Nordmenn og østeuropeere jobber side om side ved norske byggeplasser. De snakker ofte ikke med hverandre i løpet av en arbeidsdag. Lederne viser ingen interesse for hva de utenlandske arbeiderne kan bidra med.

Språkproblemer på norske byggeplasser

Når de som jobber på byggeplassen ikke snakker samme språk, fører det til byggefeil, misforståelser, konflikter og dårlig sosialt miljø, viser ny forskning.

21.9 2017 05:00

En av tre av alle som jobber på norske byggeplasser er utenlandske. De fleste kommer fra Øst-Europa.

Hvordan går det egentlig der ute på de flerkulturelle arbeidsplassene?

Dette har Byggenæringens Landsforening (BNL) vært interessert i å få vite mer om. De har gitt forskere fra SINTEF Teknologi og Samfunn og IdeThandling oppdraget.

Rapporten ble lagt frem for oppdragsgiver og representanter fra byggenæringen tdligere denne uken.

– Vi visste at det var mange utfordringer knyttet til et flerkulturelt arbeidsmiljø. Vi har vært interessert i å få fram disse. Men vi har også vært interessert i å få fram mulighetene og gevinstene, sier Iwona Kilanowska i BNL.

Lett å få tak i utfordringene

Forskerne har ikke hatt problemer med å få fram utfordringene. Mange var mer enn villig til å snakke om dem da de intervjuet norske og utenlandske ansatte og ledere. 


Iwona Kilanowska i Byggenæringens Landsforening (t.v) og forskerne Bjørn Nygaard, Stine Skaufel Kilskar og Kinga Wasilikiewicz har lagt fram en rapport som viser at ansettelsesforholdet er viktigere enn kultur når det gjelder utfordringer på flerkulturelle arbeidsplasser. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

De fleste mener at språket er den største utfordringen.

Uten et felles språk blir ikke arbeiderne kjent med hverandre. De sitter hver for seg i lunsjen og snakker hvert sitt språk. 

Og når de utenlandske arbeiderne ikke forstår norsk er det vanskelig for lederne å gi dem beskjeder.

Det fører til byggefeil, misforståelser og konflikter.

Nordmenn ikke like ydmyke for sjefen

Også kulturelle forskjeller blir framhevet som utfordrende. 

Østeuropeiske arbeidstakere har et langt mer ydmykt forhold til ledelse. De er mer avhengig av instrukser. Og de er redde for å si fra om de ikke forstår instruksen.

Lederne ser på norske arbeidere som mer selvstendige. 

En østeuropeer som ble spurt om de ikke skulle rydde unna litt rot som lå rundt dem, ga følgende svar:

«Formannen fortalte meg at min jobb var å lage profilene. Dersom han vil ha meg til å vaske må han gi meg beskjed om det. Ellers fortsetter jeg med å lage profilene.»

Ikke interessert i å lære noe av polakkene

Utfordringene er altså mange.

Forskerne har slitt litt mer med å finne ut hvilke muligheter de ansatte og lederne i byggegrensen ser for seg i framtiden. De har også lurt på hva nordmenn og utlendinger kan lære av hverandre.

– Vi skulle gjerne sett at det kom fram flere eksempler på muligheter med det flerkulturelle, sier Kinga Wasilikiewicz, en av forskerne som står bak bak rapporten.

Når norske arbeidere blir spurt om hva de kan lære av de utenlandske svarer de gjerne: «Ikke så mye».

Lederne viser heller ingen interesse for hva de utenlandske arbeiderne kan bidra med til de norske arbeidsplassene, sier forsker Bjørn Nygaard.

– Det var faktisk ingen av lederne som hadde kommet på ideen om å spørre østeuropeerne om dette. De utenlandske arbeiderne opplever bare at de må tilpasse seg.

Jo mer erfaring, jo mindre kritisk

Lederne sier at de synes det er mer utfordrende å lede utenlandske arbeidstakere enn norske.

Men jo mer erfaring de har med fast ansatt utenlands arbeidskraft, jo mindre kritisk blir de til dem. Lederne av de mellomstore bedriftene er mest positive til utenlandsk arbeidskraft.

Jo mindre bedriften er, jo mer positive er lederne til de norske arbeidstakerne.

