Filmhistoriens to kanskje mest kjente roboter – Star Wars-seriens R2-D2 og C-3PO, ser veldig forskjellige ut. Som du ser av bildet over.
Førstnevnte er stutt, tjukk med et «hode» som snurrer rundt og kommuniserer med pipelyder og blinkende lys. Sistnevnte har fasong nesten som et menneske, den snakker og gestikulerer som en stiv versjon av oss, men gullfargen ligner ikke så veldig.
– Jeg ville nok startet med R2-D2, sier Trenton Schulz.
– R2-D2 kan bevege seg litt, snurre rundt, og den har noen lys som blinker. Den er uttrykksfull selv om den ikke har så mye annet, sier Schulz.
Han har forsket på hvordan mennesker opplever å samarbeide med roboter.
Trenger ikke ligne mennesker
C-3PO har en kropp som er kopiert etter et menneske, men ligner ikke så mye at noen ville la seg lure.
Da er det annerledes med roboten Sophia. I 2017 fikk hun statsborgerskap i Saudi-Arabia og er blitt intervjuet verden over.
– Jeg er ikke tilhenger av å lage en robot som ser så mye ut som et menneske som mulig. Jeg synes en robot bør se mer ut som om den er tilpasset den oppgaven den skal løse.
– Hvis roboten skal jobbe med mennesker på en sosial måte, må de kanskje ha noe som ligner på øyne, ører og munn, så du vet hvor du skal snakke til den og den kan se og høre deg, sier Schulz.
– Selv om R2-D2 bare lager lyder og er begrenset i hvordan han beveger seg, er lyder og bevegelser brukt slik at man synes han har personlighet, og man sympatiserer med ham.
Hans gullbelagte våpendrager har mer å spille på, men må kanskje vente lenger før han dukker opp hjemme hos deg.
– C-3PO er en flink robot, og det er ingen andre roboter jeg heller ville ha med meg hvis jeg trengte en tolk. Men det blir en stund før vi har oppfunnet en robot som er like flink til å oversette mellom forskjellige språk, sier Schulz.
Roboten Sophia fotografert på konferansen AI for Good Global Summit i 2018.(Foto: ITU Pictures from Geneva, Switzerland / CC BY 2.0)
Henter teknikker fra tegnefilmer
Schulz har ikke forsket direkte på de to Star Wars-robotene, men han har fordypet seg i hvordan virkelige roboter beveger seg. Det finnes ulike teknikker for å flytte dem rundt i huset, men Schulz har hentet inspirasjon fra tegnefilmbransjen.
To veteraner fra Disney-konsernet har utviklet tolv prinsipper for animasjon. De vet jo mye om hvordan man skal uttrykke følelser som kan overføres til roboter.
– Ganske mange av disse prinsippene er blitt brukt i forbindelse med roboter. Blant annet til å vise følelser. Roboten kan se ut som den er glad eller som den er sint. Det kan være en måte å bygge empati på, sier Schulz.
Trenton Schulz har forsket på hvordan mennesker opplever å samarbeide med roboter.(Foto: Eivind Torgersen / UiO)
Langsomt inn, langsomt ut
Annonse
Prinsippene tar blant annet for seg ting som timing, forventning og hvordan man bør klemme sammen og strekke ut figurene.
– Jeg så på prinsippet som kalles slow in and slow out. Ideen bak dette er at et objekt – eller en robot – skal starte litt sakte før den kommer opp i full hastighet, og den skal gå langsomt ned i fart når den stopper, forklarer Schulz.
Magasinet Spetakkel kaller dette prinsippet slakke inn og slakke ut:
«Et nybegynnerproblem i animasjon er å starte, stoppe eller forandre retning altfor brått. Dette kan fikses med å slakke inn eller slakke ut av bevegelsen. Det gjør at en bevegelse blir mer realistisk og attraktiv», skriver de.
I motsetning til dyr og mennesker, som trenger litt tid på å akselerere opp og ned, kan en robot i prinsippet gå rett opp i toppfart og stoppe på flekken.
Det er ikke vanskelig å programmere en robot til å starte og slutte bevegelsene litt mykere. Schulz testet det i et spesialbygget robothus ved University of Hertfordshire.
Foreløpig har han ikke fått undersøkt ordentlig hvordan testpersoner opplevde akkurat dette, men han håper det kan gjøre det mer naturlig for dem som etter hvert får roboter hjemme.
– Jeg tror teknikker fra tegnefilm kan gi råd om hvordan en ekte robot kan være mer uttrykksfull og ha litt personlighet, sier Schulz.
Referanse:
Trenton Wade Schulz: Exploration of Moving Things in the Home. Doktoravhandling fra Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, 2020. Sammendrag.
