Insektforsker Hallvard Elven studerer en plastbeholder omtrent på størrelse med en tamedkopp for kaffe.
Tre av fire arter er ukjente
I beholderen ligger noen tørre plantedeler. Det er en vierrose, som noen ganger kan finnes på vierplantene. Den roselignende utveksten kalles en galle og skyldes at en liten mygg la et egg i skuddet i fjor.
Egget er blitt til larve og larven til puppe. Etter overvintring dukker den nyklekkede myggen opp, klar til å delta i forskningen.
– Disse myggene er del av Artsprosjektet, som har som mål å kartlegge mer av Norges artsmangfold, forteller Elven.
Artsdatabanken, som organiserer prosjektet, regner med at bare én av fire arter i norsk natur er kjent.
Hallvard Elven og kolleger har samlet 1.000 plantedeler og klekket myggarter, mange nye for Norge og en del ganske sikkert nye for vitenskapen.(Foto: Hilde Lynnebakken / UiO)
Lever bare noen timer
Første punkt på dagsordenen for myggen er en tur til fotografen. Myggen er bare et par millimeter lang. Det er ikke enkelt å ta bilder av et så lite knøtt.
– Jeg bruker et bur så myggen ikke skal stikke av. Utfordringen er å få myggen til å sitte stille lenge nok på et fotogent sted, forteller Elven.
Det kan fort ta 20 minutter å fotografere et insekt. Myggene som klekkes i Elvens myggfarm på hjemmekontoret, lever bare noen timer, så de må fotograferes samme dag som de klekkes.
– Når jeg kommer hjem og oppdager at det har klekket nye mygg i 20 begre, blir jeg litt svett. Det blir noen lange kvelder, sier han.
Når en liten mygg skal til fotografen, ser studioet slik ut.(Foto: Hilde Lynnebakken / UiO)
Sprit og glass
Etter fotografering havner myggen på sprit før den klistres opp på glassplater for mikroskopi. Det nappes også av bein for DNA-strekkoding.
Det er viktig å få tatt bilder av myggen levende, for den endrer seg mye når den legges på sprit.
– Mange av myggartene har kraftige farger. De har røde og oransje fargestoffer inni seg som skinner gjennom. Ofte har de også skjellaktige hår som kan være i mange farger. Disse karakterene er stort sett ikke undersøkt tidligere. I det øyeblikket du putter dem på sprit, detter de fleste skjellene av, de røde fargestoffene lekker ut, og du sitter igjen med et nakent, grått dyr, forklarer Elven.
I dette prosjektet er det i løpet av en treårsperiode samlet inn omtrent 1000 planteprøver, sortert i plastbeholdere. Noen larver fra hver prøve sikres på sprit, deretter forsøker forskerne å klekke ut de voksne myggene. Noen klekkes etter bare en uke eller to, mens andre venter helt til neste vår.
– Vi kommer til å kunne dokumentere over 100 nye myggarter for Norge, mange nye for vitenskapen også, sier han.
Annonse
Indrefileten for mangfold
Forskerne samler inn noen plantedeler litt tilfeldig, men også mange fra planter hvor de har grunn til å tro de kan finne nye arter.
Øyene innerst i Oslofjorden er indrefileten for biologisk mangfold i Norge.
– Her finner vi ekstremt rike områder. Mye av det er vernet, men mange veldig fine områder på øyene er i ferd med å bygges ned, sier Elven.
Fire arter på samme plante
I naturreservatet på Bleikøya i Oslo vokser en plante som kan minne om en gul prestekrage. Det er den litt sjeldne og rødlistede arten krattalant. Fra før var det kjent fra andre land at planten skulle ha fire arter av gallmygg: i rota, i stengelen, i bladene og i blomsten.
Sommeren 2020 var forskerne ute på Bleikøya for å forsøke å finne disse gallmyggartene.
– Vi fant ingenting i røtter, stengler eller blader, heller ingen blomsterhoder som så ut som de hadde larver i seg, men vi plukket en pose med blomsterhoder og tok med inn, forteller Elven.
Da de ble klekket, viste det seg at krattalant-blomstene inneholdt nettopp arten som skulle være i blomsterhodet, som er ny for Norge.
– I tillegg dukket det opp to eller tre arter til som ikke er beskrevet i forskningslitteraturen. Det spennende nå blir å se om disse artene er nye for vitenskapen eller om de er kjent fra før, men fra andre arter enn krattalant, sier han og legger til:
– Det sier noe om hvor mange nye oppdagelser man kan gjøre. Vi var ute etter én art i blomsten og endte opp med tre–fire. Dermed har vi lært noe nytt om artsmangfoldet også på øyene i Oslofjorden gjennom prosjektet.
Prosjektmedarbeider Trude Starholm undersøker krattalant på Bleikøya i Oslofjorden.(Foto: Hallvard Elven)
Hva er egentlig en mygg?
Annonse
Det er ingen fare for at vi skal bli stukket av myggene som klekkes i Elvens myggfarm. Vi har nesten tre tusen kjente myggarter i Norge, og de aller fleste myggene plager ikke oss mennesker i det hele tatt.
– De myggene jeg jobber med, gallmyggene, lever stort sett i planter. Mange mygg lever på sopp og er viktige nedbrytere i død ved, jordsmonn og andre steder hvor du har soppvekst, sier han.
En mygg er et lite insekt i ordenen tovinger, som omfatter mygg og fluer. De har, som navnet tilsier, to vinger.
– Bakvingen er redusert til det vi kaller svingkølle, som fungerer som et gyroskop når de flyr. Den svinger opp og ned i mottakt til framvingene, forklarer Elven.
Både fluer og mygg har antenner, som de bruker blant annet til å lukte. For å skille mellom mygg og fluer må du se på antall ledd på antennene. Myggene har som oftest lange antenner med mange ledd, mens fluene har korte antenner som bare består av noen få ledd.
Ny art for Norge: Jaapiella inulicola fra krattalant på Bleikøya.(Foto: Hallvard Elven)
Hva er vitsen med mygg?
Som insektforsker får Elven ofte spørsmål om hvilken funksjon artene har i naturen.
– Vi ser på naturen som et maskineri hvor alle artene har en funksjon. Sånn er det jo ikke. Arter har utviklet seg sammen og tilpasset seg hverandre, og mange arter er avhengige av hverandre på mange intrikate måter, men det står ikke i stillingsinstruksen at de skal oppfylle noen bestemt rolle.
– Men når det er sagt, så har jo mange mygg en enorm effekt på økosystemet sitt. Artene som går i plantene, er med på å begrense utbredelsen og hindrer kanskje at noen planter tar over.
Mygg er også kjempeviktig mat for andre insekter og ikke minst for fugler. Gallene med overvintrende mygglarver i er små proteinpakker for fuglene om vinteren. Om sommeren er de flygende myggene enormt viktig mat både for fugler og flaggermus.
Hvis du ikke liker mygg, er flaggermus en fin artsgruppe. En flaggermus spiser i gjennomsnitt rundt 1500 mygg hver natt.
– Ja, myggen er kjempenyttig i naturen, men jeg synes ikke vi kan kreve det av den, sier Elven.
Annonse
Se mer om hvordan forskerne jobber med å finne gallmyggarter i denne videoen:
