Bare vissheten om at det fantes edderkopper i nærheten endret stoffsammensetningen i kroppen til gresshopper. Og det forandret igjen nedbrytninga av planterester i jorda.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den planteetende gresshoppa Melanoplus femurrubrum. (Foto: Dror Hawlena)
Alt i naturen påvirker hverandre. Bestanden av lemen er med på å bestemme hvor mange rever og rovfugler som vokser opp. Og hele gjengen er avhengige av plantene som vokser i området.
Mindre synlige, men slett ikke mindre viktig, er mylderet av mikroorganismer som bryter ned døde planter og dyr. Det er disse skapningene som sørger for at resirkulerte næringsstoffer igjen blir tilgjengelige i jorda, slik at nye planter kan vokse opp.
Men hva er det som styrer nedbryterne?
Den gjengse oppfatning har vært at det i all hovedsak er tilfanget av planterester som bestemmer takten på nedbrytninga i bakken.
Mange planter, få dyr
Det kommer jo så mye blader og bøss fra planter!
For hvert døde insekt som ramler til jorda, flagrer det hauger av løv og dødt gress. Derfor har biologene ment at planteetere og bytteetere har minimalt å si for mikroorganismenes nedbrytning av i jorda.
Gresshoppene ble fostret opp i utendørs bur. Noen levde sammen med edderkopper som hadde fått munndelene limt igjen. Andre bodde uten slike skremmende burkamerater. (Foto: Dror Hawlena)
Og dersom rovdyr i det hele tatt påvirker systemet, må det være igjennom å regulere bestandene av planteetere eller endre spisevanene deres.
Men den gang ei.
Nå antyder ny forskning at edderkopper kan endre nedbrytninga i jordsmonnet bare ved å være til stede.
Stressede lik
Flere tester viser nemlig at de åttebeinte rovkrypene stresser gresshoppene som beiter i området. Og stressede gresshopper får en litt annen sammensetning av stoffer i kroppen enn tryge sidestykker.
Og så kommer det utrolige:
Når insektene så dør og brytes ned i jorda, påvirker stressede gresshoppelik mikroorganismene på en annen måte enn kadavrene etter rolige gresshopper.
- Nedbrytningen av disse stressede planteetere endrer funksjonen av samfunnene under bakken, noe som fører til en samlet nedgang i nedbrytninga av planterester, skriver forsker Dror Hawlena og kollegaer i siste utgave av Science.
Viktig rolle
Selv om mengden råtnende insektmateriale var svært liten, hadde den en betydelig effekt på nedbrytningsprosessen, mener forskerne, som tror effekten kommer av ulikheter i balansen mellom nitrogen og karbon i insektkroppene.
Hawlena og kollegaene argumenterer for at dette betyr at bytteetere generelt kan påvirke økosystemet på flere måter enn antatt. Kanskje spiller disse dyra en større rolle i systemet enn vi tidligere har trodd?
De senere årene har det dukket opp stadig flere resultater som peker mot at vi har undervurdert bytteeternes rolle i naturen. Og de nye resultatene understreker hvor viktig det er å få mer kunnskap om dette samspillet.
Ikke minst fordi nettopp bytteeterne forsvinner fra økosystemene i høyere takt enn resten av artene, avslutter forskerne.
Referanse:
D. Hawlena, M. S. Strickland, M. A. Bradford, O. J. Schmitz, Fear of Predation Slows Plant-Litter Decomposition, Science, 15. juni 2012, vol 336, s 1434 - 1438.
