Anne Sverdrup-Thygeson kommer med ny oppslagsbok om norske insekter. - Insekter er vakre, morsomme og ikke minst avgjørende for våre liv, sier hun.
Anne Sverdrup-Thygeson kommer med ny oppslagsbok om norske insekter. - Insekter er vakre, morsomme og ikke minst avgjørende for våre liv, sier hun.

Blind bille holder maur som slaver med narkotisk stoff

– Evolusjon drives ikke av nestekjærlighet, sier forfatter og bevaringsbiolog Anne Sverdrup-Thygeson.

Anne Sverdrup-Thygeson er en av ytterst få norske forfattere som har fått en bok inn på Sunday Times` bestselgerliste.

I sommer kommer hun med en ny, en samlebok over de 19 700 insektene i Norge.

- Vi har floraer, fuglebøker og sommerfuglbøker i mengder, mens det faktisk ikke har vært mulig å finne en bok om alle insektene her til lands. Så jeg laget en.

- Insekter er morsomme, vakre og viktige, og helt avgjørende for våre liv, sier hun.

Det er blitt en bruksbok som du kan lese fra perm til perm, eller slå opp i hvis du finner et lite krek og vil lære mer om nettopp den insektgruppen.

- Lodne humler, insektenes panda

- Mange har svært lite kunnskap om insekter, særlig om vi beveger oss bortenfor de trivelige, lodne humlene, insektenes svar på pandaen, og en håndfull pene dagsommerfugler, sier hun.

Folk flest vet lite om alle de andre spennende insektene våre; biller, børstehaler, øyenstikkere og veps, og alle de øvrige.

- Derfor ville jeg beskrive hele bredden i denne fascinerende artsgruppen. Samtidig har jeg brukt mye tid på å finne fram til typiske insekter mange ser og lurer på og spør om, sier hun.

Boken har bilder og beskrivelser som hjelper leserne å kjenne igjen insekter de har sett og finne ut hvilken gruppe det tilhører.

Vokste opp utendørs om sommeren

Hun har prøvd å få til et kompromiss mellom å gi en oversikt over de 23 norske insekt-ordenene og samtidig løfte fram noen insektarter vi ofte ser.

- Hvorfor ble du så glad i insekter?

Internasjonalt ettertraktet forsker

Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi ved NMBU, og vitenskapelig rådgiver i NINA. Hun er fast inventar i NRKs radioprogrammer Ekko og Abels tårn. Hun har vunnet formidlingspriser og gitt ut en rekke bøker for voksne og barn. Hun har deltatt på TV og radio i Storbritannia, USA og New Zealand.

Insektenes planet fra 2018, ble nominert til Brageprisen, en internasjonal bestselger og kom på Sunday Times´ bestselgerliste. Øvrig utgitte bøker:

Insektenes hemmeligheter, 2019

På naturens skuldre, 2020

Dovendyret og sommerfuglen, 2020.

Insekter i Norge, 2021.

(Kilde: Anne Sverdrup-Thygesons hjemmeside på NMBU)

- Hvorfor er ikke alle interessert i dem? De har et fascinerende samspill seg imellom, og med planter og dyr, svarer hun.

Hun sier at mange er truet, men vi mennesker er avhengig av dem og den jobben de gjør med pollinering, resirkulering av næringsstoffer og opprydding i naturen.

- De er også en vesentlig del av maten til fugl og fisk, sier hun.

Som barn var hun mye ute i naturen. Insektene var under, rundt og over henne.

- Mesteparten av sommeren var vi ute hele tiden, bortsatt fra når vi sov. På en enkel, liten hytte der vi gjorde alt ute, spiste, badet, kløyvde ved og leste, forteller hun.

Samspill mellom detaljer og helhet fascinerer

Men det var historie hun studerte først.

- Historie og biologi har det til felles at det er et samspill mellom detaljer og helhetsbildet, som fascinerer meg, sier hun.

Etter hvert ble det biologi, og nå er hun bevaringsbiolog ved NMBU og forsker på skog og insektenes rolle der.

- Det er mange rare samspill og koblinger mellom ulike insekter, sier Sverdrup-Thygeson.

Flere biller lever for eksempel i en symbiose med maur.

Blind køllebille holder maur som slaver

- Et eksempel på en maurtilknyttet bille er blind køllebille, som er funnet flere steder på Østlandet. Den blir båret, beskyttet og matet av maur.

Man kan jo undre på hvorfor mauren gidder å bære på en tung bille. Men etter hvert fant forskerne svar:

En blind køllebille som blir passet på av en maur.
En blind køllebille som blir passet på av en maur.

- Billen har spesielle kjertler som produserer et kjemisk stoff som endrer maurenes adferd, slik at de ikke angriper billen, forteller hun.

Tvert imot prioriterer maurene å redde den blinde billen framfor egne unger om de blir forstyrret – selv om billen også spiser maurenes egg og unger inne i maurtua.

- Antagelig fungerer dette stoffet som et vanedannende stoff, en slags narkotikum, der maurene blir hekta og stadig må bort til billen for å få mer, sier hun.

Den blinde billens måte å overleve på, virker unektelig kynisk.

