Vi ser en økning i partienes bruk av eksterne politiske konsulenter, reklamebyråer og kommunikasjonsrådgivere, samtidig som partiapparatene profesjonaliseres og mediene blir viktigere.
Med introduksjonen av ny medieteknologi og sosiale medier hevdes det at den norske valgkampen nærmer seg den amerikanske modellen. Rune Karlsen fra Institutt for samfunnsforskning mener dette er en overforenkling.
Karlsen disputerte nylig med sin doktoravhandling om ny medieteknologi og norske valgkamper.
Ny og annerledes – ikke amerikansk
- Jeg mener ikke at norsk valgkamp ikke blir påvirket av utenlandsk og amerikansk valgkamp, for det blir den. Men en enkel forestilling om at valgkampen amerikaniseres tilslører hvordan ny medieteknologi tilpasses og formes i møte med nasjonale valgkampkontekster.
- Når nye medier tas i bruk i Norge møter den en norsk valgkampvirkelighet, og i det møtet oppstår det noe annet og noe nytt, sier Karlsen.
Parti eller person?
I amerikanske valgkamper bygger kandidatene opp personlige organisasjoner, der eksterne, profesjonelle rådgivere spiller en viktig rolle.
- I Norge finnes det ikke slike eksterne eksperter. I den grad ekspertisen finnes er den integrert i partiorganisasjonen, og anses som en del av partiet, sier Karlsen.
Han påpeker at partiene er viktigere enn kandidatene i den norske valgkampen.
Profesjonaliseringen av politikken har dermed foregått på en annen måte i Norge, og i stor grad er de nye ekspertene blitt integrert i partiapparatene.
Skreddersydd valgkamp?
Forskjellen mellom kringkasting og skreddersydde budskap er også viktig.
- Det påstås at begge de to store partiene i USA har databaser med personopplysninger om 100 til 150 millioner velgere.
- Dermed kan de sende skreddersydde budskap direkte til den enkelte velger, for eksempel via vanlig post eller e-post, og disse databasene kan benyttes av frivillige når de ringer eller er på husbesøk, forteller Karlsen.
Den norske personvernlovgivningen gjør slik markedsføring nær sagt umulig.
Karlsen mener dette kan være en viktig forklaring på hvorfor norske partier i liten grad skreddersyr valgkampbudskapet til ulike velgergrupper.