Forskerne Anette Sundbye og Annette Folkedal Schjøll ved NIBIO, Norsk Institutt for bioøkonomi, informerer om feller ved hobbydyrking av potet.(Foto: Anne Lise Stranden)
Slik unngår du larver i potetene du dyrker selv
Om du vil dyrke poteter i egen kjøkkenhage på en del av plenen, er du nesten garantert å få angrep av kjølmark. Potetene blir gjennomhullet av larver. Men med noen enkle grep kan du unngå dem.
Den siste tiden har stadig flere begynt å dyrke grønnsaker i egen hage.
Mange tenker kanskje at de bare kan harve opp et hjørne av gressplenen i hagen til å sette potet i.
– Men det er en kjempetabbe, sier forsker Annette Folkedal Schjøll ved NIBIO, Norsk Institutt for bioøkonomi til forskning.no.
Da er du nemlig nesten garantert å få angrep av kjølmark. Kjølmark er ikke en mark, som navnet skulle tilsi. Det er billelarver, nærmere bestemt larvene til en gruppe biller som kalles smellere.
Spretter opp i luften med et smell
Billene er i seg selv fascinerende, synes forskeren.
– Legger du en voksen smellerbille på ryggen, vil den etter kort tid sprette opp i luften med et lite smell – og forhåpentlig lande på beina.
Men billene legger egg i plenen om våren, og larvene lever i flere år nede i jorda av gressrøtter. Selv om eggene legges i gress, spiser larvene nesten hva som helst av røtter.
Om det plutselig kommer potetgroer og nypoteter nede i jorda, vil den velte seg i tidenes etegilde.
Ung kjølmark boltrer seg i potetknoll.(Foto: Erling Fløystad/NIBIO)
Beveger seg vertikalt i jordlaget
Larvene beveger seg opp og ned i jorda under plenen. Om vinteren og tidlig om våren er de gjerne dypt nede i jorda. Derfor er det ikke sikkert at du ser dem om du graver av det øverste gresslaget på plenen.
– Larvene overvintrer et stykke ned i jorda, og det er ikke sikkert de er kommet opp ennå når du setter potetene. Når jorda varmes opp om våren, kommer larvene opp for å spise røtter etter en lang vinterdvale, forteller Folkedal Schjøll.
Midt på sommeren når det er for varmt og tørt kryper larvene nedover i jorda for å unngå tørke. På sensommeren og høsten kommer de opp igjen og fortsetter å spise.
Om du høster potetene tidlig, kan du være heldig. Men de fleste som setter poteter i plenen, vil oppleve å få avlingen gjennomhullet av kjølmark.
Kjølmark – smellerbillelarve
Kjølmark eller aurmark er larven til smellerbillen. Larvene er gule til rødbrune og glatte. Larvene lever hovedsakelig av ulike gressarter. Men de spiser også andre røtter og annet plantemateriale. Størst økonomisk skade gjør de på unge kornplanter, potetknoller og andre rotvekster.
De voksne billene er forholdsvis små, de fleste blir ikke større enn et par cm. Smellerne har fått navnet sitt på grunn av lyden (et lite smell eller klikk) fra en hoppemekanisme som de voksne billene bruker for å snu seg rundt om de havner på ryggen.
Larvene lever fra to til seks år i jorda, avhengig av art og vekstforhold. Smellerlarver kan opptre lokalt i store mengder enkelte år og gjøre skade på nyttevekster.
Det finnes ca. 60 smellerarter i Norge, men kun noen få arter er skadegjørere i landbruket.
– For å redusere mengden kjølmark i jorden kan du pløye plenflekken og dyrke andre vekster der i tre til fire år, forteller Folkedal Schjøll.
Dette er tiden det tar for larvene å bli voksne biller, som ikke gjør skade på plantene lenger.
Annonse
Pløying velter også larvene opp til overflaten, der de er utsatt for å bli spist av både andre insekter og fugler.
– Mange fugler elsker kjølmark, sier hun.
Velg bare grønt som vokser over bakken
Vil du dyrke noe matnyttig, er det viktig å velge grønnsaker som vokser over bakken, understreker forskeren.
Unngå rotvekster som gulrot, kålrot og andre grønnsaker der den spiselige delen vokser under bakken.
Både bokhvete og sareptasennep er dårlige vertplanter og kan redusere mengden kjølmark i jorden.
– Løk kan også gå, men vi har sett eksempler på at også løk kan bli angrepet. Det beste er å plante ut småplanter som er i god vekst, og som tåler litt gnag på røttene uten at de dør, sier forskeren.
