I en ny rapport fra konsulentbyrået McKinsey kan man lese om de tolv teknologiene som vil få størst innflytelse på samfunnet i de kommende årene.

Selve rapporten og kriteriene som ligger til bakgrunn for utvalget, kan du lese mer om her:

• Les mer: Teknologiene som kan endre måten vi lever på

En teknologi som kom med på listen, er kalles «automatisert kunnskapsarbeid». Det innebærer programvaresystemer som kan behandle kunnskap.

Samråd med systemet

Automatiseringen kan hjelpe psykologer, leger og psykiatere til å stille den riktige diagnosen hos psykiatriske pasienter.

Hos pasienter med psykiske lidelser kan man nemlig høre endringer i stemmeleie og stemmeklang. For eksempel bruker schizofrene typisk mer tid til å svare på spørsmål og snakker mer monotont enn friske mennesker.

Å bruke stemmen som et ledd i diagnostisering er ikke et nytt fenomen. Det har lenge vært brukt som et viktig redskap, men det er utfordringer forbundet med metoden.

Det forteller Riccardo Fusaroli, forsker ved Aarhus universitet ved senter for semiotikk samt Interacting Minds Center. Han og kollegene hans er i gang med å utvikle en algoritme som kan identifisere psykiske lidelser på bakgrunn av stemmeopptak.

– Stemmen er et viktig diagnostisk kriterium, men det er svært vanskelig å trene mennesker til å høre forskjellene. Nyutdannede psykologer og psykiatere har store problemer med å bruke stemmen som redskap, forteller han. 

Algoritmer må trenes

For å kunne identifisere noe som helst automatisk må en algoritme trenes, forklarer Fusaroli.

Siden det ikke finnes noen vitenskapelig modell for hvordan en schizofren stemme høres ut, har han og kollegene hans bygget opp algoritmen fra bunnen.

– Algoritmen er bygget på grunnlag av data fra 100 pasienter. Når man har trent algoritmen, kan man prøve den med nye data som den ikke kjenner.

I dag kan algoritmen stille den rette diagnosen i 90 prosent av tilfellene.

Lettere å leve med Parkinson

Algoritmen skal imidlertid ikke bare brukes til diagnostisering av nye pasienter. Riccardo Fusaroli og kollegene hans samarbeider med forskere ved Oxford University for å lage et system som kan hjelpe Parkinson-pasienter.

De mister mer og mer kontroll over kroppen, og dermed også stemmen, og det kan brukes til å overvåke sykdommen.

– Det kan være krevende for helsesystemet at pasienten må til legen hele tiden. I Oxford arbeider de med å utvikle et system som kan overvåke pasienten og sende opplysninger til legen hvis det oppstår plutselige utslag i stemmen, forteller Fusaroli.

Programvare hjelper mange eksperter

De intelligente systemene gjør at arbeidsprosesser som krever ekspertvurderinger, blir delvis automatisert, og det vil redusere antallet tilfeller hvor eksperter må kalles inn.

Det kan for eksempel være i banker, forsikringsselskaper og sykehus, forklarer Thomas Hildebrandt fra IT Universitetet i København. Han forsker på hvordan man kan utvikle systemer som kan håndtere erfaringsbasert kunnskap og omsette det til korrekte fortolkninger.

Dette ekspertarbeidet finner vi oftest i forbindelse med saksbehandling, forklarer han:

– Saksbehandling bygger på ekspertenes erfaring om den mest hensiktsmessige løsningen på et problem. Arbeidet vårt som forskere er å utvikle systemer som kan bruke erfaringsbasert kunnskap, og som blir mer intelligente underveis.

– Det handler om en overgang fra at systemene skulle kunne en masse regler til også å kunne fortolke dem, og finne fram til den riktige løsningen, for eksempel når man skal avgjøre om en person er berettiget til trygd.

I dag kan man risikere at systemene forhindrer eller forsinker arbeidsprosessen for eksperten, og det vil man unngå i fremtiden fordi systemene blir mer fleksible og intelligente, forteller Hildebrandt.

Eksperter blir ikke overflødige

At diagnostisering og andre ekspertbaserte vurderinger blir automatisert, betyr ifølge Hildebrandt ikke at vi må stole fullstendig på maskinene.

– Jeg pleier å sammenligne digitalisering med sveisearbeidet på skipsverft, som i dag blir utført av roboter. Det er fortsatt bruk for mennesker som kontrollere robotene, og det vil fortsatt være bruk for kunnskapsarbeidere. Men antallet tilfeller hvor ekspertene må kalles inn, blir færre.

Riccardo Fusaroli forklarer at algoritmen skal være en hjelp for ekspertene, som til syvende og sist er dem som skal stille diagnosen ved også å vurdere andre faktorer hos pasientene.

De intelligente systemene skal ikke redusere antallet ansatte i det psykiatriske systemet, men kan gjøre det lettere for både pasienter og helsesystemet å få overvåket en sykdom.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.