølge deres egne nettsider, verdens største tvisteløser på Internett. De har utviklet en digital løsningsmetode som er beskyttet med eget patentnummer.

Blant annet bruker New York City Cybersettle for å løse konflikter som har med klager rettet mot skoler, veier og eiendom.

Nettmekling om nettyrtringer

Schiavetta viser til Personvernkommisjonen sitt forslag om å opprette et organ som kan ”respondere på og løse ulike konflikter i samband med nettytringer” som et annet eksempel på hvordan nettmekling kan brukes.

Aktuelle saker kan være mobbing av barn og ungdom på nettet. I Personverkommisjonens rapport, Medier og personvern (pdf-fil) hevdes det at alderen til de involverte, tregheten i rettsapparatet og økonomisk risiko for den krenkede er noen av grunnene til at slike nettkonflikter bør løses i et eget organ, og ikke i rettsapparatet.

Dette organet, dersom det vedtas, skal ta for seg ytringer som ikke faller inn under ansvarsområdet til Datatilsynet eller Pressens faglige utvalg.