Våryre lopper kan være forklaringen hvis du våkner opp etter første natt på hytta med diverse bitt på kroppen. Når hytta varmes opp etter en kald vinter, våkner fugleloppene til liv.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Fugleloppa Ceratophyllus gallinae."
Fjerning av reir
Norsk Ornitologisk forening minner om at det ikke er lov å fjerne et fuglereir med egg eller unger i.
Denne faktaboksen ble lagt til 2. april.
- Om våren og særlig i forbindelse med påskeferien, får mange insektstikk, spesielt på beina og rundt midjen, rapporterer Folkehelseinstituttet.
- Dette er typiske steder for bitt av fuglelopper (Ceratophyllus gallinae), som våkner til nytt liv når hyttene varmes opp etter en kald vinter.
- Det er stor individuell variasjon med hensyn til hudreaksjonen på loppebitt. Noen får store merker og kraftig kløe over lengre tid, andre merker lite til dem, sier Preben Ottesen, avdelingsdirektør ved Avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet.
- Hvis ikke kilden til loppene fjernes, vil man bli bitt om og om igjen, sier han.
- I de tilfeller hvor loppene er fanget og sendt inn for identifisering, har det oftest vært fugleloppa Ceratophyllus gallinae som har angrepet, sier Ottesen.
- Denne loppa er brunsvart, 2-3 mm lang og sammentrykt fra sidene slik at de seks beina synes å være festet på den ene siden av kroppen, forklarer han.
Overvintrer
Fuglelopper finnes i fuglereir med tørt reirklima som i fuglekasser, under takstein, i ventiler i veggen, og er vanlig over hele landet i reir til mange fuglearter. Den kan også finnes i hønsehus (hønseloppe). Andre arter fuglelopper finnes i reir på bakken.
Fugleloppa formerer seg om våren, og har larver i reir med fugleunger. Den overvintrer som voksen loppe i en kokong i fuglereiret. Neste vår, fra mars til juni, kryper loppene ut mot inngangen til reiret og står klare til å ta spranget over på en fuglevert.
Loppene hopper mot fugler, mennesker, katter og andre som forstyrrer reirplassen. Lopper som bommer på vertsdyret vil havne på bakken under reiret, hvor de fortsetter å vente på et vertsdyr. Slike lopper vil angripe på beina.
- Katter får ofte lopper på seg og tar dem med inn i huset. Her kravler loppene av katten, og kan angripe husets andre beboere, også mennesker, skriver Folkehelseinstituttet.
- Fjorårets fuglereir må fjernes
- Det er mange situasjoner som kan føre til at en person får fuglelopper på seg, men en ting er alltid sikkert: loppene kommer fra et fuglereir. For å bli kvitt loppene, eller forhindre at de besøker huset, må fjorårets fuglereir oppspores og fjernes.
Dette er rådene fra Folkehelseinstituttet:
1. Sprøyt med insektmiddel i sprayboks på reirstedet før og etter fjerningen, og på gulvet eller bakken under reiret.
2. Sprøyting av værelser i hytte og hus har ingen hensikt. Fugleloppa tåler ikke oppvarmet innendørsklima i mer enn 1-2 uker.
Annonse
Den tørker inn og dør uten å kunne formere seg i bolighus. I uoppvarmede hytter overlever den derimot lengre.
3. Årets nye fuglereir fjernes helst 2-3 uker etter at ungene er fløyet. Da er det minst lopper.
Bruk regntøy slik at loppene preller av og ikke kryper inn i genseren, og ta reiret direkte i en plastpose.
Det er ikke kjent sykdomsoverføring med fuglelopper til mennesker her i landet.
Snølopper
- En annen våryr gjest er “snøloppa” eller spretthaler (Collembola) som de egentlig heter. Små svarte prikker som spretter rundt på snøen, kan være et flott syn - det kan faktisk være 10 000 av dem på en kvadratmeter, skriver Folkehelseinstituttet.
- Spretthaler biter ikke mennesker og forårsaker ikke sykdom om små barn skulle komme til å spise dem sammen med litt snø. Blir de fanget i skisporet etterlater de seg en egen mørk fiolett farge.
