Den mørke jordhumla kan være medskyldig i at kløverhumlene går tilbake, men alle slags humler kan ta skade av neonikotinoider i insektmidler og redusert naturmangfold. (Foto: Colourbox)
Den mørke jordhumla kan være medskyldig i at kløverhumlene går tilbake, men alle slags humler kan ta skade av neonikotinoider i insektmidler og redusert naturmangfold. (Foto: Colourbox)

Insektmidler er bare én av mange trusler mot humlene

Midlene kan gi humler og bier hjerneskade. Men det er fortsatt mye forskerne ikke vet om truslene mot de pollinerende insektene.

Published

I 2013 innførte EU et midlertidig forbud mot fire ulike plantevernmidler av typen neonikotinoider, som var beskyldt for å kunne skade pollinerende insekter.

Tidligere i år vedtok de at forbudet skulle gjøres permanent, etter at det var kommet inn enorme mengder innspill og tilbakemeldinger og tung faglig dokumentasjon på at disse nikotinliknende midlene truer biearter.

Men to av produsentene har tidligere gått til sak mot EU, og store mengder av disse midlene brukes fortsatt i andre deler av verden.

– Dessuten er det fortsatt mye vi ikke vet om hvordan disse midlene påvirker biene og humlene. Men det skal vi finne ut mer om ved hjelp av en masse data vi skal samle inn i sommer, forteller forsker Anders Nielsen ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo.

Han skal følge neonikotinoidenes gang i naturen helt fra de blir brukt som insektmiddel til de havner i hjernen hos individer av arten mørk jordhumle.

Anders Nielsen med et av de kunstige humlebolene som skal stå ute sommeren 2018, sånn at han kan undersøke hvordan humler påvirkes av neonikotinoider under vekslende forhold. (Foto: Bjarne Røsjø, UiO)
Anders Nielsen med et av de kunstige humlebolene som skal stå ute sommeren 2018, sånn at han kan undersøke hvordan humler påvirkes av neonikotinoider under vekslende forhold. (Foto: Bjarne Røsjø, UiO)

Humlene er korpulente bier

Insektmidlene det er snakk om brukes blant annet som beisemiddel på frø. Dette gjør at de aktive stoffene etter hvert sprer seg ut i hele planten og gjør selve planten giftig for skadeinsekter. Dette er jo hele poenget med insektmidler. Men de lekker også ut i omgivelsene, hvor de kan skade andre insekter.

– Fokuset i dette forskningsprosjektet er at neonikotinoidene kan akkumulere i humler som spiser nektar og pollen som inneholder disse plantevernmidlene, forteller Nielsen.

Han og kollegene skal studere det som kalles subletale effekter, altså giftvirkninger som ikke er sterke nok til at insektene dør, men som påvirker dem negativt på andre måter.

– Humler og bier er forresten ikke to forskjellige slags insekter. Det er isteden slik at humlene regnes som en slekt blant biene. Du kan si at humlene er hårete og korpulente bier, sier Nielsen.

Forskerne vet allerede at neonikotinoidene fører til at bier og humler får en slags hjerneskade. Plantevernmidlene påvirker bienes sentralnervesystem, slik at de får redusert hukommelse og læringsevne og dermed redusert arbeidsevne.

– Disse mekanismene kjenner vi helt ned på molekylnivået. Det som skjer, er at hjernen bruker et stoff som heter acetylkolin når det skal sendes signaler fra ett nevron i hjernen til et annet. Deretter skal acetylkolinet brytes ned, men neonikotinoidene hemmer det stoffet som besørger nedbrytingen. Dermed blir humlehjernen forstyrret av et signal som bare fortsetter og fortsetter, forteller Nielsen.

Bier og humler

Det finnes 25 000 til 30 000 arter bier (Apiformes) i verden, hvorav cirka et par hundre er humler.

I Norge er det påvist 208 bie-arter. Cirka 35 av disse er humler. Norge er med andre ord et land rikt på humler – enn så lenge.

Biene tilhører årevingene (Hymenoptera), som også omfatter maur og stikkvepser.

Kløverhumlene har gått kraftig tilbake

Neonikotinoidene svekker også humlenes immunforsvar, men Anders Nielsen advarer om at humlene nå trues fra enda flere kanter.

– Vi har ikke gode historiske data om humlebestandene i Norge. Men da svenske forskere nylig kom over humleregistreringer på kløverenger i Sverige helt tilbake til 1940-tallet, ble de både overrasket og skremt. De så blant annet at kløverhumlene – som har lange tunger – utgjorde 40–50 prosent av humleindividene på 1940-tallet, men i dag utgjør de kort-tungede humlene isteden mellom 85 og 90 prosent. Dette er en viktig endring, mener Nielsen.

Nedgangen i antall kløverhumler skaper blant annet problemer for landbruket. Rødkløver er nemlig en av de viktigste fôrvekstene i Norge, og nå klarer produsentene bare å skaffe halvparten av det som trengs.

– Kløverhumlene har lange nok tunger til at de kan komme ordentlig inn i blomstene og pollinere dem, mens for eksempel mørk jordhumle har kort tunge og «jukser» ved å bite seg inn på siden av blomsten for å komme til nektaren. Da blir ikke kløverblomsten befruktet. Så kommer honningbiene etterpå og forsyner seg gjennom hullene jordhumlene har laget. Dermed tømmes hele matfatet uten at det foregår pollinering. Resultatet er at det blir lite mat igjen til kløverhumlene, og så synker bestanden.

