De alvorlige truslene mot bier og humler kan skade det biologiske mangfoldet. Truslene er mangefasetterte og omfatter alt fra klimaendringer og invaderende arter til utbygging, asfaltlegging, færre blomsterenger, moderne jordbruk og utstrakt bruk av plantevernmidler.

– Plantevernmidlene er ikke synderen alene, men kombinasjonen av disse og alle de andre truslene kan føre til færre bier og humler, advarer stipendiat Julie Sørli Paus-Knudsen på Institutt for biovitenskap ved UiO.

Plantevernmidler, som brukes for å beskytte planter mot sykdommer og angrep, kan deles opp i en rekke grupper, deriblant fungisider som beskytter mot sopp, herbisider som benyttes mot ugress og insektisider som brukes til å bekjempe skadelige insekter.

• Les også denne saken i Apollon: Svekket livsgrunnlag for fossekall og røye

I begynnelsen av dette årtusenet ble den nye gruppen med insektmidler neonikotinoider godkjent i Europa. Forklaringen var at insekter etter hvert hadde blitt immune mot de klassiske insektmidlene. De nye insektmidlene er også mindre skadelige for virveldyr, slike som oss mennesker.

Bare et tiår senere, i 2013, innførte EU et midlertidig forbud mot tre ulike typer neonikotinoider. Fem år senere har EU likevel ikke tatt den endelige beslutningen om å forby disse. Store deler av verden, som i Afrika og Latin-Amerika, har fortsatt ingen planer om noe forbud.

Nervegift

I doktorgraden skal Julie Sørli Paus-Knudsen undersøke hvordan det ene av disse tre insektmidlene kan skade bier og humler og påvirke pollineringen.

Insektmiddelet hun undersøker, er en spesiell nervegift som er designet for å drepe skadeinsekter i åkrer og drivhus og på nyplantete grantrær. Når nervegiften pensles på frøene, vil giften når frøet spirer, spres videre til alle cellene i planten, og da snakker vi om alt fra stengelen og bladene og helt inn i blomsten med pollen og nektar og det hele.

• Les også denne saken i Apollon: Spretthaler – verdens eldste landlevende dyr: Hva skjer når de blir stressa?

Hvis dosen er lav nok og biene og humlene overlever, kan nervegiften føre til en rekke uheldige skader i den delen av hjernen der hukommelsen og læringssenteret sitter.

– Da sanker de mindre mat, samtidig som de ikke klarer å passe bolet like bra. Hvis konsentrasjonen av nervegiften blir for stor, får insektene spasmer og dør. Testingen skjer i humlebol på Blindern.

Alvorlige konsekvenser

Insektgiften kan føre til alvorlige, økologiske konsekvenser. Det gjelder spesielt for de biene som ikke lever i et samfunn.

– Hos de fleste artene er det bare ett eneste individ som sanker inn mat til alle larvene sine. En slik bie har ikke backup hvis noe går galt.

Insektgiften er også uheldig for større samfunn og kan føre til færre avkom, mindre matlyst, lavere produksjon av dronninger, færre nye kolonier og høyere dødelighet blant larvene.

• Les også denne saken i Apollon: Denne gangen er vi meteoren

– Hvis hver humlearbeider trenger 40 prosent mer tid på å samle inn nektar til larvene, blir det mindre mat for humlesamfunnet. Hvis matsankerne kommer tilbake med for lite mat, må de som egentlig skulle ta seg av larvene, dra ut og sanke mat.

Hver blomst har sin helt spesielle form. Noen blomster er åpne, i andre må insektene grave dypt for å finne nektar.

– Det er fantastisk å se hvor effektive humler kan være. Første gang de kommer til en ny blomst, kan de være veldig klønete. Neste gang går det mye fortere, såfremt de ikke er skadet av insektgiften, forteller Julie Sørli Paus-Knudsen.

Hjerneskade

Forskerne har også observert at forgiftete humler som lander på ryggen, ikke klarer å snu seg opp igjen, fordi nervesystemet er blitt for dårlig.

– En humle må hele tiden lære seg hvor de beste blomstene og de beste blomsterengene er. Noen blomster er best å besøke om morgenen, andre er best å stikke innom om kvelden. Noen blomster er best om våren, mens andre er best å besøke senere på sommeren, forteller forsker Anders Nielsen på Institutt for biovitenskap.

Hvis hukommelsessenteret og læringsevnen blir tuklet med, er det ikke sikkert humlen husker hvor de mest næringsrike blomstene er og når på dagen det er lurest å sanke inn nektar.

I dag dyrker en del bønder en bestemt type kløver til dyrefôr. Denne blomsten er så dyp at bare langtungete humler rekker ned til godsakene.

– Mørk jordhumle er den vanligste humlen vår. Dessverre har den ikke lang nok tunge. For å få tak i nektaren, biter den hull i siden på blomsten og suger til seg nektaren uten å få med seg pollen på ferden.

Det er uheldig. Blomsterplantene er helt avhengige av bier og humler og andre pollinerende insekter. Det er nettopp disse insektene som sørger for at pollen spres fra plante til plante. I jakten på blomsternektar festes pollen i «pelsen» deres. Så blir pollenet fraktet til neste blomst.

– Hvis pollinatorene forsvinner, er det mye som ikke lar seg dyrke. Siden 1961 har den norske landsbruksnæringen satset på stadig flere planter som trenger pollinatorer.

Det er derfor ekstra uheldig at bie- og humlebestanden går ned og at de gjenværende pollinatorene blir svekket av nervegift. Det gjør det ikke lettere når biene og humlene blir angrepet av parasitter. Parasittene er ikke akkurat små.

– Tenk deg at du har åtte blodsugende parasitter på størrelse med melkekartonger på deg. Klart du blir sliten hvis du allerede er svekket på forhånd, advarer Anders Nielsen.

Bakteriekaos

Forskningsgruppen hans har nylig funnet sammenhengen mellom insektgift og bakteriefloraen i humletarmen.

Det har allerede lenge vært kjent at det er sammenheng hos mennesker mellom tarmens bakterieinnhold og immunforsvaret. De har nå undersøkt om insektgiften endrer bakteriefloraen i humletarmen.

– Selv små doser insektgift endret fordelingen av tarmbakteriene. En bakterieart begynte å dominere, og det er grunn til å tro at bakteriene i tarmen til biene påvirker immunforsvaret deres, forteller Anders Nielsen.

Denne saken ble først publisert i Apollon.