Du kan like eller mislike dem, eller slett ikke bry deg, men insekter er viktige, og mange arter sliter.

Vi vet ikke hvordan det står til med insektene i Norge, men det skal forskere endelig finne. Det kan haste. Situasjonen virker dramatisk i flere land.

De kanskje mest alarmerende varslene kom fra Puerto Rico i Karibia i år. Langt inne i jungelen, tilsynelatende så upåvirket av menneskelig aktivitet som det er mulig å komme på øygruppen, kunne forskerne melde om en nedgang i insekter på minst 75 prosent etter 40 år.

Det kan ligne et sammenbrudd.

Nedgangen gjelder rett nok vekten av insekter, noe som gjør at storvokste arter som sliter, kan utgjøre en uforholdsmessig stor forskjell.

Men nedgangen var den samme for flere grupper, som møll, sommerfugler og gresshopper, rapporterte biologen Bradford Lister til Washington Post. Også edderkopper, fugler, frosker og firfisler får problemer, for de spiser insekter.

Hvorfor forsvinner de?

Les også:

Insekter forsvinner i tropene

Flaskehalser og små områder

Temperaturøkningen, mener forskerne. I Puerto Rico er gjennomsnittstemperaturen gått opp med 2,2 grader siden 1970-årene. Det kan høres lite ut, men insektene i regnskogen er tilpasset svært stabile forhold, og greier antakelig ikke henge med på et forholdsvis raskt temperaturhopp.

– Det betyr også at ekstremene blir større, sier Frode Ødegaard. Han er førsteamanuensis ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Det blir for eksempel mye varmere de gangene det først blir skikkelig varmt.

– Ofte er det disse flaskehalssesongene som tar knekken på arter som allerede sliter, sier Ødegaard.

Tyske og nederlandske forskere kunne tidligere fastslå at den totale mengden av insekter i 63 vernede områder var gått ned med mer enn 75 prosent på mindre enn 30 år. Antakelig er de vernede områdene for små.

– Forskere jeg kjenner i Nederland og Belgia sier det nesten ikke er noen vits i å gå ut for å fange insekter lenger. De finner nesten ingen. Vest-Europa er ute å kjøre, sier Ødegaard.

Insektdøden i andre land har vekket norske myndigheter. I sommer fikk vi en Nasjonal pollineringsstrategi. Nå skal også insektene våre overvåkes. Miljødirektoratet har tatt initiativ.

Les også denne kronikken:

Slik kan vi redde villbiene

Biene i Norge

For noen år siden kom det varsler om en dramatisk nedgang i antallet tamme bier som følge av kolonikollaps (CCD). Da skal vi ikke glemme at tamme bier faktisk er husdyr som vi i stor grad kan regulere selv, men som er lite lønnsomt å gjøre når det er sykdom i kubene.

Men en slik nedgang kommer i så fall i tillegg til en nedgang i ville insekter som vanligvis bidrar til både matproduksjon og ville planter.

– Vi har over 200 villbiearter som pollinerer aldeles gratis, sier Ødegaard.

Men vi har antakelig mistet minst 12 arter bare de siste 100 årene eller så. Over en tredel av artene i Norge er rødlistet. De kan snart forsvinne.

I Norge er hovedproblemet antakelig at biene mister habitatene sine, altså steder med de helt spesielle forholdene som de forskjellige artene trives under. Disse stedene forsvinner igjen av to hovedgrunner.

Jordbruket påvirker mye

– Intensivering og gjengroing, oppsummerer Ødegaard.

Intensivering av jordbruket i områder på Østlandet og Jæren har gjort at andre jordbrukslandskaper er på vei bort.

Motsatt har smågårder i tusentall forsvunnet til fordel for gjengroing og skog. Vi har ikke hatt så mye skog i Norge på over 100 år, og det kan for så vidt være gode nyheter for noen, men ikke for bier, som slett ikke er vanlige i skogen.

Rødknappsandbien (Andrena hattorfiana) var antakelig vanlig over hele Sør-Norge før. Det er en av landets største bier. Så lenge det varer. Ved forrige telling ble arten bare funnet tre steder på Østlandet. Endringer i landbruket gjør at den ikke finner passende steder å leve.

Landskapet kan berge oss

Flere arter av møkkbiller i Norge har fått problemer etter at kyrne er havnet på båsen store deler av året og bare spiser gress som de får diaré av. Den slags suppe er det bare billegruppen vannkjær som trives i, og ikke møkkbiller som vil ha faste kuler.

Men engtordivelen (Geotrupes stercorarius) har gjort comeback etter at mange i Norge begynte å holde hest for moro skyld. Menneskers vaner påvirker artene direkte.

Det kan stå bedre til i Norge enn andre land i Europa, men det er i så fall ikke akkurat vår egen fortjeneste.

– Topografien redder oss. Det er ikke fordi vi er så flinke, konstaterer Ødegaard.

Fjell og fjorder og mye opp og ned i landskapet gjør at det finnes flere kriker og kroker der insektarter kan holde til. Kanskje.

Starter sommeren 2019

Du skulle kanskje tro at forskere vet hvor mange insektarter vi har i Norge og verden, og hvor store mengder, men det er langt mellom entomologene, insektekspertene.

Ødegaard har selv funnet rundt 20 biearter som ikke er registrert i Norge tidligere.

Antallet insektarter på jorda er et anslag, og varierer mellom fem og ti millioner.

Langtidsstudier, der vi vet hvordan mengden insekter har endret seg over tid, er bemerkelsesverdig sjeldne og derfor også svært verdifulle.

Vi vet for lite. Men nå skal det i hvert fall endre seg for Norge.

Foreløpig er kartleggingen på planleggingsstadiet. Mye skal på plass før en prøveinnsamling finner sted første gang sommeren 2019.

– Deretter, om resultatene blir gode og Miljødirektoratet bestemmer seg for å satse, setter vi i gang med fullskala innsamlinger sommeren 2020, sier Ødegaard.