Muggsoppen Aspergillus fumigatus kan føre til dødelig sykdom. De siste årene har den utviklet stadig høyere resistens mot legemidler som brukes til å behandle soppinfeksjoner hos mennesker og dyr. (Foto: Jannicke Wiik-Nielsen / Veterinærinstituttet / NTB scanpix)
Denne muggsoppen kan ta livet av deg
Hvert år dør 1,5 millioner mennesker av soppinfeksjoner, og stadig oftere er soppen resistent mot legemidler. Nå slår forskere alarm.
NTB- Marius Helge Larsen
Publisert
Først og fremst er det personer med svekket immunforsvar som risikerer å dø av soppinfeksjoner. Men de seneste årene har man også sett at helt friske mennesker rammes.
– Dette kan for eksempel være folk som er innlagt på intensivavdeling med alvorlig influensa. Etter influensaen får de en sekundær soppinfeksjon i lungene, soppen viser seg å være resistent, og så dør de, sier seniorforsker Ida Skaar ved det statlige Veterinærinstituttet til NTB.
Ida Skaar er seniorforsker ved Veterinærinstituttet og leder arbeidet rundt soppmiddelresistens. (Foto: Bryndis Holm / Veterinærinstituttet)
– Underkommunisert
Muggsoppen på bildet heter Aspergillus fumigatus. Den kan forårsake dødelige infeksjoner og har i mange land utviklet høy grad av resistens mot azoler, de viktigste medikamentene som brukes i behandlingen.
Skaar mener at problemet er alvorlig underkommunisert.
– Hvert år dør like mange av soppinfeksjoner som tuberkulose og malaria i verden. Likevel blir det ikke snakket om i det hele tatt. Samtidig med dette utvikler soppen resistens mot midlene som brukes i behandlingen. Resistensen sprer seg over hele verden, uten at det heller blir snakket om, sier hun.
– Vet «nada»
Denne uken er verdens fremste ekspertise på soppmiddelresistens samlet i Oslo for å diskutere utfordringen. Samtidig legges det fram en ny rapport om situasjonen for problemet i Norge.
– Vi vet egentlig «nada» om hvordan det er i Norge. Statistikken er kraftig underrapportert, men det rapporteres om 200 alvorlige gjærsoppinfeksjoner blant mennesker i året, sier forskeren.
Azoler er en type antibiotika som brukes til å behandle soppinfeksjoner hos både mennesker og dyr.
– Men azolene brukes også i landbruket. De er nødvendige for å sikre nok mat og trygg mat. Azolene brukes på golfbaner og i behandling av treverk. I utgangspunktet bidrar økt bruk til økt risiko for resistensutvikling, men utviklingen kan bremses. Selv om det har vært fokus på å hindre resistensutvikling hos sopp som angriper planter, finnes det overhodet ingen regulering på tvers av mennesker, dyr og planter i det hele tatt, sier Skaar.
Mangler strategi
Tall fra Nederland har vist at rundt en tredel av den skumle Aspergillus fumigatus-soppen har utviklet resistens mot azoler. Til sammenligning var bare 7 prosent av soppen resistent i 2007 i Nederland.
Skaar savner skikkelige tall også fra Norge, samt en klar strategi fra myndighetene.
– De rette myndighetene må snakke sammen for å vite hvordan situasjonen er og overvåke den. Vi må snakke sammen for å finne ut hvordan vi kan bruke azolene på best mulig måte, til å sikre nok mat, trygg mat, samtidig som vi beholder virkningen av de medisinske azolene, sier forskeren.
Hun peker på at man de siste årene har blitt stadig flinkere til å overvåke bakteriell antibiotikaresistens og håper det samme kan skje innenfor sopp.
