Denne billa ble oppkalt etter Sir David Attenborough, og heter nå Trigonopterus attenboroughi. Men ellers var det en utforsring å finne på gode navn til alle de nyoppdagede artene. Både stedsnavn og de indonesiske tallene fra en til tolv kom til nytte. (Foto: Alexander Riedel)
Fant 98 nye biller
Forskere studerte bille-peniser og oppdaget nesten hundre nye arter på noen øyer i Indonesia.
Skjønt oppdaget og oppdaget, fru Blom. Oddsen er vel at en og annen lokal innbygger har observert noen av disse krypene kravle over noe vissent løv i øyekroken. Men vitenskapen har ikke visst om dem før nå.
Sant og si var bare en eneste art av billeslekta Trigonopterus tidligere fanget av forskere i disse områdene, som omfattet både Java, Bali og flere av de små Sundaøyene i Indonesia.
Men i løpet av de siste åra har et team av tyske og indonesiske forskere lett i skogbunnen, på flere ulike steder i disse områdene. Og resultatet er altså intet mindre enn 98 nye arter i Trigonopterus-slekta.
Ulike kjønnsorganer
For et utrent øye er det ikke lett å se forskjell på mange av de nye artene. Men forskerne mener likevel at det er snakk om ulike arter. De har også brukt DNA-kartlegging av deler av arvematerialet til de små insektene for å gjøre det lettere å skille artene fra hverandre.
I de fleste tilfellene mener forskerne at de fant greie skiller mellom billeartene, for eksempel i utformingen på kjønnsorganene. Dersom insektene er for forskjellige til å pare seg med hverandre, kan de jo heller ikke høre til samme art.
I noen få tilfeller måtte imidlertid flere undersøkelser til før forskerne kunne konkludere med at det var snakk om to arter og ikke individuelle variasjoner innen samme arten.
Kan forsvinne igjen
Det var ikke slik at de nyoppdagede artene levde på alle stedene forskerne undersøkte. Tvert imot så mange av billetypene ut til å finnes bare i begrensede områder: Én art i en fjellside her, og en annen i en flekk av lavlandsskog der.
Det betyr at vi slett ikke kan være sikre på at tallet på Trigonopterus-arter kommer til å holde seg på 99 så lenge, mener forskerne.
Små, begrensede populasjoner er nemlig temmelig sårbare overfor endringer og ulykker.
Vulkaner og turister
Flere av artene lever i sidene på aktive vulkaner. Ett uheldig utbrudd – og mesteparten av leveområdet kan være svidd av, skriver forskerne i tidsskriftet Zookeys.
I tillegg er mange av områdene på Bali, Java og Sundaøyene tett befolket, og noen av innbyggerne kan nok være fristet til å lage åkrer av noe av det fruktbare landet som en del av skogen står på.
Ikke minst er øyene yndede mål for turister som vil ut i naturen. Og det kan for eksempel øke risikoen for at en uheldig kastet sneip eller gnistene fra et leirbål skal starte skogbrann.
Annonse
Forskerne konkluderer temmelig klart:
- Med nesten hvert område av gjenstående urskog som ødelegges, så mister vi noen flere arter – med eller uten navn.