Honningbie samler pollen fra krokus. (Foto: Hallvard Elven, Naturhistorisk museum)
Honningbie samler pollen fra krokus. (Foto: Hallvard Elven, Naturhistorisk museum)

Slik kan du hjelpe insektene med hotell, blomster og død ved

Enten du har en liten balkong, en hage eller et småbruk, kan du gjøre mye for insektenes overlevelse.

Publisert

Mer enn annenhver art på kloden er et insekt. Vi mennesker vil ikke klare oss uten insektene. Nå er de i sterk tilbakegang, og mange arter står i fare for å dø ut.

Mange spør seg hva de kan gjøre for å bidra til insektenes overlevelse og trivsel. Vi har snakket med to som forsker på samspillet mellom insekter og blomster om nettopp dette – hva kan du og jeg gjøre? Her deler de sine beste tips og råd.

De som bor i storbyen kan også hjelpe insektene. Du kan kjøpe et ferdig insekthotell – eller bruke fantasien og lage ditt eget.

Det kan være så enkelt som en vedkubbe eller gammel murstein. I tillegg trenger du en drill for å bore hull, men det er også alt du trenger.

Men først – hva er egentlig poenget med et insekthotell? De ansatte i Botanisk hage, Oslo, får ofte spørsmål om hva de er til for. Misforståelsene er mange.

Et insekthotell kan gjerne ha åpninger med forskjellig diameter. (Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum)
Et insekthotell kan gjerne ha åpninger med forskjellig diameter. (Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum)
Insekthotell i Botanisk hage. Naturhistorisk museum har planer om å sette opp flere insekthoteller for å forske på nytteverdien av dem. (Foto: Dag Inge Danielsen)
Insekthotell i Botanisk hage. Naturhistorisk museum har planer om å sette opp flere insekthoteller for å forske på nytteverdien av dem. (Foto: Dag Inge Danielsen)

Insekthotell for larver og egg

Noen tror det er et sted å overnatte, og noen tror de er til for at voksne insekter skal overvintre under trygge forhold. Ingen ting av dette stemmer. Insekthotell er for egg og larver. Kanskje bør de heller kalles fødestue eller klekkeri? Mer om dette lenger ned.

Hva er det viktigste å passe på når du skal lage insekthotell?

– Du må lage hulganger i materialet. De kan gjerne variere i størrelse mellom 1 millimeter og 1 centimeter i diameter. På den måten blir hotellet attraktivt for flere insektarter, forteller Hallvard Elven. Han er entomolog, det vil si insektforsker, på Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

– For å overleve er insektene avhengige av blomstrende planter. Mange arter trenger også åpen sandjord og død ved, forteller insektforsker Hallvard Elven. (Foto: Dag Inge Danielsen)
– For å overleve er insektene avhengige av blomstrende planter. Mange arter trenger også åpen sandjord og død ved, forteller insektforsker Hallvard Elven. (Foto: Dag Inge Danielsen)

– Du må passe på at hullene ikke går tvers gjennom. De skal bare ha åpning på framsiden. Du kan også bruke bambusrør, eller hule strå, siv og lignende som man kan finne om høsten og vinteren.

Finn en solrik plass

Insekthotellet bør henges på en solrik vegg eller plasseres et sted i hagen der det er godt og varmt på dagtid. Gjerne et sted med blomster i nærheten. Du kan gjerne sette opp hønsenetting på forsiden, slik at fuglene ikke kommer til. Ellers er det ingen ting du trenger å passe på. Du skal tvert imot la det henge i fred hele høsten og vinteren– og dette er viktig! Det er nemlig første neste vår at neste generasjon insekter kravler fram.

– Det dukker opp stadig flere insekthotell, og du får snart kjøpt dem overalt. Likevel hersker det stor forvirring om hvem de er til for, og hva som er poenget, sier Hallvard Elven.

Vanlig solflue <i>Helophilus pendulus</i> er en av blomsterflueartene som er viktige for pollineringen i Norge. (Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum)
Vanlig solflue Helophilus pendulus er en av blomsterflueartene som er viktige for pollineringen i Norge. (Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum)
Hagehumle Bombus hortorum på sibirlerkespore i Botanisk hage. Hagehumle er en av de langtungede humleartene, noe som synes godt på bildet. (Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum)
Hagehumle Bombus hortorum på sibirlerkespore i Botanisk hage. Hagehumle er en av de langtungede humleartene, noe som synes godt på bildet. (Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum)

Hvem er hotellet til for?

