Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Totalt varer livssyklusen til en hærmygg i nesten fire uker. Du må derfor smøre deg med tålmodighet dersom du skal bekjempe disse insektene.(Foto: Anette Tjomsland)
Dette kan du gjøre når en hær av mygg tar over hjemmet
Å nei, bananfluer tenker du kanskje. Men det kan være hærmygg. De er sorte og trives best i fuktig blomsterjord.
Navnet hærmygg er betegnende. Det er nemlig en hel liten hær som har tatt bolig i potteplantene hjemme hos meg.
Et kjapt Google-søk på «fluer i potteplanter» gir svar. De små fluene i pottene ligner mistenkelig på hærmygg. Flaks for meg at jeg jobber i NIBIO. Kompetansen er kun noen tastetrykk eller en telefon unna.
Jeg slår opp i NIBIOs plantevernleksikon på nett. Der står det at hærmygg deltar i nedbrytingen av dødt plantemateriale, og at aktiviteten til hærmyggene er størst på et tidlig stadium i nedbrytingen av plantematerialet.
Så det er altså ikke bananfluer. De er brune og liker best matavfall og råtten frukt. Og bananfluefellene, som jeg testet, med diverse varianter av eddik, Zalo og annen snacks som bananfluer liker, har tilnærmet null effekt. Kun en flue gikk i fella.
Utfasing av torv i jordblandinger fører til problemer med hærmygg
Jeg kontakter forsker Anette Sundbye. Hun er en av forfatterne bak hærmygg-artikkelen i Plantevernleksikonet. Kan problemet ha oppstått fordi jeg kjøpte en type organisk jord uten torv til å potte om noen planter?
– Ja, det kan stemme at jorda spiller en rolle. Det er et økende problem nå som torv i stadig større grad fases ut. De jordblandingene som kommer som erstatning har høyere innhold av jord og husdyrkompost. Hærmygg trives godt i disse organiske vekstmediene, sier hun.
Sundbye forteller at hun selv hadde en hærmygginvasjon i fjor på denne tida. Hun hadde kjøpt en jordblanding som skulle være veldig bra, men fikk store problemer med hærmygg.
– Det var skikkelig ille. De var overalt, og når de døde etter fullført livssyklus på cirka en uke, så lå de strødd rundt blomsterpottene og under lampene i stua, forteller forskeren.
Tips: Heng opp limfeller over plantene og sett på lys om kvelden. Hærmyggene tiltrekkes av lyset og går dermed lettere i fella.(Foto: Anette Tjomsland)
Drepte 200 hærmygg med bare hendene
Slik var det hjemme hos oss også. Vi slo og klappet vilt rundt oss og drepte sikkert 200 hærmygg manuelt.
Etterpå vasket jeg alle potteskjulerne ute på verandaen og fjerna det øverste laget med jord.
Kommunikasjonsrådgiver Anette Tjomsland gikk til krig mot hærmyggen i eget hjem. Insektene tiltrekkes av gule plastbokser med vannbad. En dråpe oppvaskmiddel bryter overflatespenningen i vannet, slik at hærmyggen drukner.(Foto: Eivind Hildre Spilling)
Dagen etter var det betydelig mindre hærmygg å se, men fortsatt var det mange små larver i den ene potta.
I et øyeblikks desperasjon prøvde jeg å kverke larvene med salmiakkvann etter anbefaling på en planteblogg, men det hadde ingen effekt.
Hva bør jeg gjøre nå?
Hærmygg
Hærmygg er også kalt sørgemygg. Vi har flere hundre arter i Norge. De finnes ofte i stort antall på fuktige steder i naturen.
Hærmygg kan være et stort problem ved dyrking av veksthuskulturer, spesielt i julestjerne.
Det voksne insektet lever vanligvis på overflaten av vekstmedier eller på plantemateriale, mens utvikling av egg, larver og puppe foregår i fuktig organisk vekstmedium som jord og torv.
Larvene er primært knyttet til nedbrytning av plantematerialet.
Sundbye sier at hun prøvde mange tiltak. Det som til slutt fungerte var å tørke ut plantene til de nesten døde, for larvene overlever ikke når det er veldig tørt.
– De plantene som var ekstra tørste vannet jeg forsiktig i bunnen av potta, slik at jorda på toppen ikke ble våt. I tillegg kjøpte jeg gule limfeller som jeg hang opp under lamper, for hærmyggen svermer under lyset på kvelden.
Annonse
– Jeg brukte også støvsuger til å ta de verste mengdene, sier hun.
Limfeller er et effektivt tiltak mot hærmygg.(Foto: Anette Tjomsland)
En langvarig kamp
Sundbye sier at jeg må smøre meg med tålmodighet og at hun brukte flere uker på å bli kvitt problemet.
