Mens eplene i butikken har glatte og vakre overflater, ser kanskje ikke eplene i hagen din på langt nær så sunne ut.

Mange får epler som skjemmes av små eller større, svarte prikker på epletrærne i hagen.

Dette kalles epleskurv.

Det er nettopp nå i disse dager i mai og begynnelsen av juni at faren for mye infeksjon er høyest.

– Skurv på eple- og pæretrær er svært utbredt i Norge og skyldes en sopp, forklarer professor Arne Stensvand i NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomisk forskning, til forskning.no.

Han heller en pose med tørre, brungrå blader ut over skrivebordet på kontoret sitt på Ås utenfor Oslo.

– Soppen er vanskelig å bli kvitt, men du kan faktisk gjøre en del for å redusere skurv på treet ditt, beroliger han.

Overvintrer på bladene på bakken

Hadde du mye skurv i fjor, vil du trolig få det i år igjen. Smittepresset har mye å si for om årets epler blir rammet av sopp.

Og soppsmitten som forårsaker skurv overvintrer på bladene som falt ned fra treet i fjor høst.

Stensvand peker på bladene:

– Soppsporene dannes i de skurv-infiserte bladene fra i fjor og kan spre seg i luften opp til den nye veksten på epletrærne. Og det er særlig i tiden rundt blomstring sporene sprer seg, forklarer han.

Når det regner, kastes sporene og vinden blåser og virvler sporene fra bladene som ligger under treet. Da fyker soppsporene opp i luften og treffer nye blader, skudd, blomster og etter hvert frukt.

Da er det gjort.

Fjern bladene fra bakken

– Derfor bør du rake bort gammelt løv fra plenen under treet. Da reduserer du smittepresset, sier Stensvand.

Utpå sommeren er det slutt på sporespredningen fra de gamle bladene. Legg bladene i komposten, men dekk dem gjerne til, slik at sporene ikke kan kastes opp i luften og spres, råder han.

Kan komme fra naboen

Men det hjelper lite om du strigler plenen og fjerner bladene, hvis du har naboer som slurver med rakingen.

– Bladene fyker og sporspredningen skjer i den vindretningen som er fremherskende, sier professoren.

Dette får du ikke gjort så mye med.

Men smittespredning er ikke alt. Det er noen faktorer til som spiller inn, og som du kan påvirke.

Må være fuktig

For at soppen skal klare å infisere treet, må plantevevet være fuktig i flere timer av gangen. Regnvær under epleblomstring gjør derfor treet veldig utsatt for soppangrep.

– Hvor mange timer soppen trenger for å feste seg, avhenger av temperaturen. Om det er 20 grader Celsius, må soppen ha minst seks timer med fukt på treet for å sette seg, sier Stensvand.

Om det er kaldere, må soppen ha lengre tid på seg.

Viktig å beskjære så greinene ikke henger for tett

Bladene holder seg også fuktige lenger hvis greinene henger tett og tar borti hverandre.

– Derfor er det viktig å tynne ut greinene. Beskjær treet slik at hver grein henger mest mulig fritt før blomstring, sier Stensvand.

Da tørker bladene raskere, og det blir vanskeligere for soppen å feste seg.

Stensvand er også professor ved NBMU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Forskeren er fra Hardanger, kjent for sin fruktdyrking og tok i sin tid doktorgrad på temaet skurv på frukttrær.

Nå reiser han gjerne landet rundt og informerer bønder om ulike soppsykdommer på trær og busker. Han holder også foredrag for hagelag.

Varsling av skurv

Forskerne utarbeider et varsel om epleskurv og andre skadedyr og sykdommer på bærbusker og frukttrær som også privatpersoner kan bruke.

Da går du inn på Varsling innen planteskadegjørere, Vips-landbruk.no.

Varslet viser hvor mye sporer som blir spredd til ulike tider i sesongen og døgnet, og faren for infeksjon.

Klikk deg inn på riktig frukt, skadegjører og nærmeste målestasjon.

Lufttemperatur, nedbør og bladfuktighet er parametere som avgjør hvor sterkt angrepet blir.

Stensvand har forsket på hvilke forhold som epidemiologisk er gunstige for infeksjon, sammen med kolleger i andre land.

På denne varslingstjenesten kan du også finne informasjon om andre plantesykdommer.

Verst på Vestlandet

Epleskurv er utbredt over hele landet. Men det lokale klimaet spiller inn, særlig nedbør.

Derfor er nedbørrike områder på Vestlandet ofte mer rammet av skurv enn tørrere områder.

Både smittepress, klimaforhold og sortenes motstandsdyktighet, eller resistens, er avgjørende for hvor lite eller hardt epletrærne rammes.

Robuste sorter

Noen eplesorter er mer motstandsdyktige mot epleskurv enn andre. Vil du kjøpe et nytt epletre, er det lurt å sjekke hvor resistente de er.

– Men ofte er det dessverre slik at om sorten er sterk mot den ene sykdommen, kan den være svakere mot andre sykdommer, sier Stensvand.

Discovery og Aroma er eplesorter som er veldig sterke mot skurv, ifølge forskeren.

– Men Gravenstein og Summerred må du ikke finne på å kjøpe, sier Stensvand.

Få tillatte plantevernmidler

De siste årene har det blitt mer fokus på å begrense bruken av kjemikalier mest mulig.

Derfor har de fleste kjemiske plantevernmidler blitt forbudt å bruke utendørs for privatpersoner. Men for bønder og andre profesjonelle utøvere er det fortsatt tillatt å bruke visse kjemiske midler.

– Så vidt jeg kjenner til, fins det ingen godkjente preparat som hobbydyrkere kan bruke. Yrkesdyrkere har en del preparat, sier Stensvand.

Hva som er tillatt brukt mot ulike plantesykdommer for private og bønder, kan du sjekke opp i plantevernguiden.no. Den er utarbeidet av NIBIO i samarbeid med Mattilsynet.

Norge følger i stor grad EUs regelverk om tillatte kjemiske midler.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Vincent Philion, Valentin Joubert, Marc Trapman, Anne-Grete R. Hjelkre og Arne Stensvand: Distribution of the Infection Time of Ascospores of Venturia inaequalis. Plant Disease, 10. desember 2019.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også fra NIBIO

Importsmitte av usynlig plantedreper. Angriper busker og frukttrær