Annonse

Tett på flåtten

En skrekkfilm på tre minutter viser i ubehagelig detalj hvordan flåtten biter seg fast i deg.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Vitenskapelig nysgjerrighet har brakt oss nærmere innpå flåtten enn vi kanskje skulle foretrekke. 

Forskere har brukt videokamera med kraftig zoom og høy oppløsning for å finne ut nøyaktig hvordan flåttarten Ixodes ricinus biter seg fast i intetanende verter.

Tredelt munn

Munnen hos flåtten er delt inn i tre deler. Midtdelen, hypostomen, er lang og sverd-aktig, med bakoverbøyde tagger langs kantene.

Det er gjennom hypostomen flåtten utveksler blod og spytt.

Oppå hypostomen ligger et par chelicerae, lange staver med kroker i enden. Disse er teleskopiske, og kan strekke seg litt lenger enn hypostomen, eller trekke seg inn til halve lengden. De kan også svinge ut i en 45 graders vinkel.

Disse bruker flåtten for å holde seg fast i huden. 

Fire faser

Selve bittet foregår i fire faser. Først stryker flåtten de to cheliceraene over huden den skal penetrere. Krokene på endene skraper gjennom huden.

I neste fase begynner cheliceraene å nappe i små bevegelser som gjør at flåtten får feste.

Tredje fase begynner cheliceraene å rykke fra side til side, slik at de graver seg dypere og dypere inne.

Nå sitter flåtten godt fast. 

I siste fase bruker flåtten cheliceraenes teleskopeffekt. Den trekker de innover, nesten som svømmetak, og stikker hypostomen gjennom huden.

For hvert «svømmetak» kommer hypostomen lenger inn i huden, helt til hele flåttansiktet er forankret i huden.

Fordel for bakterier

Bitt-strategien er ganske ulik andre blodsugeres bitt, som ofte er kortvarige. Flåtten suger ofte blod fra én vert i flere dager, og trenger derfor å sitte ekstra godt fast. 

Dette er en fordel for spiroketer, bakteriene som forårsaker sykdommen borreliose. De aktiveres når flåtten spiser.

Mikroskopisk bilde av den tredelte flått-munnen. (foto: Dania Richter)

Bakterien trenger god tid på å spre seg fra flåttens system, gjennom spyttkjertlene og til slutt inn i vertskroppen. 

Referanse:

Dania Richter, Franz-Rainer Matuschka, Andrew Spielman og L. Mahadevan. How ticks get under your skin: insertion mechanics of the feeding apparatus of Ixodes ricinus ticks. Proceedings of the Royal Society (2013)

Powered by Labrador CMS