For 50 år siden kom arbeidsinnvandrerne til Norge fra land som Pakistan, Tyrkia og Marokko. De nye arbeidsinnvandrerne kommer særlig fra land som Polen og Litauen. (Bilde: BlueBoeing / Shutterstock / NTB scanpix)
Over 200 000 arbeidsinnvandrere i Norge
Det er nå over 200 000 offisielle arbeidsinnvandrere i Norge. Men antallet nye arbeidsinnvandrere ble halvert i 2016 sammenlignet med toppåret 2011.
Noen tiår tilbake kalte vi ikke disse nye ansatte på norske arbeidsplasser for arbeidsinnvandrere. Vi kalte dem fremmedarbeidere.
Begrepet antyder at arbeidsinnvandrerne som kom hit den gagen, var langt borte fra. Det rimte med at de nye innvandrerne fra slutten av 1960-tallet ofte kom fra fjerntliggende land som Pakistan. Dette var en tid da Norge hadde stort behov for ufaglært arbeidskraft.
Allerede på 1970-tallet begynte andre europeiske land som Tyskland og Danmark å stenge portene for arbeidsinnvandring fra Asia, Afrika og Sør-Europa.
Behovet for arbeidskraft var blitt mindre. Det viste seg også at mange av fremmedarbeiderne ikke reiste hjem igjen. Dette skapte økende misnøye med innvandringen.
Annonse
I Norge var det annerledes. Her var oljen oppdaget og vi var mindre påvirket av internasjonale nedgangstider. Hit kom det fremmedarbeidere fra land som Jugoslavia, Tyrkia, Marokko, India og altså Pakistan.
Menn kommer først
Østby forteller at når nye innvandringsgrupper kommer til et land, er det gjerne unge menn som kommer først. Går det bra med dem, blir de fulgt av familie og andre.
Flest innvandrere fra land utenfor Norden har siden 1989 kommet hit gjennom det som kalles familiegjenforening. Om lag en tredel har kommet hit som arbeidsinnvandrere. (Tall og grafikk fra SSB)
I 1971 innvandret 1000 personer fra Pakistan til Norge. Bare 9 av dem var kvinner og 27 var barn.
Det er først etter 1989 at SSB har god statistikk over grunnen til at noen innvandret til Norge fra land utenfor Norden.
Statistikkbyrået skiller i dag mellom arbeidsinnvandrere, flyktninger, familiegjenforente og utlendinger som tar utdanning i Norge.
Høy sysselsetting i begynnelsen
Ikke uventet er sysselsettingen høy blant arbeidsinnvandrere, iallfall de første årene etter innvandringen.
Over 95 prosent av nyankomne arbeidsinnvandrere fra nye EU-land er yrkesaktive, ifølge SSB.
Annonse
Generelt har arbeidsinnvandrere siden 2002 hatt en sysselsetting omkring 80 prosent. Til sammenligning ligger sysselsettingen i hele den voksne norske befolkningen rundt 70 prosent.
Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa har ofte god helse. Men helsa deres blir dårligere av fysisk krevende jobber i Norge.
Arbeidsinnvandrerne fordeler seg ikke jevnt utover landet.
Mens to grupper som pakistanere og marokkanere gjerne bor på Østlandet, så har to andre store innvandrergrupper som polakker og litauere bosatt seg langt mer spredt.
Polakker er i dag den klart største innvandrergruppen i Norge. Deretter følger litauere, svensker og somaliere. Pakistanere har vært her lenge og har flest etterkommere. (Tall og grafikk fra SSB)
I dag bor over 60 prosent av alle pakistanske og marokkanske innvandrere i Oslo.
Bare syv prosent av innvandrere fra Litauen bor i Oslo.
Mange arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa har altså de siste årene slått seg ned i distriktene. Men er arbeidsinnvandring redningen for spredtbygde kommuner som Herøy i Nordland?
Offisielt bor det nå altså rundt 100 000 polakker i Norge ifølge SSB. Det reelle tallet kan være nærmere 150 000, fordi polakker også har rett til å være her uoffisielt.
Da forskere hos Agderforskning så nærmere på livene mange av disse polakkene lever i Norge, fant de at både maten, kulturen og vennene er fra hjemlandet. De fant også at mange polske foreldre er skeptiske til norsk skole.
