Europa har rikelig med plass til å bygge millioner av vindmøller på land. (Foto: Stockr / Shutterstock / NTB scanpix)
Europa har rikelig med plass til å bygge millioner av vindmøller på land. (Foto: Stockr / Shutterstock / NTB scanpix)

Ny forskning:
Millioner av vindmøller i Europa kan skape mer strøm enn hele verden bruker

Land som Ukraina, Russland, Tyrkia og Norge kan i framtiden selge vindenergi i stedet for olje til resten av Europa.

Publisert

Ny forskning, med deltakelse av forskere fra vindmølleprodusenter, viser at det i Europa er plass nok til å bygge vindmøller til å dekke hele verdens behov for grønn energi i 2050.

Framskrivninger viser at hele verdens energibehov vil være på 430 ej (exajoule = 10^18 joule) i 2050, og hvis man ifølge den nye studien bygger 11 millioner vindmøller på et område på 5 millioner kvadratkilometer, vil de generere 497 ej.

I praksis vil det være altfor dyrt med strømkabler helt til Øst-Asia eller Sør-Afrika, understreker forskerne. Regnestykket er bare gjort for vise mulighetene.

Den nye studien skal vise at det er mulig å få en 100 prosent grønn energiforsyning i 2050.

– I Vest-Europa har vi fokus på havvindmøller, men de er dyrere å etablere. I Øst-Europa er det dessuten for små havområder, sier hovedforskeren bak den nye studien, Peter Enevoldsen.

– Derfor er det viktig å vite om det er plass nok til å etablere landvindmøller, forteller Enevoldsen, som er forsker ved Institut for Forretningsudvikling og Teknologi ved danske Aarhus Universitet.

Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Energy Policy.

Vindmølleprodusenter har deltatt i studien

Tre forskere fra firmaene Envision Energy og Siemens Gamesa, som begge produserer vindmøller, har bidratt til den nye studien. Hovedforskeren, Peter Enevoldsen, var inntil 2017 ph.d. hos Siemens Wind Power.

Firmaene har imidlertid ikke betalt for å få studien utført.

Forskeren fra Siemens har bidratt med å konvertere satellittdata, mens Envision-forskerne har hjulpet med spesifikasjoner av vindmøller samt med å definere de parametrene man skal vurdere når man plasserer vindmøller.

Peter Enevoldsen sier at firmaene naturligvis har en interesse i å få vindkraft til å framstå i et godt lys, men understreker at metodene er solide.

– Kjernen i denne forskergruppen er jo fra universiteter, og vi universitetsforskere er opptatt av at metodene våre er objektive og gjennomskuelige, forklarer Enevoldsen.

Forskere fra ulike firmaer deltar ofte i forskningen vår. De bidrar til å gjøre forskningen nyttig utenfor den akademiske verden, forklarer han.

Ikke noen overraskelse

At det er massevis av plass å bygge vindmøller på i Europa, overrasker ikke Jake Badger, som er seksjonsleder for vindenergi ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU).

Han har selv drevet lignende forskning.

Han mener den nye studien er interessant, men mener at deler av metoden inneholder feil og mangler gjennomsiktighet. Han har derfor kontaktet tidsskriftets redaktører.

Likevel synes han at studien har verdi fordi den skaper oppmerksomhet om saken.

Han mener at studiens sterkeste del er bruken av såkalt GIS-data (Et verktøy til å analysere og modellere geografiske data).

– Studien setter et ambisiøst GIS-basert mål for kapasiteten for landvindmøller i Europa. Det neste skrittet er å komme lenger ned i detaljene, slik at vi kan peke på hvilke områder som er best egnet, sier Badger.

– Industrisamarbeid er uproblematisk

At forskere fra vindmølleindustrien deltar i slike studier, er normalt, mener Badger.

– Jeg er vant til det. For folk fra andre bransjer kan det se mistenkelig ut, men det er helt vanlig, sier han.

Men han synes det er underlig at industrien har gitt spesifikasjoner om vindmøllene. Det ville vært nok med informasjon om høyde og kapasitet.

Men generelt ønsker han samarbeid med industrien velkommen, så lenge det er gjennomskuelig og åpent.

– Jeg synes det er en styrke at den akademiske verden og industrien samarbeider, slik at forskningen kan ta høyde for de utfordringene industrien har, sier Badger.