– Et insekthotell er i første rekke et sted der biene kan ha reirplassene sine. Vi snakker om villbier, såkalt solitære bier, og deres nære slektninger, gravevepsene. I naturen har de ofte reir i hule strå eller hulrom i ved. For eksempel bruker de billeganger i trestammer, forteller Elven.

Hotellets hulrom og ganger besøkes av bier og graveveps som legger matpakker i hulrommet, ofte på rekke og rad innover i «tunnelen». Biene lager matpakker av pollen og nektar, mens gravevepsene bruker insekter.

På hver matpakke legger hunndyret et egg. Når dette er gjort, kravler hun ut og plugger igjen åpningen med leire, sagmugg eller voks. Så gjør hun ikke noe mer. Egget blir til en larve, som eter seg god og feit på nistepakken sin. I løpet av sommeren eller høsten forpupper den seg, fortsatt i hotellets hulgang. Etter en lang og kald vinter, når sola varmer og de første blomstene springer ut, kommer det nye insektet ut.

– Hvor mye hjelper vi insektene ved å sette ut hotell?

– Det finnes ikke så mye faktakunnskap om hvor mye insekthotellene blir brukt, altså hvor populære de er hos målgruppen, for å si det enkelt. Men dette jobber vi med, sier Elven

- Hva er hovedargumentet for å sette opp insekthotell på balkongen og i hagen?

- Du kan hjelpe insektene lokalt. Du får gleden av å observere og følge med på disse spennende dyrene. Og du gjør en god gjerning for blomstene dine, forteller insektforskeren.

Sølvkåpe <i>Issoria lathonia</i> i ferd med å suge nektar fra gul gåseblom. (Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum)
Sølvkåpe Issoria lathonia i ferd med å suge nektar fra gul gåseblom. (Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum)

Hvilke insekter gir oss blomster og mat?

Bier, fluer, sommerfugler og biller er de viktigste pollinerende insektene i Norge.

Det er påvist 208 ville biearter i Norge, hvorav 35 arter av humler og 173 arter av villbier (solitære bier). I tillegg kommer honningbien, som regnes som husdyr. Ca. 30 prosent av bieartene i Norge er rødlistet, og tolv arter regnes som utdødd.

Det er registrert mer enn 6.000 arter av blomsterfluer, sommerfugler og biller, og mange av disse er viktige for pollineringen. I gruppene fluer, sommerfugler og biller er ca. 20 prosent av artene rødlistet i Norge. Det betyr at de er truet eller er nær ved å være truet, i følge Artsdatabanken.

De viktigste truslene mot insektene er intensivt jordbruk og gjengroing. Det er mange og sammensatte årsaker til at insektene er i tilbakegang.

Server dem en rikholdig blomstermeny

For å overleve er insektene helt avhengig av blomstrende planter, busker og trær. Har du en liten hage eller uteplass med krukker, er det mye du kan gjøre. Variasjon og mangfold er viktige stikkord, og det skal blomstre fra tidlig vår til sen høst.

– Det beste du kan gjøre er å satse på ulike typer urter, busker og trær, slik at det blomstrer hele sesongen fra tidlig vår til sen høst, sier botaniker og museumslektor Kristina Bjureke.

I tillegg til å ha fascinert utallige skoleklasser og publikumsgrupper har hun vært med på å bevare slåttemarker og etablere nye engmiljøer – til glede for våre pollinerende insekter og alle som er opptatt av dem.

Botaniker og universitetslektor Kristina Bjureke (til høyre) samler frø på en eng i Oslo sammen med Gro Hilde Jacobsen fra Bymiljøetaten, Oslo kommune. (Foto: Honorata Gajda)
Botaniker og universitetslektor Kristina Bjureke (til høyre) samler frø på en eng i Oslo sammen med Gro Hilde Jacobsen fra Bymiljøetaten, Oslo kommune. (Foto: Honorata Gajda)

Noen liker det trangt

– Noen insektarter foretrekker åpne blomster der de kommer lett til matfatet. Andre har spesialisert seg på å suge ut nektar med lange tunger ned i dype, trange kronrør. Mangfoldet av planter og mangfoldet av pollinerende insekter er tilpasset hverandre over tid og er gjensidig avhengig av hverandre, forklarer Bjureke.

For å hjelpe hageeiere og andre å finne fram til insektenes favoritter blant blomster og trær, har hun vært med på å utvikle spesifiserte plantelister, som du finner på blomstermeny.no.