Et hovedresultat i studien er at ansettelsesforhold har større betydning enn nasjonalitet for utfordringene på disse arbeidsplassene.

– De som bare er på en arbeidsplass en kort periode, lærer sjelden norsk. De skal bare være der noen uker og det investeres derfor lite i dem. De norske kollegene ser ikke vitsen med å bli kjent med dem, sier forsker Stine Skaufel Kilskar.

Flere feil, men ikke flere ulykker

Forskerne ser at det er stor forskjell på om norske og utenlandske arbeidere varsler om hendelser og farlige forhold.  

Norske arbeidstakere er også flinkere til å si fra at de ikke tar risikoer i arbeidet. Mange østeuropeere tar flere sjanser for å få jobben gjort.

Årsaken til at østeuropeere har mindre fokus på sikkerhet kan delvis forklare med kultur, mener forskerne.

Men det kan også forklares med de innleide østeuropeernes løse ansettelsesforhold. De jobber ofte lange arbeidsdager og mer i helgene. De er derfor ofte mer utslitt når de kommer på jobb. Dette kan gjøre at de blir mindre opptatt av sikkerhet.

En norsk bas sier:

«De tar litt flere sjanser, gjør ting med helsen som innsats. Enten fordi at de ikke bryr seg eller at de gjør det fordi de er redde for at dersom man ikke gjør jobben så blir man ikke leid inn igjen eller lignende. En norsk arbeidstaker med fast ansettelse er flinkere på å si at nei, den sjansen tar jeg ikke, jeg risikerer ikke liv og helse».

Denne studien kan likevel ikke konkludere med at utenlandsk arbeidskraft er involvert i flere ulykker enn de norske, mener forskerne. Men det kommer fram at ulik språk og kultur kunne være årsak til byggefeil og konflikter.

Kan de lære av hverandre?

Da forskerne spurte de ansatte og lederne om hva norske og utenlandske arbeider kan lære av hverandre, blir arbeidsmoral og hurtighet i arbeidet gjerne trukket fram.

De norske lederne mener at de utenlandske arbeiderne er mer fleksible og mer villige til å jobbe overtid.

Både lederne og bygningsarbeidere mener også at arbeidere fra Øst-Europa har veldig god arbeidsmoral. De gjør ferdig arbeidsoppgaven før de går hjem og ikke lar den ligge til neste dag.

Polske arbeidstakere trekker fram at det det var en slags ro i norsk arbeidsliv som de setter pris på.

Mangfold kan bli vinneroppskriften

Linda Kayser, konserndirektør i Skanska, synes det mest interessante med rapporten er at ansettelsesforholdet er viktigere enn kulturen.

– Det viser at det er viktig å satse på fast ansatte i denne bransjen, sier hun.


– Denne rapporten viser at det er viktig å satse på fast ansatte i byggenæringen, mener Linda Kayser, konserndirektør i Skanska. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Hun innrømmer at de i Skanska kjenner på de flerkulturelle utfordringer hver eneste dag.

Vinneroppskriften er å ta vare på mangfoldet, mener hun.

– Arbeidsplasser som har mye mangfold og ikke blir ledet på en god måte, opplever veldig mye konflikter og lite framdrift. Men har bedriften bare mennesker som tenker likt, med god stemning og harmoni, blir det mye av de samme løsningene og lite innovasjon.

– Får du til å bygge en inkluderende kultur hvor du tar med deg mangfoldet, er dette vinneroppskriften for gode løsninger i framtiden, mener hun.

Kilde:

Stine Skaufel Kilskar, m.fl: Flerkulturelle arbeidsplasser i byggenæringen, Kartlegging av muligheter og utfordringer , SINTEF 2017: 00352

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om studien

SINTEF-rapporten "Flerkulturelle arbeidsplasser i byggenæringen" bygger på ulike metoder. 

Forskerne har vært ute i mange ulike bedrifter og byggeplasser og snakket med personer i forskjellige stillinger. Både ledere, tillitsvalgte, baser og norske og utenlandske arbeidere er intervjuet. Forskerne har også vært til stede på arbeidsplassen og observert hva som skjer der.

Nærmere 900 ledere i 560 ulike bedrifter har også svart på en spørreundersøkelse. 

Emneord