Du skal være bra fingerferdig når du er humleforsker og skal feste en av disse bittesmå QR-kodene på ryggen av hver eneste humle som skal være med i forsøket. (Foto: Bjarne Røsjø, UiO)
Du skal være bra fingerferdig når du er humleforsker og skal feste en av disse bittesmå QR-kodene på ryggen av hver eneste humle som skal være med i forsøket. (Foto: Bjarne Røsjø, UiO)

Humlene trenger naturmangfoldet

Nielsen frykter også at det er hele holdningen vår til naturen som nå truer humlene og andre insekter, både de nyttige (for oss selv) og alle de andre. I november 2017 fikk vi for eksempel vite at den totale mengden insekter i 63 tyske naturreservater er redusert med 75 prosent siden undersøkelsene ble startet i 1989.

– Vi bygger ut, vi river ned, vi intensiverer landbruket, vi endrer klimaet, vi bygger veier og introduserer nye arter der de ikke hører hjemme, i tillegg til mye annet. Men vi tenker fint lite på naturen og det mangfoldet som blir borte. Vi raserer humlenes og andre insekters leveområder, og i tillegg pøser vi på med kjemikalier. Da er det jo nødt til å gå galt, sier han.

Kunstige humlebol og bitte små QR-koder

Nielsen og de andre forskerne i prosjektet må være både fingerferdige og oppfinnsomme for å gjennomføre sommerens forskning. Forskerne vil blant annet vite hvor mye pollen og nektar humlene samler i løpet av én tur. Derfor har de bygd kunstige humlebol. Foran inngangen til disse blir det plassert små vekter som veier humlene på vei ut og inn.

– Men vi må jo også være i stand til å identifisere de ulike humlene, så derfor har vi lagd noen bitte små QR-koder som vi printer ut og limer fast på ryggen til hver enkelt humle. Da må vi være litt forsiktige, for humlene blir ganske gretne når vi fanger dem i et glass og presser dem opp mot et lite gitter som er akkurat stort nok til at QR-kodene kommer igjennom, forteller Nielsen.

– Hvis vi får gjennomført disse forsøkene, vil vi få verdifulle data som beskriver hvor lang tid hver enkelt humle bruker på hver tur for å sanke mat, samt hvor mye mat de har med seg hjem. Vi vet nemlig lite om hvordan ulike doser av neonikotinoider påvirker humlenes evne til å sanke mat.

Forskerne er også i ferd med å bygge opp en kunstig blomstereng med gule og blå blomster i et eget anlegg inne på instituttet . Her kan forskerne utsette humlene for ulike konsentrasjoner av neonikotinoider ved ulike temperaturer og se hva som skjer.

De færreste mennesker får se et slikt bol i naturen: Humlene er nemlig veldig flinke til å gjemme seg. (Foto: Anders Nielsen, UiO)
De færreste mennesker får se et slikt bol i naturen: Humlene er nemlig veldig flinke til å gjemme seg. (Foto: Anders Nielsen, UiO)

Derfor brenner humlestikket

– Jeg hører ofte folk hevde at bier stikker, mens humler biter. Stemmer det?

– Nei, det er bare tull, svarer Nielsen. Men forskjellen er at biene stikker bare én gang, og så dør de fordi brodden blir sittende fast. Humlene kan derimot stikke flere ganger veldig kjapt etter hverandre, så kjapt at det føles som ett stikk. Det er antakelig årsaken til at folk snakker om en brennende følelse etter et humlestikk, forteller Nielsen.

– Hvorfor har jeg aldri sett et humlebol?

– Fordi det er veldig vanskelig å finne dem! Veps kan jo bygge bolene sine rett på veggen hvor det er lett å få øye på dem, mens humlene foretrekker hulrom i gamle trær, gamle musebol under bakken og slikt. Den britiske biologen og forfatteren Dave Goulson forsøkte til og med å trene opp en bombehund, men heller ikke det fungerte særlig bra. Humlene er veldig flinke til å gjemme seg!

Referanser:

Julie Sørlie Paus-Knudsen: Sub-lethal effects of imidacloprid, a neonicotinoid insecticide, on bumblebees (Bombus terrestris). Master thesis, UiO 2017.

Helene Totland Müller: Interaction between Bombus terrestris and honeybees in red clover fields reduces abundance of other bumblebees and red clover yield. Master thesis, NMBU, 2016.

Neopoll-prosjektet

Forskningsprosjektet NEOPOLL er finansiert av Miljøforsk-programmet i Norges forskningsråd.

NEOPOLL er et akronym for «Effects of Neonicotinoids and Temperature on Crop Pollination».

Forsøkene gjøres med mørk jordhumle, som blir mye brukt i veksthus og lignende for å pollinere veksthusplanter som tomat, paprika og jordbær. Arten har utvidet sitt utbredelsesområde de senere år og er blitt svært vanlig mange steder i Norge.

Norske partnere: CEES og Seksjon for akvatisk biologi og toksikologi (AQUA) ved Institutt for biovitenskap ved UiO, Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).

Internasjonale partnere: Centre for Agri-Environmental Research, University of Reading i Storbritannia, National University of Ireland i Galway.