Oversikten er delt inn i ville planter og hageplanter. Under hageplanter finner du gruppene ettårige, flerårige, busker og trær. Du ser når på året planten blomstrer, slik at du kan planlegge for blomstring fra tidlig vår til sen høst. Insektene er avhengig av nektar og pollen hele sesongen, ikke bare på sommeren. Listene blir oppdatert i løpet av våren 2019, slik at det kommer bilder av alle plantene. På den måten blir det mer brukervennlig og lettere å finne blomster man kanskje kjenner, men ikke vet navnet på.

Lær mer om insektshotell:

Hallvard Elven oppfordrer alle interesserte til å bruke fantasien og lage sine egne varianter.

Vil du ha flere tips og råd, og svar på spørsmål, kan du sjekke nettsidene til Naturhistorisk museum.

Har du ikke drill? Det er ingen unnskyldning. Drill kan lånes i flere verktøybutikker, og til og med på bibliotekfilialer i Oslo.

Insektene venter, og snart er våren her.

Hvorfor er insektene så glade i blomster?

De fleste blomster har både nektar og pollen i varierende grad.

– Bier og humler trenger både pollen og nektar, forklarer insektforsker Hallvard Elven. Han har samarbeidet med Bjureke på mange ulike prosjekter for å bevare truet natur og informere publikum om verdien av samspillet mellom insekter og blomster.

– De voksne biene og humlene bruker nektar som drivstoff, mens larvene trenger pollen og nektar for å vokse opp. Andre viktige pollinatorer er sommerfugler, som spiser nektar, og biller, som hovedsakelig spiser pollen, forteller Elven.

Nektar gir energi og fungerer som belønning. Pollen er proteinrikt og gir insektene næring.

Heroringvinge er en av våre truede sommerfuglarter. (Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum)
Heroringvinge er en av våre truede sommerfuglarter. (Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum)
Dronning av steinhumle <i>Bombus lapidarius</i> på dragehode. Dragehode er en typisk humletilpasset plante, med blå blomster utstyrt med et dypt nektarrør og med et inngangsparti som få andre blomsterbesøkende insekter klarer å komme inn gjennom. (Foto: Hallvard Elven, Naturhistorisk museum)
Dronning av steinhumle Bombus lapidarius på dragehode. Dragehode er en typisk humletilpasset plante, med blå blomster utstyrt med et dypt nektarrør og med et inngangsparti som få andre blomsterbesøkende insekter klarer å komme inn gjennom. (Foto: Hallvard Elven, Naturhistorisk museum)

Engplanter er snaddermat

Insektene opplever altså at mange av deres naturlige biotoper, særlig enger og slåttemarker, blir borte. Det aller beste for mange insektarter er derfor de tradisjonsrike, viltvoksende plantene som du finner i engmiljøer.

Insektsforskeren Elven mener det finnes flere nivåer av pollinatorvennlig hageskjøtsel:, og spissformulerer seg slik:

– En striglet gressplen er uten interesse for insektene. Bed og krukker med hagesenterplanter hjelper en del arter. Norske engplanter hjelper veldig mange arter!

– Det er fullt mulig å dyrke engplanter, altså de slagene du finner på gammeldags, ugjødslet slåttemark som blir slått én gang i året sent på sommeren, sier botanikeren Bjureke.

Men det er viktig å være klar over at engblomstene krever næringsfattig, skrinn jord. Og det tar mange år å etablere et engmiljø.

Artsrik slåttemark ved Svartorseter i Oslo. (Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum)
Artsrik slåttemark ved Svartorseter i Oslo. (Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum)
Seksflekket bloddråpesvermer er en av våre mange pollinerende sommerfuglarter. (Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum)
Seksflekket bloddråpesvermer er en av våre mange pollinerende sommerfuglarter. (Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk museum)

Skal man så eller plante villblomster der det har vært plen, bør man fjerne det øverste jordlaget og frese ned sand og grus. Og jorden bør være så fri for «ugress» som mulig, slik at ikke ugress tar overhånd.

Frø kan skaffes på flere måter. Du kan høste i naturen selv eller du kan kjøpe engfrøblandinger hos utvalgte leverandører. Uansett er det viktig at du bare bruker lokalt frø.

– Dette er fordi de har et annet genmateriale enn importerte frø, og de er bedre tilpasset våre forhold – og våre insekter, forklarer Bjureke.

– Hvis du selv skal sanke frø, må du være ute når frøene er passe modne, det må være tørt i været, og frøene må oppbevares i papir, ikke plast. Dessuten må du bare hente frø i samme fylke eller landsdel, og du må passe på å ikke røre truede, rødlistede arter.

