Det håper Erica Löfström, forsker ved Institutt for psykologi på NTNU. Hun leder forskningsprosjektet Nature in Your Face som skal ta i bruk kunst for å vekke engasjement.

De fleste av oss har blitt vant til å høre at global oppvarming er blant de største utfordringene som verden står overfor. Samtidig kan temaet få oss til å føle oss maktesløse. Det er lett å tenke at vi har lite å stille opp med.

Forskning har vist at klimakommunikasjon som vekker følelsene våre, kan motivere oss til å ta tak i våre egne vaner.

Nå skal forskere eksperimentere med forstyrrende og konfronterende klimakommunikasjon. Målet er å finne ut hvordan publikums følelsesmessige engasjement kan brukes til å skape konkrete, lokale løsninger på klima- og miljøutfordringer.

– Vi håper å skape et engasjement som gjør at folk krever endring. Vi må igjen koble menneskene til økosystemet, sier Erica Löfström.

Skal få deg til å åpne øynene

Forskningsprosjektet Nature in Your Face startet opp høsten 2020.

Sentralt i prosjektet står en metode der konfrontasjon og provokasjon brukes for å skape engasjement. Målet er at dette kan mobiliser folk og stimulere til nytenkning, debatt og endring.

Se for deg at det plutselig dukker opp forstyrrende kunstinstallasjoner i offentlige rom. Det er som om naturen popper opp på uventede steder. Denne typen aktiviteter skal gi folk et nytt og kanskje annerledes syn på og forståelse av konsekvensene av klimaendringene.

Først ute er en såkalt økovisualisering i form av et «lungetre» – et tre som puster, akkurat som en respirator som holder oss i live. Installasjonen skal visualisere informasjon om luftkvaliteten i 250 byer over hele verden, blant annet ved hjelp av lyd og lys.

Treet vil dukke opp i Adressaparken i Trondheim senere i år. Men først skal installasjonen testes ut på et arrangement om biologisk mangfold og grøntområder i et urbant miljø i London. Det er den britiske kunstneren STANZA som står bak installasjonen.

Folk får konkrete utfordringer

I Nature in Your Face skal forskere samarbeide med kunstnere og lokale aktører om å skape oppmerksomhet rundt fire utvalgte temaer. Disse er: mobilitet, plastavfall, bolig og mat.

Eksperimentene skal gjennomføres på ulike steder i Norge: Trondheim, Kristiansund, Hamar og i Viken fylkeskommune.

Først konfronteres publikum med en utfordring som må løses – for eksempel plastsøppel i havet. Deretter avgrenses problemstillingen, før det åpnes opp for at folk i fellesskap kan finne ulike tiltak som kan løse problemet.

Et slikt tiltak kan for eksempel være lokale forbud mot plastposer.

Til slutt må tiltakene prøves ut i lokalsamfunnet.

Også de yngste har forslag til endringer

Metoden er allerede testet ut i Kristiansund, der elever ved en barneskole sammen har funnet ulike løsninger på den økende mengden plastavfall.

Allerede i 2018 utfordret forskere fra NTNU elevene på 5. trinn ved Dale barneskole i Kristansand til å hjelpe til med å løse plastproblemet. Målet er at byen skal bli plastnøytral i 2030. Elevene foreslo blant annet at mye plast enkelt kan erstattes av noe annet eller fjernes, som for eksempel plasttuten på drikkekartonger.

Framgangsmåten i forskingsprosjektet skal hjelpe lokalsamfunn med å mobilisere folk og ressurser. Forskingen skal bidra med å tilrettelegge for samarbeid mellom kommuner, innbyggere og lokalt næringsliv. Målet er at nye måter å tenke på, skal gi nye ideer og helt nye løsninger på konkrete utfordringer.

– Vi må anerkjenne engasjementet som vekkes, og sørge for at ideene tas videre. Vi skal invitere innbyggerne til å eksperimentere, utforske og diskutere – sammen med kommuner, fagfolk og næringsliv, sier Löfström.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER