Liljebillens favorittmat er ulike former for liljer, keiserkroner og liljekonvall. Den spiser store deler av bladverket, slik at planten ikke får nok energi til å danne blomst.
Liljebillens favorittmat er ulike former for liljer, keiserkroner og liljekonvall. Den spiser store deler av bladverket, slik at planten ikke får nok energi til å danne blomst.

Blomstrer ikke planten din? Liljebillen kan ha skylden

Dersom liljene dine i hagen ikke blomstrer, kan de være angrepet av liljebiller. Slik blir du kvitt dem på en skånsom måte.

Hver sommer poppet oransje keiserkroner og hvite krølliljer frem i hagen. Men i fjor kom det ingen blomster på staudene. Plantestilkene vaiet nakne i vinden. Hva hadde skjedd?

En nærmere gransking av bladene avdekket noen små, røde, kravlende krek. Kunne de ha skylden?

Et kjapt søk på Plantevernleksikonet bekreftet mistanken. Vi hadde fått uønsket besøk av liljebillen.

Liljebiller og larver som spiser et liljeblad.
Liljebiller og larver som spiser et liljeblad.

Spiser liljer

Liljebillen er iøynefallende, med sin knallrøde kropp og svarte bein. Både larvene og de voksne billene gnager på flere planter i liljefamilien.

Liljebillen er bare i underkant av 1 centimeter lang. Larvene er guloransje og litt større.

Billene lever av planter i liljefamilien, som liljer, keiserkrone og liljekonvall.

De voksne billene gnager små hull i bladene. Larvene kan også gnage langsgående striper. Ved sterke angrep kan bladene til slutt bli helt snauspist.

Anette Sundbye og Annette Folkedal Schjøll ved NIBIO
Anette Sundbye og Annette Folkedal Schjøll ved NIBIO

Klarer ikke å skaffe nok energi

Men hvorfor blomstrer ikke planter som er angrepet?

– Hvis biller og larver spiser store deler av bladverket, klarer ikke planten å skaffe nok energi til blomstring, forklarer forsker og entomolog Anette Sundbye ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi.

I tillegg kan skadedyr gnage på stenglene og på blomsterknopper og blomster.

Slike skader kan gjøre planten sårbar for andre skader, som for eksempel plantesykdommer. Det kan svekke plantene enda mer, forteller hun.

Parrende liljebiller. (Foto: Plantevernguiden,
Parrende liljebiller. (Foto: Plantevernguiden,

Spyl og rist planten

Hva kan man gjøre om man har fått uønsket besøk av liljebillen?

Du trenger ikke ty til kjemikalier med det første. Prøv med mekaniske tiltak først.

– Å håndplukke og fjerne voksne biller, egg og larver kan være et effektivt tiltak, sier Sundbye.

Biller og larver kan også ristes av plantene, eller du kan spyle dem av med vann.

Legg noe hvitt på bakken

Men blir de liggende på bakken, kan de lett klatre opp på planten igjen. Billene som ramler ned, ligger gjerne med den svarte undersiden opp. Da kan de være vanskelig å få øye på.

Om du legger et lyst underlag på bakken, vil du lettere se billene som faller ned fra planten.

Hageeiere kan også bruke de kjemiske skadedyrmidlene som er betegnet som hobbypreparater. Se Plantevernguiden for mer informasjon.

Liljebilleegg.
Liljebilleegg.

Over hele Sør-Norge

Frem til begynnelsen av 1990-tallet ble liljebillen bare funnet rundt Oslofjorden, men har siden spredt seg langs Vestlandet. I dag fins den over hele Sør-Norge, opp til Nordland.

Så hvordan gikk det i hagen i år?

Iherdig plukking av liljebiller og spyling av plantene med vann hadde god effekt. Riktignok er bladene litt hullete av billenes gnafsing.

Men nå blomstrer matragonliljen – krølliljen - i hagen vår i Oslo igjen.

Etter å ha vært angrepet av liljebillen blomstrer matragonliljen igjen i journalistens hage.
Etter å ha vært angrepet av liljebillen blomstrer matragonliljen igjen i journalistens hage.

Sommerfugllarver, midd bladlus og trips

Men det er ikke bare skadedyr med bitende, gnagende munndeler som kan skade prydplanter og nyttevekster. Eksempler på dette er biller og sommerfugllarver.

Andre skadedyr som midd, bladlus og trips har stikkende, sugende munndeler.

– De suger plantesaft slik at plantedelene får redusert næringsopptak og kan visne. Slike skadedyr kan også overføre giftstoffer og virus til plantene, sier Sundbye.

Det kan gi deformert plantevekst med for eksempel bladkrølling eller misfarging.

Plantevernleksikonet

Plantevernleksikonet er en nettside med informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere. Den har også informasjon om en del nyttedyr som bekjemper skadegjørere.

Du kan søke på kultur, for eksempel potet, og få listet opp skadegjørere som angriper potet.

– For hver skadegjører får du informasjon om symptomer, skade og hva du kan gjøre for å unngå eller bekjempe dem, sier Sundbye.

Plantevernleksikonet er utviklet av NIBIO avdeling for bioteknologi og plantehelse.

Plantevernguiden kan du søke etter skadegjørere på ulike planter og lese hvordan du kan få bukt med skadegjørere.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS