Kanskje kan norsk arbeidsliv lære av bladskjærermaurene. Arbeidere med sløve kjevesakser omskolerer seg og fortsetter et produktivt liv i transportbransen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Video copyright: Robert Schofield.
Å skjære blader er hardt arbeid, selv for en bladskjærermaur. Mye av skjæringen skjer med sterke knivblader som sitter mellom tennene i overkjeven til mauren.
Den bruker kjevebladene som en skredder bruker en avstivet saks, og pløyer gjennom bladkjøttet, beskriver Robert Schofield. Han har ledet en ny studie av de små arbeidermaurene.
Med tiden blir saksebladene sløve, og det er da dette insektsamfunnets konstruktive system slår inn.
- Tenk deg at du har to små knivblader som du skal bruke hele livet, og som du ikke har mulighet til å slipe, sier han.
- Det blir vanskeligere og vanskeligere å skjære med dem, inntil du kommer til et punkt hvor noen andre må begynne å skjære for deg. Slik er det for bladskjærermauren, sier Schofield i en pressemelding fra University of Oregon.
Innser sin begrensing
Mauren med den kyndige kjevesaksa lever i store kolonier i Sør- og Sentral-Amerika, der den dyrker sin egen svampaktige sopp i digre kamre under bakken. Soppen er koloniens viktigste matkilde.
De små landbrukerne fyller hele tiden på sopphagen sin med friske blader, som utgjør råmaterialet til soppdyrkingen. De ferdigbrukte bladene blir fraktet til store avfallsdynger.
Det er hunnmaur som utgjør bladskjærerhæren i denne produksjonen, men når arbeidsredskapet blir for sløvt, ser det altså ut til at hun skifter arbeidsbeite.
Når det krever omtrent tre ganger så mye energi av henne å skjære en bit av et blad som det ville gjort med skarpe kjevekniver, endrer atferden hennes seg, ifølge studien.
- Da lar bladskjæreren knivene sine hvile, og slutter seg til transportgjengen som bærer bladbiter fra hogstområdet og inn i dyrkingskammeret, forteller Schofield.
Sosiale og konstruktive
Arbeidsdeling er godt dokumentert hos sosiale insekter, ifølge Schofield og kollegaene hans.
- Men dette er de første funnene som tyder på at noen av dem slutter å utføre en type arbeid når de ikke er så gode til det lenger, sier Schofield.
- Fordi de er en sosial organisme, nyter disse maurene luksusen det er å kunne overlate bladskjæreroppgaven til sine mer effektive søstre, sier han.
Maurene som skjærer blader er i utgangspunktet medlemmer av matproduksjonskasten. Dette er en av fire arbeidermaurkaster i samfunnet deres.
Sylkvast og godt verktøy
Annonse
Den amerikanske forskeren har vært spesielt interessert i hvordan knivverktøyet til maurene er konstruert.
Ifølge pressemeldingen om studien ser det ut til at kjevebladene er bygget opp av et svært slitesterkt materiale med høyt sinkinnhold.
Til tross for dette, vil det alltid være noen maur som strever med sløve redskaper, og Schofield har beregnet at tuen kunne ha halvert energibruken dersom alle bladskjærerne hadde skarpe knivblader.
Bruker plantevernmidler
Fra før er det kjent at de kvasse små bøndene har et samarbeid med en spesiell bakterie som hjelper soppen deres med å ta opp viktig nitrogen. Les hva forskning.no har skrevet om dette.
I tillegg publisert forskere i sommer en studie i tidsskriftet BMC Biology som tyder på at en type bladskjærermaur også bruker flere antibiotikavarianter i sopphagen sin.
Ifølge en pressemelding fra University of East Anglia utrydder maurene på den måten uønskede sopptyper og bakterier i dyrkningskamrene, og holder dermed standarden på maten på et ønsket nivå.
