Flere pakistanere enn svensker

En ny rapport fra Statistisk Sentralbyrå samler og systematiserer tall om innvandreres antall, inntekt og deltagelse i arbeidsliv og utdannelse. Noen tall vil nok overraske. For eksempel er det flere i Norge med bakgrunn fra Pakistan enn fra Sverige her til lands.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Førstekonsulent Kristin Henriksen ved Statistisk Sentralbyrå har nettopp publisert rapporten Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge.

Den nye rapporten bygger på en tidligere fra 2004, som vakte berettiget interesse da den kom. I mellomtiden har innvandringsbildet endret seg en del, ikke minst på grunn av at mange polske arbeidsinnvandrere har kommet til Norge.

Sju andre land er også lagt til i den nye rapporten.

- Alle disse tallene har vært kjent. Det jeg har gjort er å samle dem, systematisere dem og gruppere dem etter hvilket land de stammer fra, sier Kristin Henriksen.

Sammensatt innvandrerbefolkning

Innvandrerbefolkningen i Norge har bakgrunn fra 215 land og selvstyrte regioner. Det gir derfor liten mening i å snakke om disse som en ensartet gruppe.

Den største innvandrergruppen i Norge har bakgrunn fra Pakistan, mens svenskene følger tett på. Deretter kommer Irak, Somalia og Danmark.

En nyere gruppe som gjør seg bemerket i det norske samfunnet er dem med bakgrunn fra Russland.

- Det er en veldig sammensatt gruppe. Det er vanskelig å beskrive dem under ett, ettersom de er delt mellom flyktninger fra Tsjetsjenia og kvinner som kommer for å gifte seg med menn uten innvandringsbakgrunn. De kvinnene som kommer ser ut til å ha høy utdannelse, sier Henriksen.

Store inntektsforskjeller

Rapporten ser blant annet på inntektsnivået i de forskjellige gruppene.

Svakest stiller somaliske par, som ligger under halvparten av norske pars inntekt. Henriksen mener dette er ekstra problematisk ettersom somaliske familier gjerne er store slik at det er flere å dele den allerede lave inntekten på. Mer enn halvparten av inntektene til somaliske familier er overføringer fra det offentlige.

"Kristin Henriksen."

Noe av forklaringen kan være at somaliske innvandrere er relativt nyankomne i Norge, og at det i går en tid før de blir integrert i arbeidslivet.

Jevnt over viser tallene at innvandrergrupper gradvis får innpass på arbeidsmarkedet, og at deltagelsen på arbeidsmarkedet stiger desto lenger bestemte grupper har vært i landet.

?og store kjønnsforskjeller

Et merkbart unntak fra denne hovedregelen er kvinner med pakistansk bakgrunn. Selv om pakistanske innvandrere er en av gruppene med lengst tradisjoner i Norge, og pakistanske menn ligger rett under resten av befolkningen i sysselsetting (60 prosent mot rundt 70 prosent i befolkningen som helhet), er kvinnenes deltagelse i arbeidslivet på under 30 prosent.

- Ja, sysselsettingen blant pakistanske kvinner er lav. Det samme ser vi med tyrkiske kvinner og kvinner fra Marokko, sier Henriksen.

Hun mener at det kan se ut som om den lave sysselsettingen “har satt seg” i disse gruppene. Det er verdt å minne om at norske kvinners sysselsettingsnivå er i verdenstoppen, og at sysselsettingsnivået blant kvinnene i disse gruppene er på nivå med kvinner lenger sør på kontinentet.

- Det kan kanskje være et tegn på at de har gitt opp å få jobb i Norge. Likevel blir det spennende å se på etterkommerne etter disse gruppene, som ser ut til å få høyere utdannelse og deltagelse på arbeidsmarkedet. Et stort spørsmål er om de unge kvinnene i disse gruppene vil komme tilbake til arbeidslivet etter å ha fått barn, slik norske kvinner har gjort de siste tiårene eller om de blir permanent borte fra arbeidslivet, sier Henriksen.

Afghanere

Den samme skjevheten mellom kjønnene, ser man i den afghanske innvandrerbefolkningen. Det mener Henriksen kan ha en annen forklaring enn hos pakistanerne.

- Afghanere er den nyeste gruppen vi har, og kvinnene har kortere botid enn mennene. Vi mener at integrering tar tid, særlig i arbeidslivet, sier Henriksen.

Les hele rapporten på Statistisk Sentralbyrås nettsider

Powered by Labrador CMS