Restriksjoner og begrensninger øker i verden. Samtidig normaliseres høyreradikalt tankegods som gjentatte ganger bruker kristen religion som et argument for å stenge grenser.
– Det seiler opp en tolkning av en kristendom som stenger folk ute med argumenter om at vestlige samfunn må forsvare sine grunnleggende verdier, demokratiet og kvinners rettigheter, forteller Trygve Wyller, professor emeritus i teologi ved Det teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo (UiO).
Han har forsket på hvilke verdier som vokser frem, i møter mellom migranter og sivilsamfunnet. Det han fant, skiller seg fra de som høylytt vil stenge grensene.
– I Norden har man ofte tenkt at samfunnene er så lite religiøse at religion ikke spiller noe rolle i det hele tatt. Men det tror jeg er helt feil. I migrasjonssituasjonen ser man at det står mye på spill. Og da dukker det opp en, ofte implisitt, kristendomsform som ikke ligner på de høymælte populistiske. Denne formen er mer lavmælt. Folk bare stiller opp for hverandre, forteller Wyller.
Teologen henter frem to eksempler fra den nordiske offentligheten for å vise hvordan den migrasjonsvennlige kristendomsformen tar form og utøves på ulike måter.
Trygve Wyller er professor i teologi og tar til orde for migrasjonsvennlige verdier som er typisk i det norske samfunnet.(Foto: Universitetet i Oslo)
En migrasjonsvennlig kristendomsform
Det ene eksemplet er tidligere biskop Gunnar Stålsett som ble en talsmann for innvandrerkvinnen som vasket huset hans da hun manglet arbeidstillatelse i Norge.
Det andre eksemplet er den dansk-palestinske forfatteren Yahya Hassan som utga to diktbøker om sin egen opplevelse av hvordan det var å vokse opp i et minoritetsmiljø.
– Forskjellen mellom de to eksemplene er at Yahya Hassan presenterer seg selv, gjennom egne tanker og skildringer om minoritetstilværelsen i et land, mens Stålsetts eksempel viser en migrant som representeres av en annen, forklarer professoren.
Eksemplet der migranten representeres av en annen, er mest typisk i Norge og i deler av Sverige. Hassan er derimot et eksempel på at den det handler om, får snakke selv.
– Yahya Hassan er jo muslim, men samtidig målbærer for verdier som også er viktige i en kristen kontekst, nemlig å la folk få snakke selv. Dette er en tendens som er utrolig viktig for samfunnet, påpeker Wyller.
– Det er viktig for samfunnet at de som er der, blir verdsatt for det de er og ikke for hva de burde være. Menneskeverd eller menneskelighet henger vel sammen med evnen til å utvikle seg fordi folk ikke ligner på meg? Og toleranse skjer fordi man lærer seg å utvikle seg gjennom å møte noen som ikke er meg. Det har en stor betydning for et samfunn, som blir mer humant på denne måten, argumenterer Wyller.
Integrasjon skjer i nabolaget
Kaia Rønsdal er førsteamanuensis ved Det teologiske fakultetet på UiO og en av redaktørene for boken«Contemporary Christian – Cultural Values».
– Integrasjon skjer i nabolag, på skoler og i dagliglivet. Vi skal jo leve sammen i hverdagen, og det er der det må begynne. I vanlig omgangsform er man antagelig bedre til å skape rom for hverandre enn i det øyeblikket man har en form for rolle, sier hun.
– Det har lettere for å bli en form for representasjon i organisasjoner og menigheter som driver med mottak av flyktninger, og det er her de største utfordringene ligger, forteller hun.
Strid mellom kristendomstyper i Norden
Wyller ser på ytterpunktene i migrasjonsdebatten som en strid mellom hvilken kristendomsform man skal holde seg med. En strid som vises eksplisitt i USA, men som ikke har vært like tydelig i Norden.
Annonse
– Migrasjonsdebatten kan også tolkes som en strid mellom ulike type kristendomsformer. Hvis man ser på Biden og Trump, henviser de begge til en million kristne verdier som står stikk i strid med hverandre, sier teologen.
Han forklarer videre at i USA er kristne verdier ofte knyttet til eksplisitte menigheter og kirkesamfunn.
I Norden er det mindre tydelig hvordan kulturen er forankret i religion, og det er like mye vekt på en lavmælt og mindre aktivistisk trosform.
– Det betyr også at vanlig hverdags- og samfunnsliv kan preges av verdier som står kristendommen svært nær, selv om det ikke snakkes så høyt om det.
Referanse:
Cecilia Nahnfeldt og Kaia S. Rønsdal (red.): Contemporary Christian-Cultural ValuesMigration Encounters in the Nordic Region. Routledge, 2021. Sammendrag på forlagets nettsider.
