Det er blant konklusjonene i to nye rapporter, som ser på tilværelsen til asylsøkende barn i tiden de bor på mottak.
– Det er når tiden i mottak strekker seg over mange måneder og år, at de stramme betingelsene blir vanskelige.
– Dette gjelder både barna og foreldrene, og ikke bare psykisk, men også materielt. En unntakstilstand blir i slike tilfeller normalisert, sier Hilde Lidén, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).
Hun påpeker at et opphold på asylmottak er ment å være midlertidig, og skal munne ut i en mer permanent situasjon.
Mestring
I den ene studien er mestringsbegrepet sentralt, altså de faktorene som bidrar til at barn klarer seg tross den vanskelige situasjonen de er i.
Sosial, språklig og faglig kompetanse, sosialt nettverk, forutsigbarhet og selvstendighet er slike faktorer.
– Foreldrene spiller en nøkkelrolle for barnas mestring. Barnas tilværelse kan derfor ikke sees uavhengig av familienes livsbetingelser, som for de fleste innebærer trangboddhet, en økonomi under fattigdomsgrensen og foreldre uten sysselsetting.
– Dette har ikke bare betydning for barnas og familienes livssituasjon på kort sikt, men også for hvordan de møter en eventuell bosetting eller retur. Det er viktig at samfunnet ivaretar forpliktelser om å gi familiene en tilværelse som ikke bryter dem ytterligere ned, mener Lidén.
Mottaksbarn og utdanning
Forskerne har undersøkt asylsøkende barns tilgang til skole og barnehage.
– Også for mottaksbarn er kontinuitet i utdanning viktig. Skoler og kommuner organiserer undervisningen forskjellig for nyankomne elever. Her trengs det klarere retningslinjer for å sikre kvalitet i opplæringen.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Det er i tillegg problematisk at asylsøkende barn over 16 år ikke har rett til videregående skole eller grunnskoleopplæring. Den formelle retten til utdanning for denne aldersgruppen må styrkes, sier Lidén.
En økende andel av de yngste barna på asylmottakene får tilbud om barnehage. Asylsøkende barn har imidlertid ingen rett til barnehageplass slik andre barn har.
Betydningsfull fritid
Den andre rapporten kartlegger fritidstilbudet til mindreårige asylsøkere. Forfatterne mener at fritidsaktiviteter er av stor betydning for mottaksbarna, og særlig aktivitetene som tilbys spesielt til dem.
– Disse aktivitetene er viktig for å bli bedre kjent med andre barn, og for å ha en meningsfull fritid. Vi foreslår å videreføre tilskuddsordningen som reserverer midler til fritidsaktiviteter for mottaksbarn.
– På noen områder bør imidlertid innsatsen styrkes, for eksempel ved å fremme kompetansegivende aktiviteter til ungdom som i dag har et begrenset opplæringstilbud, forteller Lidén.