Kan selge grønn energi til Vest-Europa

Den nye studien viser at noen land har et enormt potensial for å sette opp vindmøller og selge strøm til resten av Europa.

Det gjelder særlig Norge, Tyrkia og Russland.

De har store uutnyttede landområder.

Peter Enevoldsen mener det kan være lønnsomt å sette opp masse vindmøller og bytte gass- og oljeledningene med strømkabler.

– Det er interessant å se at det ikke er EU-landene som har det største potensialet.

– For et land som Ukraina kan det trolig lønne seg å sette opp masse vindmøller og selge strømmen til andre land, forklarer han.

Landene markert med rødt (blant annet Norge, Ukraina, Russland og Tyrkia) har størst potensial for å utnytte vindkraft. (Illustrasjon: University of Sussex/Aarhus Universitet)
Landene markert med rødt (blant annet Norge, Ukraina, Russland og Tyrkia) har størst potensial for å utnytte vindkraft. (Illustrasjon: University of Sussex/Aarhus Universitet)

Større politisk manøvreringsrom i noen land

Når det gjelder vindmøller på land, har det ikke bare plassen som avgjør. Folks velvilje spiller også inn.

Også på den fronten har noen land større potensial enn andre, ifølge Peter Enevoldsen.

For eksempel er befolkningstettheten veldig lav i Spania, så der kan man mange steder sette opp vindmøller uten at det plager noen.

I nabolandet Frankrike er situasjonen litt spesiell. Landet er delt i 37 000 små kommuner, noen med bare 100 innbyggere. Så er det klart at hvis en ordfører blir spurt om han vil ha vindmøller i kommunen, og 51 av innbyggerne synes at det er en dårlig idé, blir det ikke noe av.

Det er ofte årsaken til feilslåtte vindmølleprosjekter i Frankrike.

– Det er nok annerledes i Tyrkia og Russland. Der er det Erdogan og Putin som bestemmer, sier Enevoldsen.

Han er nå i gang med et prosjekt som tar for seg politisk og folkelig velvilje.

Grønn Energi i Europa

Det er stor forskjell på hvor stor andel av energiforbruket som kommer fra fornybar energi i ulike land. Tallene er for 2016.


Danmark – 32,2 prosent

Sverige – 53,8 prosent

Norge – 69,4 prosent

Tyskland – 14,8 prosent

Spania – 17,3 prosent

Frankrike – 16,0 prosent

Belgia, Irland, Kypros, Luxembourg, Ungarn, Malta og Storbritannia ligger alle under 10 prosent.


Kilde: Eurostat

Laget vindmøllekart

I den nye studien har Peter Enevoldsen, sammen med kollegene sine, laget et Europa-kart som viser potensialet for vindmøller per kvadratmeter.

Hvert land har sine regler for krav om avstand fra en vindmølle til bygninger eller infrastruktur, og dermed fikk forskerne en oversikt over hvor store områder som teoretisk sett kunne tas opp av vindmøller.

– Denne delen av forskningen tok lengst tid, fordi veldig mange land har både nasjonale, regionale og lokale krav som vi må ha med i beregningen. Deretter utelukket vi alle de stedene der det ikke blåser nok til at det gir økonomisk mening å investere i vindenergi, for eksempel i det sørvestlige Tyskland, forteller Enevoldsen.

Havvind er dyrere

Peter Enevoldsen håper at den nye studien vil få folk til å åpne øynene for at det er rikelig med plass til å bygge landvindmøller i Europa.

Tidligere har både forskere og politikere argumentert for at det ikke er plass nok, og at det derfor er nødvendig med både havvind og andre former for grønn energi.

Enevoldsen er enig i at 2050-kravene til grønn energi bare kan imøtekommes ved å kombinere ulike metoder, men ser man utelukkende på det økonomiske aspektet, er landvindmøller den billigste og letteste løsningen.

– Vi kommer til å få problemer med å komme i mål hvis vi ikke gjennomfører drastiske tiltak, og landvindmøller er billigst. Vi har vist at det faktisk er nok plassen i Europa. Nå må vi bare få med oss befolkningen og politikerne i de ulike landene, sier han.

Referanse:

P. Enevoldsen mfl: «How much wind power potential does Europe have? Examining European Wind power potential with an enhanced socio-technical atlas», Energy Policy, DOI: 10.1016/j.enpol. 2019.06.064 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.