Hver hærmygg produserer 70-140 egg i løpet av levetiden på fem til ti dager. Det tar fire-fem dager før eggene klekker. Larvene lever i 17-20 dager, før de går over i puppestadiet i 3-4 dager, og til slutt utvikles til voksne hærmygg.
Jeg takker for hjelpen så langt. Noen dager dager senere har vi hengt opp limfeller og satt på lys over flere planter. Om nettene lar vi lysene stå på.
Hærmygg er dårlige flyvere og holder seg vanligvis rett over plantene og vekstmediet. I hvile sitter hærmyggene ofte på skyggefulle steder under plantene. (Video: Anette Tjomsland)
Mygg på hjemmekontor
Det er tidvis krevende forhold på hjemmekontoret. Hærmygg svirrer opp i ansiktet og lange konsentrasjonslinjer blir avbrutt mens hånda dundrer ned i tastaturet for å drepe den enslige myggen som har landa der. Her teller hvert eneste drap, tenker jeg.
En hærmygg mindre nå betyr jo 70 til 140 hærmygg mindre om en måneds tid. Det er derfor vanskelig å la være å drepe de som surrer inn i synsfeltet i arbeidstiden.
Etter et par uker er det betydelig mye mindre hærmygg å spore, og i noen av fellene begynner det å bli trangt om plassen.
Jeg er ved godt mot og sender Anette Sundbye en liten oppdatering på e-post. Hun ber meg huske å skifte limfeller hvis de tørker ut eller når de blir fulle.
Fire uker senere kan jeg telle på en hånd hvor mange enslige nyklekkede hærmygg jeg ser hver dag. Jeg vanner de tørreste plantene forsiktig i bunnen av potteskjuleren. De fulle fellene byttes ut, og jeg gjør meg klar for siste innsats.
Hærmygg-invasjon under test av blomsterjord
Annonse
Blomsterjord har altså betydning også for myggen Det fikk forskere ved NIBIO også erfare i forsøkene med å utvikle alternativ blomsterjord uten bruk av torv.
Under forsøkene med alternative dyrkingsmedier ved NIBIO Apelsvoll ble det etter hvert betydelige mengder av hærmygg.
Fakta om torv i planteproduksjon og torvfrie alternativer
Klima- og miljødepartementet legger opp til utfasing av torv innen 2030.
NIBIO er i gang med å utvikle og teste ut ulike torvfrie alternativer. Foreløpig ser det ikke ut til å være produkter i utvikling som kan erstatte alle de positive dyrkingsegenskapene som torv har, men mange av dem vil kunne gi gode bidrag i en del sammenhenger.
I forsøk med alternative dyrkingsmedier ved NIBIO Apelsvoll, ble det etter hvert betydelige mengder av hærmygg. Det syntes å være størst utfordring med hærmygg på petunia, og særlig i de jordblandingene som ikke fungerte godt som dyrkingsmedium.
Bruk av torv i planteproduksjon blir fremhevet som en klimaversting, fordi uttak av torv gir negativ miljøpåvirkning for biologisk mangfold, hydrologi, vannkvalitet og klima. Karbonlagring skjer i urørte myrer, varierende med klimaforhold, og pågår så lenge myra er i volumvekstfasen. Grøfting og drenering av myrer til torvuttak bidrar til økt utslipp av klimagasser og har en negativ klimagassbalanse.
Torvuttaket i Norge foregår likevel bare på 0,4 promille av det totale myrarealet i Norge, og klimaeffektene er marginale i forhold til klimaeffekter av nedbygging av myr og myrareal som er grøftet og omgjort for skog- eller jordbruksproduksjon.
Anbefalte tiltak mot hærmygg
Forebygg med godt stell av plantene. Hærmygg trives ikke i sterile vekstmedium med for eksempel sand, steinull eller perlitt. Unngå jordrester og små vanndammer i nærheten av plantene, og ikke vann plantene mer enn nødvendig. Det er ofte effektivt å la jorda i pottene tørke skikkelig ut, dersom plantene tåler dette.
Ved mye hærmygg i innendørskulturer bør jorda tørke helt ut, til plantene nesten visner. Vann deretter kun ned i potteskjuleren, ikke på vekstmediet.
På kveldstid når det er mørkt ute kan det settes på sterkt lys fra ulike lamper. Voksne hærmygg vil fly mot lyskildene, og kan fanges her.
Heng opp gule limfeller, eller sett ut gule plastbokser med vannbad rundt lyskildene og plantene. Insekter tiltrekkes ofte av gule farger. Vannbadet bør tilsettes en dråpe oppvaskmiddel for å bryte overflatespenningen i vannet, slik at hærmyggen drukner. Det er også mulig å støvsuge alle synlige hærmygg rundt lyskildene og plantene.
Det finnes også kjøttetende planter, som Venusfluefanger i soldoggslekta (Drosera) som kan plasseres der det er angrep av hærmygg.
