Eventyrere eller fremmedarbeidere?

Var nordmennene som dro til Latin-Amerika på 1800 og 1900-tallet dristige eventyrere eller ordinære arbeidsinnvandrere?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Evert Taube som sjømann: "Flickan i Havanna" og "Fritiof och Carmencita" har gjort noe med vårt syn på Latin-Armerika. (Foto: Taubsällskapet)

Den svenske trubaduren Evert Taube er kanskje den som i sterkest grad har bidratt til skandinavernes bilde av det latinamerikanske kontinentet som rått, brutalt og dampende erotisk gjennom tekster som “Fritiof och Carmencita” og “Flickan i Havanna”.

Ifølge myten skal Taube ha jobbet som gaucho - cowboy - på den argentinske pampasen i løpet av de fem årene han oppholdt seg i Latinamerika på begynnelsen av 1900-tallet.

En tilsvarende kjent norsk figur finnes ikke, men historien om den svenske trubaduren - og hans egen måte å skildre opplevelsene - er på mange måter også representative for de norske immigrantene.

Reiseskildringer

Ifølge førsteamanuensis Steinar Sæther ved Universitetet i Oslo er det gjennom ulike brev og reiseskildringer blitt dannet et bilde av nordmenn i Latinamerika som de tøffeste typene som trosset villmark og innfødte på jakt etter gull og grønne skoger.

– Er egentlig historiene deres så unike eller er de overdrivelser og skryt fra mennesker som i realiteten slet for tilværelsen som ordinære arbeidsinnvandrere?

– Uansett bør bildet av den norske Latinamerika-fareren justeres, sier Sæther, som leder et forskningsprosjektet om nordmenn i Latin-Amerika 1820-1940.

Liten gruppe

Forskerne regner med at det i perioden prosjektet tar for seg, reiste mellom 5000 og 10 000 nordmenn til Latin-Amerika.

– Vi ser først og fremst på nordmenn som et case for å studere flyttemønsteret til Latinamerika-farere generelt, forklarer Sæther som, ser nordmenns innvandring i sammenheng med en større arbeidsmigrasjon.

Clarisse Figueiredo er masterstudent og arbeider i prosjektet. Hun er selv fra Brasil og forteller at hennes egne landsmenn er ukjent med at det finnes en innvandrergruppe av nordmenn.

– “Hvilke nordmenn”, spør mine venner undrende når jeg forteller hva jeg studerer, forteller Figueiredo.

Livet i Latin-Amerika

Steinar Sæther. (Foto: Annica Thomsson)

Forskerne er tilknyttet universitetene i Oslo, Bergen og Stavanger, Utvandrermuseet på Hamar, samt universiteter i Argentina, Mexico og Brasil.

Ifølge Sæther vil deltakerne se på den sosiale bakgrunnen til immigrantene, sosialt nettverk i de latinamerikanske landene, den geografiske mobiliteten deres innenfor Latin-Amerika, den multikulturelle identiteten deres, hvordan de så på hjem- og vertslandene sine, politisk syn og aktiviteter i de nye vertslandene.

– Målet er at prosjektet skal gi ny kunnskap om hvordan immigranter ble mottatt i Latin-Amerika og om samspillet mellom immigranter og vertssamfunnet, sier Sæther om arbeidet som startet opp i august 2011.

Som en del av prosjektet utvikles Databasen ”Historisk utvandring til Latin-Amerika” (HULA) - om nær sagt alle norske som reiste til og i Latin-Amerika mellom 1820 og 1940.

En klype salt

Kanskje er Evert Taubes erfaring med Latin-Amerika typisk også for de norske immigrantene.

– Vi vet at mange dro for å komme seg bort fra økonomiske eller andre problemer, og at mange kom hjem igjen etter noen år etter å ha hatt ulikt type lønnet arbeid, sier Sæther.

Informasjonen i brevene som ble sendt hjem må nok tas med en klype salt, ifølge prosjektlederen, som mener mange nok følte at de måtte gi inntrykk av at det gikk bedre med dem enn hva det egentlig gjorde.

Når det gjelder Evert Taube, skal heller ikke han egentlig ha jobbet som gaucho på pampasen, men som arbeidsformann for grøftegravere, som skulle forhindre oversvømmelse på de flate jordene.

– Vi har ikke noe grunnlag for å si at nordmenns liv i Latinamerika skilte seg nevneverdig fra andre arbeidsinnvandrere, sier Steinar Sæther.

Lenke:

Forskningsprosjekt: Desired immigrants - Frustrated Adventurers? Norwegians in Latin America, 1820 – 1940

Powered by Labrador CMS