Den store idéjegeren

Det dreier seg om jakt, idéjakt. Birkeland innovasjons nye sjef, Frank Larsen, vil finne forskere med ideer som kan bli til noe konkret. Han vil gjøre det stuerent for en forsker å konsentrere seg om produktutvikling i en periode, for det må være lov å jobbe med noe som synliggjør resultatene av forskningen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Frank Larsen, Birkeland Innovasjon."

- Vi må forandre kriteriene for anerkjennelse i akademiske miljøer, mener Larsen.

- I dag dreier alt for mye seg om hvor mye og hva man får publisert hvor. Men det bør da være minst like verdifullt å kunne vise til håndgripelige resultater som bidrar til verdiskapningen i samfunnet og til arbeidsplasser innenfor kunnskapsbasert industri som landet trenger.

- Det vil bidra til å synliggjøre forskningen og dermed anspore studenter til å ta faget fordi de ser fremtidsmulighetene, sier han.

Tenk kommers!

Norge trenger tettere bånd mellom forskning og industri. Larsen ønsker å viske ut skillelinjene mellom grunnforskning og anvendt forskning, det mener han er to sider av samme sak. Forskerne må ut i bedriftene, en doktorand må også kunne lage oppgaven sin i en bedrift.

- Det er mange kloke hoder ved Universitetet i Oslo, men mange av dem tenker for lite på de mulige konsekvensene av det de driver med. De tenker ikke kommers. Det er der Birkeland innovasjon kommer inn.

Vi skal bidra til å skape butikk av idéer. Men universitetet kommer ikke til å tjene store penger på virksomheten. Sannsynligvis blir ikke forskerne så rike heller, men de vil få nok til å få følelsen av å ha lykkes. De blir premiert, forsikrer Larsen.

Av de inntektene som blir generert, skal Birkeland innovasjon ha 20 prosent. Det resterende fordeles med en tredjedel til UiO, en tredjedel til forskeren og en tredjedel til den faglige enheten/instituttet ved UiO som vedkommende er tilknyttet.

- Men vi blir bare med i initiering og tidlig såkornfase, konstaterer Larsen.

- De store pengene tjenes lengre ute i prosessen. Men det er viktig å ha forskeren med i første fase. Teknologi alene er ingen garanti for suksess, vi må også ha med kompetansen.

- Det må bygges team av mennesker med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger, og her må forskeren være med. Men kontakten med fagmiljøet må fortsatt være sterk.

Skal vi være realistiske, må vi være fornøyde med at vi er med på å skape lønnsomme arbeidsplasser.

Klare mål

Det meste av arbeidet ved Birkeland innovasjon vil de nærmeste årene dreie seg om å få frem en god strøm av ideer.

- Det skal vi sette klare måltall for. Vi må også utarbeide klare planer for hva vi så kan videreføre fra idé til produkt. Patentarbeidet blir en viktig del av denne prosessen.

For å lykkes med nye produkter, prosesser eller tjenester er det viktig å være internasjonal fra dag én, konstaterer Larsen.

- Vi må kjenne konkurrentene og markedet. Innovasjon dreier seg om å være i forkant, om å ta de små, men viktige skrittene før noen andre. Det er en utbredt misforståelse at innovasjon dreier seg om unik teknologi.

- Innovasjon dreier seg om å ha evne til å bringe et nytt produkt som dekker et behov ut i markedet til riktig tid. Men tålmodighet er en dyd. Veien fra idé til salgbart produkt kan være lang.

- I beste fall kan det ta rundt to til fire år. Men gjelder det diagnostikk, for eksempel, må man regne med kanskje dobbelt så lang tid, og innen farmasi enda lengre. Det kreves evne til å tenke langsiktig, og der er vi for uerfarne her i landet.

- I Norge starter vi generelt bedriftene for tidlig. Det blir ikke gjort godt nok forarbeid. Markedet må analyseres, tilstrekkelig kapital må stables på bena. De som starter en bedrift må slippe å løpe rundt etter nye penger mens bedriften er i startfasen.

