Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Forstyrrende og konfronterende klimakommunikasjon kan ta oss ut av komfortsonen. Kanskje kan den få oss til å finne nye og kreative løsninger på klimaproblemet.
Forstyrrende og konfronterende klimakommunikasjon kan ta oss ut av komfortsonen. Kanskje kan den få oss til å finne nye og kreative løsninger på klimaproblemet.

Kan sjokkerende natur-installasjoner i byen provosere fram klimaengasjement?

Forskere tester ut en ny type forstyrrende kommunikasjon om klima. Vil folk våkne opp og delta i forandring om de møter et tre som puster med en egen lunge midt i byen?

Det håper Erica Löfström, forsker ved Institutt for psykologi på NTNU. Hun leder forskningsprosjektet Nature in Your Face som skal ta i bruk kunst for å vekke engasjement.

De fleste av oss har blitt vant til å høre at global oppvarming er blant de største utfordringene som verden står overfor. Samtidig kan temaet få oss til å føle oss maktesløse. Det er lett å tenke at vi har lite å stille opp med.

Forskning har vist at klimakommunikasjon som vekker følelsene våre, kan motivere oss til å ta tak i våre egne vaner.

– Vi vet at vi må gjør store, strukturelle endringer og bruke ressurser om igjen, sier Erica Löfström. Hun og andre forskere går nye veier for å få folk til å finne løsninger.
– Vi vet at vi må gjør store, strukturelle endringer og bruke ressurser om igjen, sier Erica Löfström. Hun og andre forskere går nye veier for å få folk til å finne løsninger.

Nå skal forskere eksperimentere med forstyrrende og konfronterende klimakommunikasjon. Målet er å finne ut hvordan publikums følelsesmessige engasjement kan brukes til å skape konkrete, lokale løsninger klima- og miljøutfordringer.

– Vi håper å skape et engasjement som gjør at folk krever endring. Vi må igjen koble menneskene til økosystemet, sier Erica Löfström.

Skal få deg til å åpne øynene

Forskningsprosjektet Nature in Your Face startet opp høsten 2020.

Sentralt i prosjektet står en metode der konfrontasjon og provokasjon brukes for å skape engasjement. Målet er at dette kan mobiliser folk og stimulere til nytenkning, debatt og endring.

Se for deg at det plutselig dukker opp forstyrrende kunstinstallasjoner i offentlige rom. Det er som om naturen popper opp på uventede steder. Denne typen aktiviteter skal gi folk et nytt og kanskje annerledes syn og forståelse av konsekvensene av klimaendringene.

Først ute er en såkalt økovisualisering i form av et «lungetre» et tre som puster, akkurat som en respirator som holder oss i live. Installasjonen skal visualisere informasjon om luftkvaliteten i 250 byer over hele verden, blant annet ved hjelp av lyd og lys.

Treet vil dukke opp i Adressaparken i Trondheim senere i år. Men først skal installasjonen testes ut et arrangement om biologisk mangfold og grøntområder i et urbant miljø i London. Det er den britiske kunstneren STANZA som står bak installasjonen.

Hvordan bli kvitt pastsøppelet? Dale barneskole har deltatt på et pilotprosjekt og sett på løsninger.
Hvordan bli kvitt pastsøppelet? Dale barneskole har deltatt på et pilotprosjekt og sett på løsninger.

Folk får konkrete utfordringer

I Nature in Your Face skal forskere samarbeide med kunstnere og lokale aktører om å skape oppmerksomhet rundt fire utvalgte temaer. Disse er: mobilitet, plastavfall, bolig og mat.

Eksperimentene skal gjennomføres på ulike steder i Norge: Trondheim, Kristiansund, Hamar og i Viken fylkeskommune.

Først konfronteres publikum med en utfordring som må løses – for eksempel plastsøppel i havet. Deretter avgrenses problemstillingen, før det åpnes opp for at folk i fellesskap kan finne ulike tiltak som kan løse problemet.

Et slikt tiltak kan for eksempel være lokale forbud mot plastposer.

Til slutt må tiltakene prøves ut i lokalsamfunnet.

Også de yngste har forslag til endringer

Metoden er allerede testet ut i Kristiansund, der elever ved en barneskole sammen har funnet ulike løsninger på den økende mengden plastavfall.

Allerede i 2018 utfordret forskere fra NTNU elevene på 5. trinn ved Dale barneskole i Kristansand til å hjelpe til med å løse plastproblemet. Målet er at byen skal bli plastnøytral i 2030. Elevene foreslo blant annet at mye plast enkelt kan erstattes av noe annet eller fjernes, som for eksempel plasttuten på drikkekartonger.

Framgangsmåten i forskingsprosjektet skal hjelpe lokalsamfunn med å mobilisere folk og ressurser. Forskingen skal bidra med å tilrettelegge for samarbeid mellom kommuner, innbyggere og lokalt næringsliv. Målet er at nye måter å tenke på, skal gi nye ideer og helt nye løsninger på konkrete utfordringer.

– Vi må anerkjenne engasjementet som vekkes, og sørge for at ideene tas videre. Vi skal invitere innbyggerne til å eksperimentere, utforske og diskutere – sammen med kommuner, fagfolk og næringsliv, sier Löfström.

Powered by Labrador CMS