Blinker ut kreftgener

Nå utvikler bioinformatikere nye statistiske beregninger som med stor sannsynlighet kan peke ut genetiske årsaker til kreft.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvert år får mer enn 22 000 nordmenn kreft. Vel halvparten dør av sykdommen. I jakten på hvilke genetiske faktorer som fører til kreft, samarbeider forskere på Radiumhospitalet med bioinformatikk-miljøet på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Ideen går ut på at bioinformatikerne hjelper medisinerne med å lokalisere kreftgenene ved hjelp av statistiske metoder og tunge databeregninger. Uten dataanalysen ville medisinernes arbeid være som å lete etter nålen i høystakken. Nå får medisinerne klare indisier på hvilke gener de kan forske videre på.

Verktøy

- Det er ingen tvil om at forskning i bioinformatikk er av stor betydning og spiller en helt vesentlig rolle for videre fremskritt i molekylærbiologi og kreftforskning, sier førsteamanuensis Ole Christian Lingjærde, gruppeleder for bioinformatikk ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

- Vi lager analyseverktøy for molekylærbiologene og medisinerne. Verktøyene hjelper dem til bedre å forstå de molekylære prosessene som er knyttet til kreft.

- Analysen gir dem ikke et endelig svar, men kan bidra til fornuftige hypoteser og gi kvalifiserte gjetninger om hvilke gener det er naturlig å undersøke videre. Beregningene kan bidra til at medisinerne kan utvikle nye medikamenter og nye behandlingsformer vesentlig raskere, forteller Lingjærde.

Puslespill

Men forskerne må igjennom et nitid arbeid. Datamaterialet bygges på molekylære analyser av tumorer som kirurger har fjernet fra pasientene. Når pasientene følges opp etter behandlingen, kan man også studere de genetiske forandringene som fører til død, tilbakefall eller kortere levetid.

For få år siden var det bare mulig å studere de genetiske forandringene til noen få gener om gangen. Ved hjelp av en ny metode som kalles for mikromatriser, kan man nå analysere flere tusen gener samtidig. Teoretisk er det mulig å studere hele arvematerialet på en gang.

Les hele saken i Apollon

Powered by Labrador CMS