– Hvis du vil kjøpe ferdige frøblandinger, tilbyr vi en del poser for salg i museumsbutikken i Botanisk hage. Disse inneholder frø som jeg har hentet ute i naturen i Oslo og Akershus. Det finnes også noen få andre, for eksempel NIBIO på Landvik som har engfrøblandinger. Men du skal altså IKKE bruke frøblandinger fra andre landsdeler eller utlandet, sier Bjureke.

Hva gjør vi med blomstene på enga?

Har du ei eng med naturlig forekommende blomsterplanter, har Hallvard Elven og Kristina Bjureke følgende råd til deg:

  • Unngå gjødsel. Jo mindre næring, desto flere arter. Hvis du gjødsler, tar noen få konkurransesterke, gjødselelskende arter over. Har du lite næring, gir du mange konkurransesvake arter en sjanse
  • Slå med ljå sent på sommeren, tidligst i midten av juli, slik at blomstene rekker å sette frø.
  • Tørk høyet på bakken eller en hesje. Deretter skal det fjernes. Rist gjerne av frøene og bruk dem på et areal som trenger flere ville blomster.

Andre gode råd:

Unngå sprøytemidler! Ugressmiddel skader den naturlige vegetasjonen. Insektgift er svært skadelig for insektene.

Bevar gårsdammer, hagedammer og bekker!

Ta vare på bringebær, stornesle, tistler og lignende. Disse vokser ofte i åkerkanten. Stornesle (populært kalt brennesle) er vertsart for minst 20 norske sommerfuglarter, inkludert flere av de vakreste. Disse legger sine egg på neslen, fordi larvene trenger bladene som næring for å vokse opp.

Bekjemp fremmede plantearter (ofte kalt svartelistearter). Unngå eller fjern planter som hagelupin, russekål, gravbergknapp og kanadagullris. Grunnen er at mange av fremmedartene er konkurransesterke og stjeler lys og næring fra våre tradisjonelle, ville planter, som blir borte.

Dermed går artsmangfoldet ned. Dra opp fremmedartene med rota eller dekk til med presenning over lengre tid.

Insektene elsker død ved og sandjord

Har du ei stor tomt, et småbruk eller ei hytte, er det mye du kan gjøre for insektenes ve og vel. Åpen sandjord, gamle trær og døde trestammer er noe av det viktigste. Dødt og råtnende er nemlig ensbetydende med nytt liv i insektenes verden.

Mange insekter lever i sandjord. Særlig er det mange bier som har reirene sine i sand og sandholdig jord. Biene trenger sandbakker og sandjord i nærheten av ei eng med blomster, for at de skal kunne leve og finne næring. Mindre åpne områder

– I mange år har det blitt mindre og mindre åpne områder med sandjord, noe du ofte finner som en naturlig del av de tradisjonelle engmiljøene, forklarer insektsforsker Elven.

– Mange steder gror engene igjen med skog og kratt. Da er sandjorda der nede et sted, men den er ikke lenger tilgjengelig for biene som trenger den. Dette er en av grunnene til at det blir færre bier.

– Vi anbefaler at du fjerner overflatevegetasjonen i soleksponerte bakker med sandjord. Da vil du oppleve at du får ettårige planter som du ellers ikke ville ha fått fordi de har problemer med å konkurrere med engfloraen, forteller planteforskeren Bjureke.

Hvis det gror igjen, kan du harve opp det øverste vegetasjonslaget ved å bruke spade eller greip. Dette bør gjentas etter 3 – 5 år. Sandbakken bør ha rikelig med sol og må ikke ligge i skyggen.

Ikke bare bier, men også andre solelskende insekter, har åpen sandjord som en viktig biotop.

Ikke fjern døde trær!

Gamle, syke og døde trær er førsteklasses tilholdssteder for en rekke insekter og sopparter.

– For insektene er et vanlig tre mer spennende etter døden enn mens det vokser. Det yrer av insektliv i et dødt tre, og det er biotop for hundrevis av arter, sier Elven.

– Veldig mange av insektene som lever i enga, og som besøker blomstene, formerer og utvikler seg i død ved. Nedhogde trestammer og annet trevirke bør helst bli liggende, til glede for insektene. Det er i det hele tatt en fordel med en variert og litt rotete hage, der insektene kan finne steder å stikke seg bort. Tette buskas og kratt er derimot ikke så bra – fordi de skviser ut blomstene.

Det aller beste for insektene er halvåpne landskap, der du både har busker og trær og åpne områder med eng og slåttemark. Noen planter egner seg til å legge egg på (nesle), andre byr på nektar og pollen (trollhegg, geitved).