Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Elever som får nærkontakt med insekter og døde trær, vil få en bedre forståelse av betydningen den døde veden har for artenes leveområde og overlevelse, ifølge forsker Jostein Lurås.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)
For lite kunnskap i skolen om hvor viktig døde trær er for insektene
Forskere lanserer nå en modell som skal lære elever om ulike arter, økologi og forvaltning av skog.
– Det er mer liv i dødt enn i et levende tre, men det er det liten kunnskap om i skoleverket, sier professor Jostein Lorås ved Nord universitet. Det ønsker han og kollega, førstelektor Siw Elin Eidissen, å gjøre noe med.
Nå lanserer de en ny undervisningsmetode som skal gi økt kunnskap og en større innsikt om arter, økologi og forvaltning av skog.
– Økologi er læren om hvordan ulike arter påvirker hverandre i et naturmiljø. For svært mange arter er død ved helt sentralt, sier Lorås.
Av studien til Lorås og Eidissen går det fram at miljøødeleggelsene øker i styrke og omfang, og at lite har skjedd i å endre holdninger og handlinger i retning av en mer bærekraftig utvikling.
– Dette til tross for at spørsmålet har vært på dagsordenen i mer enn førti år, sier Lorås.
Nærkontakt skal gi elever forståelse
Han ser for seg at elevene som erfarer nærkontakt med insekter og død ved vil få en bedre forståelse av betydningen av den døde veden for artenes leveområde og overlevelse.
– Målet med undervisningsmetoden er nettopp å øke kunnskap og forståelse i skoleverket for økologiske sammenhenger mellom skogens insekter og deres avhengighet av død ved, forteller forskeren.
– Død ved skapes naturlig gjennom nedbryting, skogbranner eller ved at de blåser over ende, forklarer Lorås.
Et forsøk med ti furustokker i Saltdal
Forskerne gjennomførte i 2018 og 2019 et forsøk med død ved i nærheten av Nordland nasjonalparksenter i Saltdal. Der plasserte de ut ti furustokker etter at furutrærne var hogd. De satte også opp ei felle for å fange insekter, som de tømte jevnlig.
– Målet var å finne ut hvilke insekter som aktivt oppsøkte stokkene. Insektene finner næring og ly i stokkene. Til sammen ble mellom 150 og 200 arter dokumentert i dette eksperimentet, blant annet de vanlige billene bartreløper, blåmann og maurbille, sier Lorås.
Forskeren forklarer at nylig dødt trevirke også tiltrekker seg vanlige insekter som barkbiller, stor margborer, stor granbarkbille – og andre biller. Disse vil også ha stor visuell verdi å observere, mener Lorås.
– Det viktigste er ikke at sjeldne insekter angriper utvalgte stokker eller annen død ved som greiner, røtter eller stubber, men at elever og studenter kan observere at mange arter er avhengige av død ved for å leve og danne nye generasjoner, går det fram av studien.
Flere arter er nå truet
Trelevende insekter, som for eksempel trebukker og smellere, ble for 120 år siden samlet i området rundt Storjord i Saltdal. I dag er disse regnet for direkte truet, og noen er også utryddet regionalt.
– Det ble ikke dokumentert at noen av de sjeldne artene vendte tilbake til området etter at furustokkene ble satt ut i Saltdal, opplyser Lorås.
Det betyr ikke at de ikke finnes i området.
Annonse
– Selv om ingen av de sjeldne artene gikk i fella, er det ikke noe bevis for at de ikke finnes i området, sier han.
Økologien i det omtalte området er svært forandret siden de ble dokumentert for om lag 120 år siden. Den gamle skogen rundt Storjord er fullstendig borte på grunn av hogst, beplantninger, små mengder død ved og i tillegg er en rekke fremmede treslag plantet.
Under ser du en video av en tømmermann ( Acanthocinus aedilis) som elever og studenter i forskernes modell blant annet kan observere.
Lorås mener det må gjøres endringer i måten skogen blir forvaltet på.
– Mye av den døde veden blir i dag fraktet bort og utnyttet blant annet til biodrivstoff. Dette truer artsmangfoldet av blant annet insekter og sopp i skogen, sier han.
– Denne formen for opprydding i skogen tapper den også for næringsstoffer, ved at biomasse blir fraktet bort.
– Vi har da også sett at arter som er avhengige av den døde veden, er blitt kraftig redusert, sier Lorås.
Han håper at denne kunnskapen om skogbunnen, og deres modell for å dokumentere betydningen av den døde vedens, kan bli en ny modell for hvordan skolen kan formidle dette til elevene.
Referanse:
Jostein A. Lorås og Siw Elin Eidissen: Død ved i skogen–en biologisk nødvendighet. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2020. Sammendrag.