Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Hva skjer i hodet på mauren Temnothorax unifasciatus? (Foto: April Nobile/ www.antweb.or /Wikimedia Commons. Se lisens)"
Det er rapportert om atferden hos hunder, elefanter og til og med hos mennesker.
Individer som kjenner mannen med ljåen banke på døra, vandrer vekk fra gruppa de har levd livet sammen med, og møter døden alene.
Nå ser det også ut til at noen maur gjør det samme, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Current Biology.
Når maurene har fått en dødelig infeksjon, trekker de vekk fra kolonien. De gjør det ganske sikkert ikke for å få fred fra mylderet i sine sine siste timer, ifølge forskerne.
- Studien vår antyder at de infiserte maurene, ihvertfall visse arter, drar vekk fra kolonien og dør alene, istedet for å smitte de andre.
Det sier professor i biologi ved University of Regensburg, Jürgen Heinze, til BBC.
Fikk sopparasitt - travet vekk
Heinze hadde lagt merke til at maur noen ganger forlot kolonien uten noen åpenbar grunn. Han bestemte seg for å finne ut om episodene kunne være tilsvarende de eksisterende historiene om ensom og uselvisk død i naturen.
Han og kollegaene utsatte en koloni med maur av typen Temnothorax unifasciatus for den dødelige sopparasitten Metarhizium anisopliae, og avventet reaksjonen.
Det viste seg at de fleste av maurarbeiderne som skulle komme til å dø av infeksjonen, forlot kolonien for godt i løpet av dagene og timene før de takket for seg på denne jord.
Når døden så inntraff, var de kommet et godt stykke unna kolonien.
"(Foto: April Nobile/www.antweb.org/Wikimedia Commons. Se lisens)"
Utelukker sopphypnose
Livet på mikroskopisk nivå kan arte seg makabert, og enkelte parasitters virke er eksempel på dette.
En spesiell sopparasitt tar på uforklarlig vis over hjernen til maur, slik at de seksbeinte vandrer i en zombieliknende tilstand til et sted som er gunstig for parasitten.
Der dør mauren, og soppen starter et nytt liv med utgangspunkt i den døde kroppen.
Men i den nye studien kan ikke manipulasjon fra en fæl sopp være årsaken til at mauren pakker sin snippeske og drar, mener forskerne, og viser til et ytterligere forsøk.
De utsatte noen maur for CO2, for å kunstig korte ned livet deres. Selv om maurene overlevde støyten, og ikke hadde noen smittefare i kroppen, virket det som vissheten om en tidlig død, var nok til at de besluttsomt travet vekk fra de andre maurene.
Annonse
Funnet får biologien Michel Chapuisat, som forsker på insektatferd ved University of Lausanne, til å tolke den lille felleskapsorienterte maurens atferd i en nesten mystisk retning:
- Det enkle eksperimentet viser at det er dødens truende nærvær i seg selv, som får mauren til å dra fra redet, sier han til BBC.
—
Det neste spørsmålet blir kanskje: hvordan føles dødens truende nærvær for en liten maur?
