Maur er noen imponerende små skapninger. Men deres navigasjonssystem kan likevel gi dem beskjed om at de er hjemme ved tua, når de i virkeligheten er et helt annet sted. Og tror de først at de er hjemme, da flyr de på hvem som helst.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Maur kan bevege seg langt fra egen tue på jakt etter mat, men de har et nøyaktig navigasjonssystem som hjelper dem å finne hjem igjen. Dette systemet forteller den også når den skal slåss for territoriet.
Dessverre er systemet ikke helt feilfritt.
Sveitsiske zoologer har gjort et eksperiment med maur som tyder på at deres territoriale aggresjon kan utløses av navigasjonssystemet alene, og helt uavhengig av for eksempel lukter og landskapskjennetegn. Forsøket tyder også på at dette navigasjonssystemet kan være svært nøyaktig.
Jeg sloss for hjemmet mitt - tror jeg
Cataglyphis er en maur fra Sahara som er ekstremt aggressiv overfor alle som kommer nær dens egen tue. Dette gjelder også overfor maur av samme art som er medlemmer fra andre kolonier.
Kommer mauren lenger vekk fra tua, blir aggresjonen mindre etter hvert som avstanden til hjemtua blir større. Nå ser det ut til at sveitsiske zoologer har oppdaget hvordan aggresjonen blir utløst.
De tok maur fra fire forskjellige kolonier, og lokket dem til matkilder som lå 20 meter nord for de respektive tuers innganger. Der ble maurene merket. For å teste hvor uavhengig navigasjonssystemet var av ting som lukter og kjennetegn ved landskapet ble maurene så flyttet til et fjernere testområde.
Jeg ER hjemme - men hvor er det?
Med en gang maurene ble sluppet fri, løp de 20 meter sydover, noe som ville ha ført dem rett hjem om de ikke var blitt flyttet. Etter 20 meters løp startet de et systematisk søk etter tuen, som altså var et helt annet sted.
Det viste seg at jo lenger mauren hadde beveget seg tilbake fra matkildene, det vil si jo nærmere egen tue den trodde den var, jo mer aggressiv ble den overfor maur fra andre kolonier.
"Maur har en imponerende evne til organisasjon."
Dette skjedde uavhengig av landskapsmarkører og duftmarkører, for de stemte jo ikke, fjernt fra egen tue som maurene var. Deres indre navigasjonssystem var alene nok til å utløse aggresjon, og denne aggresjonen var like sterk som når de faktisk befant seg nær egen tue.
Studien kan tyde på at navigasjonssystemet alene avgjør aggresjonen, og ikke verken omkringliggende landskap eller størrelse på motstanderen.
Bare mauren har målebånd
Tidligere har man observert lignende atferd hos territoriale sommerfugler og enkelte skalldyr, men disse orienterer seg etter dufter og kjennetegn ved landskapet, og de mangler maurens evne til å måle tilbakelagt avstand.
Hvorvidt slike villfarne maur vil fortsette å løpe i ring til de dør, eller om de etter hvert finner på noe annet, det sier studien ingenting om.
