Maur som kreft-spesialister?

En gruppe franske forskere har trent maur til å gjenkjenne kreft i urinprøver fra mus med brystkreft. De mener at det kan bli en rask og billig metode for å spore opp kreft hos mennesker.

– Maurs følehorn er ekstremt sensitive, og de er designet for å kunne fange opp selv veldig små konsentrasjoner av duftstoffer. Så det gir mening at maur også kan plukke opp duftstoffer som er forbundet med kreft, sier Joachim Offenberg, som er ekspert på maur og seniorforsker ved Aarhus Universitet.

LES OGSÅ

Kan man lukte sykdom?

Dyktigere enn hunder

Ideen med å bruke dyr i sykdomsoppsporing er ikke helt ny. Tidligere forskning har indikert at hunder kan snuse seg fram til kreft, epilepsi, diabetes og stress.

– Sammenlignet med en hund kan maur faktisk lære å lukte seg fram til kreft på mye kortere tid. For maur er alt basert på duftstoffer. Mange maur er nærmest blinde, så nesten all kommunikasjonen foregår via dufter, forklarer Offenberg.

Ifølge kreftforsker og overlege Stig Bojesen er det imidlertid lite sannsynlig at du vil møte maur hos legen.

– Jeg har stor respekt for dyrs neser, men vi vil ikke rekruttere maur eller hunder på sykehusene, sier Bojesen, som er overlege ved Herlev Gentofte Hospital og klinisk professor ved Københavns Universitet.

Han mener de nye resultatene er imponerende, men at de er vanskelige å ta i bruk i praksis.

– Men det betyr ikke at vi ikke kan lære en del av slike studier. Det viser oss at urinen avgir molekyler til luften som kan oppdages av maur eller hunder. Så hvis vi kan utvikle teknologi som kan gjøre det samme, vil det helt klart være nyttig, sier Bojesen.

Forskerne trente slavemaur

Den nye studien bygger på eksperimenter med maur av arten svart sauemaur (Formica fusca) som også er vanlig i Norden.

Maurarten har god hukommelse, er enkel å trene og biter ikke – i hvert fall ikke hardt, sier studiens førsteforfatter, Baptiste Piqueret, til Washington Post.

Sammen med kollegene sine trente han 35 svarte sauemaur til å kunne gjenkjenne urin fra mus med kreft. Musene hadde fått transplantert kreftceller fra mennesker med brystkreft.

Deretter samlet forskerne inn urin fra friske mus og fra musene med kreft. Og de plasserte en dråpe sukkervann foran urinen fra de kreftrammede musene, slik at maurene ville assosiere den med belønning.

Maurene brukte mest tid ved krefturin

Da forskerne senere fjernet sukkervannet, ville maurene fortsatt oppsøke «kreft-urinen».

Baptiste Piqueret påpeker overfor Scientific American at treningen gikk mye raskere enn når andre forskere har trent hunder i å spore opp kreft.

Mens det har tatt omkring seks måneder å trene hunder, kunne maurene lære det i løpet av ti minutter, forteller Piqueret.

– Vi hadde ikke forventet at det skulle gå så raskt, sier Piqueret, som er postdoktor ved Max Planck Institute for Chemical Ecology i Tyskland til Scientific American.

Vanskelig å ta i bruk i praksis

I en tidligere studie har Baptiste Piqueret også påvist at maur kunne skille mellom friske celler og kreftceller som ble dyrket i laboratoriet.

Dermed mener han at resultatene kan brukes til å spore opp kreft hos mennesker, men han understreker at det krever langt mer forskning.

– Vi kan ikke bruke det i dag, understreker Piqueret overfor Washington Post.

Onkolog Stig Bojesen påpeker at en utfordring ved å bruke maur eller hunder er at man må kunne stole 100 prosent på resultatene.

Vi kan lære av dyr

– Vi kan ikke legge pasientenes skjebne i hendene på en hund eller en maur, sier Bojesen.

– Når vi har med pasienter å gjøre, må vi være veldig nøye. Hvis maurene blir forstyrret av andre dufter, for eksempel parfymen fra noen i rommet, gir det altfor stor usikkerhet.

Han har mer tiltro til at vi kanskje kan avsløre hvilke duftstoffer hunder og maur bruker til å gjenkjenne kreft og dermed utvikle teknologi som kan gjøre det samme.

Forskere har tidligere utviklet «kunstige neser» som kan snuse seg fram til bomber.

– Det er ingen tvil om at vi kan lære noe fra dyrene, understreker Bojesen.

Referanse:

Baptiste Piqueret mfl.: Ants act as olfactory bio-detectors of tumours in pasient-derived xenograft mice. Proceedings of the Royal Society B, 2023. Doi.org/10.1098/rspb.2022.1962

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Hun kan lukte Parkinson. Nå hjelper hun forskere med å oppdage sykdommen tidlig