En stor bølge av glupske målerlarver ruller over Europa hvert tiår, fra sørøst og opp mot Skandinavias atlanterhavskyst – og etterlater store skader på løvskogen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Liten høstmåler (Operophtera brumata). Her ser vi den flyvedyktige hannen. (Foto: Arne C. Nilssen, TMU)
Hvert tiende år ankommer horder av storetere, som knasker seg vei gjennom løvverket. Men de jevnlige invasjonene av målerlarver er ikke begrenset til Skandinavia – de er del av en diger bølge som sveiper over det europeiske kontinentet.
Etter en ferd på over 3000 kilometer fra sørøst til nordvest ender larvebølgen opp ved atlanterhavskysten.
Angrep over flere år
Selv om det tar et tiår mellom hvert larveangrep, rammer det desto hardere når det først skjer. Invasjonen i de nordiske landene varer ofte i flere år og går ut over en rekke trearter, og vegetasjonen slipper heller ikke billig unna.
Eldre fjellbjørk dør ut, og noen ganger forsvinner hele bjørkeskogen i området. Lenger sør og øst rammes eik og frukttrær av dårlig tilvekst. Og det blir små fruktavlinger.
Forskerne har lenge visst at utbruddene av målerlarver skjer omtrent samtidig i Skandinavia. Men nye funn viser at invasjonen foregår i mye større skala enn de tidligere var klar over.
Larven av liten høstmåler. Det er disse som spiser opp bladene og ødelegger skogen. (Foto: Arne C. Nilssen, TMU)
Kjempebølge av larver
En gruppe av 22 forskere fra 17 europeiske land, ledet av Sveriges landbruksuniversitet, Uppsala universitet og Universitetet i Tromsø, har undersøkt spredningen av den lille høstmålerlarven (Operophtera brumata).
Forskerne samlet inn informasjon om målerutbrudd i perioden 1949-2009 fra hele Europa.
Dataene viser at larvene er del av en stor bølge som flytter seg over Europa fra sørøst mot nordvest.
“Denne innsikten i bølgene av utbrudd kan gi oss bedre prognoser om hvor og når en invasjon kan forventes. Slik informasjon vil være gunstig for skogsproduksjon og fruktdyrking,” sier leder av undersøkelsen, professor Olle Tenow ved Sveriges landbruksuniversitet.
En hunn av arten liten høstmåler. Hunnen kan ikke fly, men kryper opp og ned trestammer. (Foto: Arne C. Nilssen, TMU)
Mystisk opphav og fart
Generelt beveget larvebølgen seg over kontinentet i samme retning – øst-sørøst mot vest-nordvest – over en avstand på 3135 kilometer. Samtidig som en bølge nådde fram til Atlanterhavet etter 9-10 år, startet den neste opp i sørøst-Europa. Men hvorfor målerlarvene legger ut på denne europaturen i første omgang vet vi like lite om.
Enda mer mystisk er farten de holder underveis. Til tross for at de fleste målerlarver ikke er gode på lengre forflytting, er bølgens gjennomsnittlige hastighet på 330 kilometer per år.
Så selv om vi nå vet hvor de begynner og hvor de ender opp, er vi fortsatt like kloke når det gjelder hvorfor og hvordan.