- Evolusjon drives ikke av nestekjærlighet, sier Sverdrup-Thygeson tørt.

- Insekter finnes ikke fordi vi skal synes de er nusselige

- Men mange har et anstrengt forhold til enkelte insekter, som veps, mygg og sølvkre? Boligeiere går til rettssak og krever erstatning når de ser sølvkre på badet.

- Det er ikke slik at naturen er skapt for oss, eller at insekter finnes fordi vi skal synes sommerfugler eller humler er nusselige, sier hun litt strengt.

En av fem insekter i Norge kan være truet

Insekter utgjør nesten halvparten av alle beskrevne norske arter.

Det er 23 norske insektordener. Dette er døgnfluer, øyenstikkere, saksedyr, kakerlakker, lus, lopper, biller, vårfluer sommerfugler og veps for å nevne noen.

En femtedel av insektene er på den norske rødlisten. Det betyr at de kan være i fare for å bli utryddet.

- Vi er så heldige at vi får leve på denne flekken og være en del av naturen og dens samspill.

Det gir oss et stort ansvar for å ta vare på naturen og samspillet insektene er en viktig bestanddel i, mener hun.

- I stedet har vår framferd store negative effekter for mange av artene vi deler kloden med, sier hun.

Hun mener vi har et ansvar for å kjenne artene vi deler planeten med.

Derfor vil hun bidra til å få ut mer kunnskap til flere, om at mye av det vi gjør med naturen, har konsekvenser for mange andre arter.

Moderne skogdrift ødelegger mye

Hun er kjent for å være Norges fremste fremsnakker av insekter. Men nøler litt med å velge et yndlingsinsekt.

- Det må nok bli noen av billene jeg primært forsker på. Biller er en stor orden og mange av dem lever i døde trær, som er et viktig levested i skogen, sier hun.

Skogdrift ødelegger mye, mener hun.

- Moderne skogdrift med omfattende snauhogst og langt lavere andel gamle og døde trær enn i naturskogen, gjør at mange insekter mister mat og bolig.

Mange biller er brune eller svarte. Men lindepraktbillen har reneste festskruden med sin blå, grønne og gule drakt.
Mange biller er brune eller svarte. Men lindepraktbillen har reneste festskruden med sin blå, grønne og gule drakt.

Døde trær er et eldorado for 1/3 av norske insekter

En naturlig skog hvor trær dør og blir stående eller faller ned på bakken, er et eldorado for mange insekter. De bor inne i de døde trærne og bryter ned veden til næringsemner igjen.

Døde, gamle trær gir livsrom for det brune næringsnettet, forklarer hun. Sopp, bakterier og insekter som sørger for å lage jord av døde planter og dyr.

Når grana dør, må noen bryte den ned, slik at nytt liv kan bygges opp.

- Billene plukker den fra hverandre og bryter den ned til nitrogen, karbon og fosfor, som igjen blir til næring for nye spirer, sier hun.

Når vi tar ut tømmeret for å lage papir og bygningsmaterialer, bryter vi denne prosessen.

- Derfor er både skogvern og tilstrekkelig miljøhensyn der vi driver skogbruk, viktig for å begrense de negative effektene, mener hun.

- Skogen trenger ikke oss til å strigle den

Sverdrup-Thygeson er bekymret for at vi har så lite urskog igjen i Norge. Bare et par-tre prosent er igjen av den urørte skogen.

- Men det ser jo rotete ut med skog som ikke er ryddet for døde trær?

- Mange tenker kanskje det fordi de ikke vet at døde trær er et vesentlig livsmiljø for arter. Vi ser gjerne på forråtnelse, nedbryting og råte som noe ekkelt, at det lukter vondt og er trist. Men det er en del av livshjulet. Død natur må brytes ned for å gi nytt liv, understreker hun.

- I døde trær er det et yrende liv. 60 prosent av alle norske arter lever i skogen, og en tredel av dem igjen, lever i døde trær, forteller hun.

Hun mener vi mennesker har et for sterkt behov for å rydde i naturen.

- Selvsagt skal vi drive skogbruk og høste av skogens fornybare ressurser. Men vi må huske at skogen ikke trenger hogst, den klarer seg helt fint uten oss til å strigle den.

Rydde-estetikken vår har gått for langt

Hun mener det står altfor lite i media om skogen som et rikt og variert økosystem - ikke bare som et sted for å dyrke tømmer.

- At vi rydder og fjerner døde trær og greiner, er en utfordring for artsmangfoldet og alle artene som lever der. Billegangene i døde, hule trær er naturlige biehoteller, sier hun.

Mange andre arter, blant annet flere av våre villbier, bruker disse hulrommene i neste omgang.

Uten slike hulrom strever villbiene med å finne et sted der ungene kan vokse opp.

Hun kaller behovet vårt for å rydde, for ryddighets-estetikk. Den har gått for langt i mange hager også, mener hun.

- La nå litt av plenen bli blomstereng, og se ikke på løvetann som ugress, men la den stå om våren før de andre blomstene kommer. Det er nyttig mat for pollinerende insekter.

