Kvinnene har for lengst gjort sitt inntog i akademia og høyere utdanning, og blant andelen studenter som fullfører høyere utdanning ser vi nå et flertall kvinner.

På doktorgradsnivå er det også en jevn kjønnsfordeling, viser nye tall for Norden fra undersøkelsen SheFigures fra EU-kommisjonen.

I de nordiske landene i 2016 fullførte omtrent like mange kvinner som menn en doktorgrad. Men på professornivå er situasjonen en annen. Her utgjør kvinner omtrent en fjerdedel av professorene.

Hvor blir det av kvinnene på toppen av akademia i Norden?

Danmark henger etter

Et viktig spørsmål er hva som kjennetegner situasjonen og endringer på professornivå, og hvordan endringene varierer mellom land og fagområder.

Andelen kvinnelige professorer øker jevnt i hele Norden:

• Finland har høyest kvinneandel med 29 prosent kvinnelige professorer, men forskjellene i Norden har blitt mindre med tiden
• I Norge, Sverige og Island har det vært en jevn og positiv utvikling i kvinneandelen – med henholdsvis 28, 26 og 25 prosent kvinneandel blant professorene
• Danmark har en klart svakere kvinneandel på professornivå med 21 prosent, og ligger under EU-gjennomsnittet på 24 prosent

Tregere innen naturvitenskap og teknologi

Mari Teigen forsker på kjønnsbalanse i akademia, og leder for NORDICORE – nordisk Centre of Excellence for forskning på kjønnsbalanse i akademia.

Hun framhever at økningen i andelen kvinner i professorstillinger i Norden er størst i humaniora og samfunnsvitenskap, når vi ser på de siste tallene fra 2016.

Finland kommer derimot ikke like godt ut når vi bryter tallene ned på fagnivå.

– Der hvor utfordringene er størst, i naturvitenskap og ingeniør og teknologi (MAT-NAT), har utviklingen gått raskere i Norge, Sverige og Danmark enn i Finland, sier Teigen.

Selv om grafene peker oppover innen MAT-NAT-fagene i Norge, er det fortsatt en vei å gå.

– Innen naturvitenskap er det i Norge litt over 16 prosent kvinnelige professorer. Innenfor ingeniør- og teknologi-fagene er tallene enda lavere, med litt over 11 prosent kvinneandel blant professorene, sier hun.

Kjønnsbalansert på doktorgradsnivå

Teigen påpeker at rekrutteringsgrunnlaget er der – det er god kjønnsbalanse blant doktorgradsstillingene, men kvinnene faller fra på vei mot toppstillingene.

– De norske tallene viser at det har vært kjønnsbalanse blant de som fullfører doktorgraden i mer enn ti år. I mange fag er det med andre ord omtrent like mange kvinner som menn på startstreken til en forskerkarriere, sier Teigen.

– At utviklingen ikke har gått raskere skyldes et samspill av flere faktorer, det er for eksempel både kjønnsforskjeller i frafall, karriereprogresjon og i publiseringsaktivitet, fortsetter hun.

Dette er altså ikke en konsekvens av at færre kvinner har tatt en doktorgrad tidligere – og at dette vil utjevne seg med tiden nå som det finnes flere kvinnelige kandidater?

– Hvorvidt vedvarende mannsdominans på professornivå vil endre seg i løpet av de nærmeste årene er det vanskelig å gi noe klart svar på. På den ene siden ser vi en svært positiv utvikling innenfor noen fagområder, som for eksempel i medisin. Mens utviklingen er særlig treg innenfor andre områder.

– En grunn til dette er at det er lav turn-over i faste vitenskapelige stillinger, de færreste slutter før pensjonsalderen krever det. Her skiller akademia seg fra andre sektorer, sier Teigen.