Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
De samme reglene som skal gi et fleksibelt arbeidsmarked i EU, gjør migranter sårbare for sosial dumping og utnyttelse på arbeidsmarkedet, ifølge forsker.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Arbeidsledige polske migranter: – De var aldri regnet som borgere. Norge ville bare de skulle reise
Flere arbeidsinnvandrere får ikke hjelp hos NAV. De blir avhengige av hjelp fra frivillige organisasjoner når arbeidskontrakten deres går ut.
– Mange migranter fra Øst-Europa kommer
til Norge med korte arbeidskontrakter. Når kontrakten går ut, blir de sendt fra
den ene etaten til den andre. Ofte ender de opp uten verken arbeidsinntekt
eller offentlige velferdsytelser.
Det sier Katrine Mayora Synnes. Hun har bakgrunn fra NAV og politiets utlendingsforvaltning i Kristiansand og har forsket på arbeidsledige polske migranters møte med norske velferdsstaten.
Katrine Mayora Synnes er forsker ved NORCE Norwegian Research Centre. Hun doktorgraden sin ved Universitetet i Agder.(Foto: Damares Stenbakk)
Synnes har intervjuet en rekke arbeidsledige polske migranter. Elleve av dem intervjuet hun hver for seg. Hun gjorde også et gruppeintervju med ti personer.
I tillegg har hun intervjuet 14 NAV-ansatte.
Mistet rettigheter
Mange av dem Synnes snakket med, hadde hatt rett til velferdsytelser tidligere, men hadde ikke klart
å søke om dem. Flere visste ikke engang at de hadde hatt slike rettigheter.
– Mange av dem kunne ikke norsk, de hadde
lav kompetanse om hvordan byråkratiet fungerer og gjerne svake digitale
ferdigheter. Flere av dem fant verken ut hvilke rettigheter de hadde eller
hvordan de skulle gå frem for å søke, sier Synnes.
For å ha rett til dagpenger må man melde
seg som arbeidssøker med det samme man mister jobben.
De arbeidsledige
migrantene levde i stedet på oppsparte midler, overbevist om at de snart skulle
få en jobb igjen. Når de likevel forble arbeidsledige over tid, mistet de
rettighetene til dagpenger.
– De jeg intervjuet hadde kanskje hatt
registrerte arbeidsforhold over lengre tid. Men da de mistet jobben og ble
langvarig ledige, brukte de opp pengene sine. Flere av dem var blitt bostedsløse.
Samtlige var avhengige av hjelp fra frivillige organisasjoner, sier Synnes.
Flest på Østlandet
Arbeidssøkende migranter har i prinsippet plikt
til å melde seg hos politiet senest tre måneder etter at de kommer til Norge.
Flere
av dem Synnes intervjuet hadde aldri registrert seg. Det finnes heller ikke
offisielle tall på hvor stor denne gruppen er.
Forskeren kom i kontakt med flere av de
arbeidsledige polske migrantene gjennom organisasjoner som deler ut mat til
fattige.
– Ut fra kontakten med organisasjonene
fikk jeg inntrykk av at denne marginale gruppen er størst på Østlandet. Det er
utfordrende å si hvor mange som er i denne situasjonen. Men mange
organisasjoner sier at det er stadig flere østeuropeiske migranter som ber om
hjelp, sier Synnes.
Restriktivt på NAV
På NAV-kontorene ble gruppen av polske
migranter i stor grad sett på som midlertidig arbeidskraft. Mange antok at de
har sterke bånd til Polen og et hjem å returnere til.
Selv om dette kan stemme for mange, var
det ikke slik for gruppen Synnes snakket med.
Annonse
– Gruppen jeg snakket med, har bodd utenfor
Polen i mange år. De har mistet kontakt med familie og nettverk. De hadde ikke noe
hjem å returnere til og ingen rett på hjelp i Polen heller. Flere av dem anså
at de hadde større sjanse for å komme seg på beina i Norge, sier hun.
For at EU-borgere skal ha rett på
sosialhjelp i Norge, kreves det blant annet individuell vurdering av
tilknytningen deres til Norge. Forskeren sier at mange NAV-ansatte er
restriktive overfor arbeidsledige polske migranter.
– Flere NAV-ansatte vurderte at østeuropeere
som ikke snakker norsk, ikke har noen sterk tilknytning til Norge. Mange tenkte
at det ville være bedre for dem å returnere til sitt opprinnelsesland siden de
uansett ikke hadde rett til ytelser i Norge, sier Synnes.
Uten rett til dagpenger, sykepenger eller
sosialhjelp så faller mange i denne gruppen utenfor velferdsstatens
sikkerhetsnett. Men Synnes ser også utfordringene for NAV.
– Det er et veldig komplekst og
utfordrende regelverk rundt dette. Det er både diffust og ambivalent, sier hun.
Synnes gjorde intervjuene før den såkalte trygdeskandalen i 2019. Den gikk ut på at NAV hadde praktisert reglene for å ta med seg trygdeytelser til EU- og EØS-land feil for trygdemottakere som var bosatt i Norge.
Hun utelukker ikke derfor at det kan være de NAV-ansatte får mer opplæring om EØS-regelverk i dag.
Ydmyket på NAV
Flere i gruppen Synnes snakket med, hadde oppsøkt
NAV for å be om hjelp. Men de hadde følt seg så ydmyket at de til slutt ga opp.
Flere av
dem hadde prøvd å oppsøke lokale NAV-kontorer, men ble henvist til digitale
løsninger.
– Dette ser ut til å være et viktig punkt
i marginaliseringen deres. De møtte stengte dører. Det ble umulig for dem å
håndtere dette systemet på egen hånd, sier Synnes.
At de ble spurt om hvorfor de ikke
returnerte til Polen, gjorde også at de følte seg som en type arbeidskraft det
ikke var bruk for lenger.
Annonse
– Det var gjennomgående hos dem at de ikke
følte seg ønsket. De var aldri regnet som borgere. Norge ville bare de skulle
reise når de ikke hadde noe arbeid lenger. Det var sårt for dem å oppleve å bli
avvist på denne måten, sier Synnes.
Enkelte av dem sa at de foretrakk å prøve
å klare seg selv uansett hva som måtte til. Om det var å jobbe svart eller å
oppsøke frivillige organisasjoner. De ønsket uansett ikke å gjenoppta kontakten
med NAV.
Referanse:
Kathrine Mayora Synnes: I randsonen av den norske velferdsstaten: Arbeidsledige polske migranters erfaringer med tilgang til offentlige velferdsytelser og møter med NAV. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder, 2023. (Nettside på UiA om avhandlingen)