Veps er viktige til pollinering

Mange lurer på hvilken funksjon veps har i naturen, særlig de som kan stikke oss på sensommeren. Men den slags kritikk biter ikke på insektforskeren.

- Sosiale stikkeveps er ikke hårete som biene, men til gjengjeld er de tallrike, og det gjør at de likevel spiller en rolle i pollinering.

- Mange av insektene i vepseordenen er viktige rovdyr, sier Sverdrup-Thygeson.

Veps er langt mer enn den avlange, gule og svartstripete som kan stikke. Det er en hel insektorden. Hele 15 ulike familier av veps er nevnt i boken. Visste du forresten at maur hører til i vepse-ordenen?

Veps lager barnerom av papir

Hun synes stikkeveps er fascinerende, og påpeker at de laget papir lenge før oss.

- Sosiale stikkeveps bygger «barnerommene» av papir som de lager av tremasse fra døde trær og eget spytt. De lager sitt ballformede hjem med flere horisontale etasjer, opptil åtte, og kler det ytterst med et tynt papirdekke.

Ulikt byggemateriale gir fine mønstre i ulike sjatteringer av grått. Noen ganger kan det gli over i rødlige toner, om en av arbeiderne fant det for godt å gnage litt på en gammel låvevegg.

Om du ser små striper på hagemøbler av ubehandlet treverk, kan det være spor etter disse vepsenes gnaging.

- Stikkevepsene bruker aldri et vepsebol på nytt, så når sesongen er over, kan du trygt fjerne det, sier hun beroligende.

Sosial stikkeveps skiller seg fra tam-bier, altså honningbien, ved at de ikke lagrer mat i bolet og de kan heller ikke produsere voks.

Darwin-vepsen spiser av verten til den dør

En annen fascinerende veps vi kan lese om i boken, er Darwinvepsen. Den er en parasitt som spiser verten sin innenfra.

Hunnen legger ofte egg i eller på et annet insekt eller en edderkopp. Darwinveps-larven spiser av verten til denne dør.

Noen darwinvepser legger egg i insektlarver som gnager ganger inne i døde trær.

Da tasser hunnen forsiktig rundt på vedoverflaten og lukter og lytter etter et bytte av riktig slag.

Når hun finner en larve, kan hun bore den lange eggleggings-brodden gjennom flere centimeter med hard ved.

Skyter rumpetroll med munnen

Om du synes øyenstikkere ser skumle ut, så er de helt ufarlige for mennesker.

Øyenstikkere er riktignok dyktige rovdyr. De er sterke flygere, og kan dukke opp så langt til havs som på oljeplattformer.

Unge øyenstikkere har en fangstmaske midt i fjeset, en munn montert ytterst på et sammenfellbart skaft. Skaftet skytes ut på brøkdelen av et sekund og hogger tak i rumpetroll og andre smådyr i vannet.

Øyenstikkere lager paringshjul

Har du forresten sett to øyenstikkere som ser ut som de er vokst sammen? Det er øyenstikkere som parer seg.

Hannens kjønnsåpning er langt unna paringsorganet. Derfor må han bøye bakkroppen under seg for å overføre spermier fra kjønnsorganet til paringsorganet

Øyenstikkere av typen kystvannymfe som har dannet et paringshjul.
Øyenstikkere av typen kystvannymfe som har dannet et paringshjul.

Så griper hannen hunnen over nakken, og slik flyr de rundt. Etter hvert setter de seg i vegetasjonen. Hunnen bøyer sin bakkropp opp til hannens paringsorgan, og spermiene overføres.

- Denne hjerteformede posisjonen kalles et paringshjul, forteller Sverdrup-Thygeson.

Ofte fortsetter hannen å holde hunnen fast over nakken til eggene er lagt, for å hindre at hun parer seg med andre.

Dette er bare en av mange fascinerende fortellinger om insekter i boken.

Mygg er viktig føde for fugl og fisk

Boken Insekter i Norge kom ut i juli på Kagge Forlag
Boken Insekter i Norge kom ut i juli på Kagge Forlag

Om vi synes det er for mye mygg rundt oss når vi skal fiske, kan det kanskje hjelpe å tenke på at mygg er viktig mat for både fugler og fisk.

- Steinfluer og andre vannlevende insekter er viktig føde for fisk. Mange fluer bidrar også i pollinering. Noen fluebarn, som blomsterfluelarvene, er dessuten noen råskinn til å spise bladlus, sier hun.

En britisk studie viste at blomsterfluelarver fortærer mer enn 6 000 tonn bladlus hver sommer, bare i Storbritannia.

Artsrik natur er mer robust

Hun mener vi må innse at en artsrik og intakt natur er mer robust og takler endringer - som klimaendringene - bedre enn en forringet natur med redusert artsmangfold.

- Vi mennesker er avhengig av alle naturgodene artsmangfoldet står for. Enten det er frukt og bær som et resultat av pollinering, resirkulering av næring, rensing av vann.

- Eller rett og slett inspirasjon og gode naturopplevelser, avslutter Anne Sverdrup-Thygeson.

Referanse:

Anne Sverdrup-Thygeson: Insekter i Norge. Bok, Kagge forlag, juli, 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS