Den typiske entrepenøren er en mann med god utdannelse, 13-14 års arbeidserfaring og bakgrunn fra naturvitenskapelige fag, håndverksfag eller tekniske fag.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Erfaren, og med bakgrunn fra håndverk, tekniske fag eller naturvitenskapelige fag. Og ikke minst: Mann. Slik er gjennomsnittentreprenøren. (Foto: Colourbox)
Den typiske entreprenøren kommer fra en fast jobb når han starter opp. Tre av fire nye entreprenører er lønnstagere før de starter.
16 prosent av entreprenørene har en bakgrunn som selvstendig næringsdrivende, mot bare 4 prosent blant alle de yrkesaktive over 18 år.
Det er Statistisk sentralbyrå som presenterer en ny rapport om entreprenører og entreprenørforetak.
Slike selskaper er direkte eller indirekte kontrollert av én eller noen få gründere som samtidig er involvert i driften som ansatt, daglig leder eller styreleder.
Ifølge rapporten er gründeren som regel en praktisk anlagt mann. Over en tredel av entreprenørene har bakgrunn fra naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Det er nesten tre ganger så mange som gjennomsnittet i befolkningen.
Allmenne fag er kraftig underrepresentert, økonomiske og administrative fag litt overrepresentert.
Gjennomsnittsentreprenørene har oftere enn andre fullført videregående skole, og gjerne også tatt en høyere utdannelse. Og ikke minst er de en maskulin forsamling.
Omtrent hver femte entreprenør er en kvinne, og kjønnsforskjellen er stor uansett faglig bakgrunn.
Henger litt etter
Nye bedrifter vokser raskt, men de utgjør en forsvinnende liten del av næringslivet i Norge. Bare 2 prosent av de samlede driftsinntektene i private aksjeselskap i 2011 kom fra nyetablerte foretak.
Erik Fjærli har vært sammen med kollegene Diana Iancu og Arvid Raknerud om å finne den typiske, norske entreprenøren. (Foto: Statistisk sentralbyrå)
– Det som er litt overraskende, er at entreprenørforetakene skiller seg litt negativt ut i forhold til nye foretak generelt, sier forsker Erik Fjærli.
Han står bak rapporten sammen med kollegene Diana Iancu og Arvid Raknerud.
– Disse foretakene er gjennomgående mindre ved oppstart, og vokser kanskje noe langsommere enn nystartede foretak som ikke faller i den kategorien, skriver de.
Forskerne ser ikke på hvorfor det er slik, men Fjærli mener det er en nærliggende forklaring at noen av de andre nye foretakene er spin-offs fra eksisterende bedrifter, med større ressurser i ryggen i det øyeblikket de starter.
Skaper egen arbeidsplass
Statistikken som SSB-forskerne har tatt for seg, er fra perioden 2001 til 2011. Da levde over 80 prosent av de nyetablerte aksjeselskapene tre år etter oppstart, mens i underkant av 60 prosent hadde overlevd tiårsdagen sin.
– Det er også verdt å merke seg at en veldig høy andel av foretakene – over halvparten – har 0 eller 1 ansatt, sier Erik Fjærli.
Det betyr i praksis at de fleste entreprenørene starter selskap først og fremst for å skape sin egen arbeidsplass.
– For mange, og spesielt etter skattereformen i 2006, er dette bare et alternativ til å være selvstendig næringsdrivende. Samtidig ser vi at det er endel sovende selskaper her, ifølge forskerne.
Rapporten ser bare på perioden frem til og med 2011. Året etter; i fjor; var det en ganske stor økning i antall nye foretak i 2012. Da ble minstekravet til egenkapital senket fra 100 000 til 30 000 kroner, og de minste fikk fritak for revisorplikt.