Salat eller kålvekster kan gå bra, selv om kjølmarken også kan angripe disse.
Pallekarm
Etter tre til fire år er kjølmarken borte fra dette området.
Så lenge det ikke er gressvekster på dyrkingsområdet, blir det ikke ny egglegging og kjølmarkproblemene opphører.
– Om den kommer tilbake, er det viktig med vekstskifte, å dyrke noe annet der, sier forskeren.
Annonse
En annen måte å dyrke poteter uten å få kjølmarkangrep er ved å bruke pallekarmer med fiberduk eller annen duk som beskytter mot underlaget.
Men da bør du kjøpe jord. Bruker du jord fra plenen din, er det stor fare for at det følger med kjølmark.
Sopp er naturlig fiende
En annen løsning er en sopp som angriper kjølmarken og andre insekter. Den finnes naturlig i mange hager og heter Metarhizium brunneum.
Den er såkalt insektpatogen. Det vil si at den angriper og dreper insektet, men den er ikke farlig for mennesker.
– Kjølmarken blir lokket i en dødsfelle, der soppen dreper kjølmarken, forteller Folkedal Schjøll.
I Tyskland er det utviklet et produkt med denne soppen for å bekjempe kjølmark. Produktet utnytter kjølmarkens tiltrekning mot CO2 som slippes ut av røtter.
Granulater strøs ut i jorden når man setter poteter. Disse frigir CO2 som tiltrekker seg kjølmarken, som tror det er masse deilige røtter å spise der. Men granulatene inneholder også soppsporer.
– Disse soppsporene fester seg til kjølmarken, spirer og vokser inn i insektet som etter hvert dør, forteller forskeren.
Yrkesdyrkere i Tyskland bruker denne metoden for å bekjempe kjølmark. Produktet er foreløpig ikke å få kjøpt i Norge. Men metoden er testet ut i et norsk forskningsprosjekt.
– I tillegg er det testet ut en norsk variant som er bedre tilpasset det norske, litt kjøligere klimaet, forteller Folkedal Schjøll.
Kjøp settepotet som er sertifisert
Annonse
Når du skal dyrke poteter, er det veldig viktig at du ikke bruker matpoteter du får kjøpt i butikken. De kan spre sykdommer.
Bruk bare settepotet som er sertifisert for dyrking.
– Det er fordi sertifisering gir trygghet for at settepotetene er frie for farlige skadegjørere. Innholdet av vanlig forekommende sykdommer (virus, bakterier og sopp) skal også være så lavt som mulig, sier forsker Anette Sundbye ved NIBIO.
Sertifiserte settepoteter er offentlig kontrollert, og du får kjøpt dem i hagesentre.
Du kan lese mer om sertifisert settepotet hos Mattilsynet.
Sjekk Plantevernleksikonet
En annen typisk potetskadegjører er potet-tørråte, som er en soppsykdom.
Dette er et nettbasert leksikon som NIBIO har laget.
Ut fra bildene og beskrivelsene kan du finne ut hvilken sykdom dine vekster trolig har.
Her får du også vite mer om skadedyr som kjølmark (smellerbiller), hagetege og den fryktete koloradobillen.
Brune flekker med hvit krans av potettørråte på undersiden av potetblad. .(Foto: Arne Hermansen/NIBIO)
Du kan søke på kultur, for eksempel potet, og få listet opp skadegjørere som angriper potet.
– For hver skadegjører får du informasjon om symptomer, skade og hva du kan gjøre for å unngå eller bekjempe dem.
Annonse
Det sier Anette Sundbye, som er ansvarlig for informasjonen på Plantevernleksikonet.
Det omtaler også sykdommer som ennå ikke er observert i Norge.
Plantevernleksikonet omtaler også nytteorganismer, de gode hjelperne i hagen din.
Plantevernguiden
Et annet hjelpemiddel er Plantevernguiden. Den er et samarbeid mellom NIBIO og Mattilsynet og blir oppdatert fortløpende.
I Plantevernguiden kan du klikke deg inn på veksten du dyrker, den aktuelle skadegjøreren og finne godkjente plantevernmidler mot skadedyret, sykdommen eller ugresset.
Tjenesten er gratis og nyttig både for yrkesdyrkere og hobbydyrkere.
Her er det mulig å huke av for at du bare er interessert i hobbypreparater.
Altså plantevernmidler som er tillatt å bruke også for deg som har kjøkkenhage.
Både Plantevernguiden og Plantevernleksikonet gir i tillegg informasjon om en del nyttedyr som spiser planteskadegjørere.
