Flått, de plagsomme små blodsugerne, kan gi oss alvorlige sykdommer som for eksempel borreliose. Nå advarer svenske forskere om at en flåttbåren sykdom som hittil har rammet flest dyr, kan bli mer vanlig. (Foto: Erlend Aas / NTB scanpix)
Flått, de plagsomme små blodsugerne, kan gi oss alvorlige sykdommer som for eksempel borreliose. Nå advarer svenske forskere om at en flåttbåren sykdom som hittil har rammet flest dyr, kan bli mer vanlig. (Foto: Erlend Aas / NTB scanpix)

Sjelden flåttbåren sykdom kan ramme flere av oss

Sykdommen, som kan gi oss malaria-lignende symptomer, er vanligere enn forskere tidligere har trodd.

Published

Det har lenge vært kjent at parasitten babesia har vært vanlig i kyr, hjortedyr og husdyr i Europa.

Sykdommen omtales ofte som «blodpiss» blant norske veterinærer og bønder. Den forårsaker av og til alvorlig sykdom i besetninger av husdyr. Dette problemet skrev forskning.no om allerede i 2012.

Hittil har parasitten blitt beskrevet som et lite problem for mennesker.

«Babesiosa kan i svært sjeldne tilfeller smitte fra dyr til mennesker gjennom flåttbitt», står det på Folkehelseinstituttets nettside.

En ny studie fra Lunds universitet i Sverige kan tyde på at dette er i ferd med å endre seg. Studien er gjort i Skåne, helt sør i Sverige.

Øker i antall og omfang

Lund-forskerne viser at den flåttbårne sykdommen øker, både i antall og i geografisk omfang. Men den er langt mindre vanlig enn for eksempel den mer kjente flåttbårne sykdommen borrelia.

De har både undersøkt personer som har hatt borrelia, og de har undersøkt en gruppe helt friske mennesker.

Over 16 prosent av de som hadde hatt borrelia hadde også babesia i blodet. Det samme gjaldt 2,5 prosent av den friske kontrollgruppen.

En undersøkelse fra Polen viser at hele 27 prosent av skogsarbeiderne har hatt infeksjonen i kroppen en eller annen gang.

Undersøkelser som er gjort på dyr viser at sykdommen har blitt vanligere i Sverige. Forskerne mener det gir større risiko for at også flere mennesker blir syke av parasitten i framtiden.

Tilsvarende på Sørlandet

I en pågående studie fra Søgne kommune i Vest-Agder har forskere ved Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus tatt blodprøver av over 3000 personer. De opplyser i en epost til forskning.no at de har sett tilsvarende tall som i Sverige. Det eksakte tallet vil de derimot ikke opplyse før studien er publisert.

En norsk studie publisert i 2013 viste en lav forekomst (0,9 prosent) av babesia.

Kan bli svært alvorlig

Parasitten tar seg inn i de røde blodlegemene gjennom flåttbitt. Er du helt frisk, får du influensalignende symptomer.

Har du nedsatt immunforsvar eller mangler milt, kan det bli mer alvorlig. I verste fall kan sykdommen forårsake organsvikt og død.

Forskerne tror at flere tusen mennesker i Sverige får babesia hvert år. Men ettersom symptomene er så vage og helsepersonellet ikke vet hva de skal lete etter, blir sykdommen underdiagnostisert. Det sier Kristina Persson, forsker ved Lunds universitet i en pressemelding.

Ifølge Flåttsenteret på Sørlandet er det noen som får babesia, men aldri merker noen symptomer. Dette er også ganske vanlig også med andre flåttbårne sykdommer.

Økt bevissthet

Forskerne i Lund håper at de med denne studien kan øke bevisstheten hos helsepersonell for sykdommen.

Selv om du blir smittet og ikke får symptomer, lever parasitten lenge i blodet. Om du er blodgiver kan parasitten overføres til den som får blod og forårsake sykdom. I USA har helsepersonell blitt mer oppmerksom på dette. I enkelte stater blir blodposene screenet for denne parasitten.

I Norge har vi karantenetid for de som skal gi blod om de har vært bitt av en flått eller hatt en flåttbåren sykdom.

Kilde:

Joel Svensson m. flere: High seroprevalence of Babesia antibodies among Borrelia burgdorferi-infected humans in Sweden, Ticks and Tick-borne Diseases, Januar 2019