Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Med hvert sitt unike kjennetegn på ryggen kunne forskerne følge med på hvordan humlene oppførte seg.
Med hvert sitt unike kjennetegn på ryggen kunne forskerne følge med på hvordan humlene oppførte seg.

Humler fikk strekkode på ryggen og avslørte hvordan insektmiddel gjør dem litt surrete

Et plantevernmiddel reduserer humlenes evne til å orientere seg. Ny studie viser at effekten blir enda sterkere i kjølig, norsk klima.

En desorientert humle er ikke bare en dårligere matsanker. Den er også en mindre effektiv pollinator.

Derfor ville forskere se på oppførselen til humler når de var utsatt for et plantevernmiddel som har vist seg å påvirke orienteringsevnen. Og de ville sjekke hva som skjedde i et typisk nordisk humlemiljø.

Over 1000 humler fikk festet hver sin kode på ryggen slik at forskerne kunne følge med på hvordan de oppførte seg. De kunne se hvor ofte de fløy av gårde etter mat, hvor lenge de var borte og hvor lang arbeidsdagen var.

Kodesystemet kalles bCODE og fungerer på samme måte som en strekkode eller en QR-kode.

Pawel Kolano har merket over 1000 humler.
Pawel Kolano har merket over 1000 humler.

Tolket 5,5 millioner bilder

– Et kamera tok bilder hver gang humla gikk inn og ut av humlekassen og så hadde vi et dataprogram som tolket bildene og så etter kodene på ryggen, sier Pawel Kolano.

Under mastergraden ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo (UiO) utførte han den pirkete jobben med strekkodene og med å tolke de 5,5 millioner bildene.

Nå er funnene fra studien publisert i tidsskriftet Journal of Pollination Ecology.

– Helt ned på individnivå kunne vi se på antall turer, fordeling gjennom døgnet og hvor lenge de var ute, sier Kolano.

– Dette er viktige parametere som sier noe om hvor mye nektar de klarer å ta med seg tilbake. Dermed påvirker det også hvor effektive humlene er i pollineringen, sier professor Katrine Borgå ved Institutt for biovitenskap på UiO.

Humlene var fordelt i 36 ulike kolonier der de levde sammen med andre humler uten strekkode.

– Det nordiske klimaet påvirker effekten av plantevernmidler, sier professor Katrine Borgå.
– Det nordiske klimaet påvirker effekten av plantevernmidler, sier professor Katrine Borgå.

Sprøytet med insektmiddel

I tillegg ble noen av humlene sprøytet med insektmiddelet klotianidin. Dette tilhører en gruppe plantevernmidler som kalles neonikotinoider.

De er ikke lenger tillatt å bruke i landbruket i Norge og Europa, men brukes fortsatt i stor utstrekning i USA og i andre deler av verden.

– Stoffene har også lang halveringstid i jorda og kan derfor være negative for dyr i jordbunnen, sier Borgå.

I eksperimentet fikk noen humlebol en kraftig dose, andre bol fikk litt mindre, og en kontrollgruppe fikk holde på uten sprøyting. Men selv den kraftigste dosen var ikke urealistisk høy sammenlignet med hva som kan forekomme ute i naturen.

– Tidligere forskning har vist at klotianidin virker på en spesifikk del av hjernen til humla som gjør at den sliter med hukommelse og navigasjon, sier Kolano.

– Klotianidin virker som en slags nervegift, ganske likt som nikotin. Det er tidligere vist at humlene blir litt desorienterte, sier Borgå.

Temperatur skapte endringer i atferd

Hensikten med eksperimentet var å se om atferden til de giftutsatte humlene endret seg avhengig av temperatur og nedbør.

– Ved lave temperaturer var forskjellen mellom kontrollgruppa og de eksponerte gruppene veldig stor. Ved høye temperaturer var forskjellen mindre, sier Kolano.

Regnvær så ikke ut til å ha så mye å si, men gradestokken viste seg altså å være viktig.

– Turene varte lenger når det var plantevernmidler til stede og det var lav temperatur. Det tolker vi som at de er mindre effektive i matsankingen, sier Kolano.

Plantevernmiddelet klotianidin kan føre til at humler sliter med navigeringen.
Plantevernmiddelet klotianidin kan føre til at humler sliter med navigeringen.

Må ta hensyn til norsk klima

De negative effektene av plantevernmiddelet ble altså forsterket når det var kjølig og kaldt. Dette synes Borgå er en veldig interessant oppdagelse.

– Mange av testene av plantevernmidler i Europa er gjort under sør- og mellomeuropeiske klimaforhold. Her i nord er det våtere og kaldere, sier hun.

Siden lav temperatur hadde mye å si for flyveatferden til humlene, så er det kanskje ikke er nok med sør- og mellomeuropeiske tester når forskere skal vurdere bruk av insektmidler her i Norge.

– Dette er absolutt viktig å vurdere for andre kjemikalier. Det nordiske klimaet har en effekt, og det har en negativ effekt. Det er viktig å ta med videre, sier Borgå.

Om NEOPOLL-prosjektet

NEOPOLL er et akronym for Effects of Neonicotinoids and Temperature on Crop Pollination.
Forskerne ser på effekten av plantevernmidler under nordiske forhold.Prosjektet ledes av Anders Nielsen ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES).

Referanse:

Pawel Jan Kolano mfl.: Temperature sensitive effects of the neonicotinoid clothianidin on bumblebee (Bombus terrestris) foraging behaviour. Journal of Pollination Ecology, 2020. Doi.org/10.26786/1920-7603(2021)633

Powered by Labrador CMS