- Da må man konsentere seg om å å utvikle de riktige produktene, ha en god forretningsplan og nå ut til nøkkelkundene. Men vi må også våge å stanse i tide når vi ser at satsingen ikke lykkes, poengterer Larsen.

Såkornkapital

Birkeland innovasjon skal ikke bygge fabrikker, bare skape et grunnlag som ny industri kan etableres på eller som eksisterende bedrifter kan bygge videre på. Til det trengs det spesielt penger til den såkalte såkornfasen - den tidlige etableringsfasen forut for innhenting av kapital fra venturefondene.

- Innovasjon står på den politiske dagsorden. Jeg håper og tror at det også blir praktisk politikk. For Norge må satse på kunnskapsbasert industri, og alle de store politiske partiene er enige om at noe må gjøres.

- Norge vil ikke kunne overleve bare som råvareleverandør i fremtiden. Det er nok penger i Norge. Men politikerne må være villige til å bruke dem på fremtidsrettede aktiviteter, og de som sitter på venturekapital må bli mer villige til å satse penger på mer utradisjonelle områder.

- Vi får til idéskapningen, men er for dårlige på kommersialisering. For å lykkes videre er det en forutsetning at det legges til rette for etableringer.

Kritisk masse

Universitetet i Oslo har forutsetninger for kunne bli et norsk innovasjonslokomotiv. Men det trengs en kritisk forskermasse som i kraft av sin størrelse og faglige tyngde oppnår resultater samtidig som det genereres nye ideer og ny forskning.

- Vi må konsentrere forsknings- og innovasjonsmiljøene. Vi må ha tro på at Norge får det til - ikke hvert enkelt universitet eller høyskole, men Norge. Vi må slutte å spre kompetansen tynt utover.

- Bioteknologi-forskning hører eksempelvis naturlig hjemme her ved UiO, marin forskning kan konsentreres et annet sted. Det viktige er at de faglige miljøene er tunge nok, understreker Larsen.

Nobelpris til feil mann

Universitetet i Oslo har hatt mange store forskere. Fysikeren Kristian Birkeland var en av de få som virkelig fikk oppleve hvordan forskning og kommers henger sammen. Uten hans forskning ville ikke Norsk Hydro kunnet produsere kunstgjødselen sin.

En som aldri fikk den anerkjennelsen han fortjente, var professor Kjell Kleppe. Allerede i 1969 presenterte han den såkalte PCR-metoden som gjør det mulig å kopiere spesielle DNA-sekvenser på en enkel og effektiv måte. Men det var Kery B. Mullis som i 1993 fikk Nobelprisen i kjemi for å ha oppfunnet metoden.

Kleppe tenkte ikke konsekvens og tok ikke patent på sin oppdagelse. Det gjorde Mullis, og metoden er nå industrialisert og i utstrakt bruk. Men det er ingen tvil om at det var Kleppe som skulle hatt Nobelprisen. Birkeland innovasjon vil bidra til at noe slikt ikke får skje igjen.

Birkeland innovasjon AS, Technology Transfer Office (TTO) er Universitetet i Oslos nye enhet for patentering og kommersialisering av forskningsresultater.

Selskapet ble opprettet 1. januar 2004 som følge av lovendringen som gir universitetene retten til næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater. Frank Larsen er ansatt som administrerende direktør. Han tiltrer stillingen 1. november.

Larsen kommer fra stillingen som markedssjef i Qiagen som i 2002 kjøpte opp suksessbedriften GenoVision som Larsen var med på å skape. GenoVision utviklet produkter for automatisk genisolering for kliniske laboratorier. Han har også vært forskningssjef i Dynal Biotech hvor han utviklet nye bruksområder for professor John Ugelstads monodisperse kuler.

Økonomi

Birkeland innovasjon vil i flere år være avhengig av årlige bevilgninger over UiOs budsjett. En vesentlig finansieringskilde blir også Forskningsrådets FORNY-midler.

For mer informasjon om Birkeland innovasjon AS - se deres nettside

Powered by Labrador CMS