Spør en forsker: Er det mulig å stoppe WikiLeaks?

SPØR EN FORSKER: Den amerikanske staten har forsøkt å stoppe WikiLeaks etter at organisasjonen har lekket fortrolige dokumenter fra USAs utenrikstjeneste. Kan de få det til?

Er WikiLeaks bra eller dårlig?

Videnskab.dk har spurt de to forskerne om de mener WikiLeaks er gunstig eller skadelig for samfunnet.

Peter Sestoft: «Fortrolighet kan være nødvendig for effektivt diplomati»

– Det er et komplisert spørsmål å svare på. Det er viktig for myndighetene at de til tider kan operere hemmelig, og det er problematisk hvis myndighetene ikke har noen mulighet for å arbeide fortrolig.

– Mange viktige opplysninger vil bli holdt tilbake hvis diplomater ikke kan snakke fritt og beskrive hvordan ting virkelig henger sammen når de skriver hjem til Washington.

– Jeg tror diplomatene vil formulere seg mer forsiktig hvis de frykter at opplysningene deres kommer fram i offentligheten.

Thore Husfeldt: «Ingen stater lider under for mye åpenhet»

– Dette vil uunngåelig skje i informasjonsalderen. Statene må finne seg i at vi som individer plutselig får adgang til noe som de hittil har oppfattet som privat.

– En av forutsetningene for demokratiet vårt er at staten er gjennomsiktig for det enkelte individet, men ikke omvendt.

– Jeg skal som privatperson kunne gjennomlyse staten, men staten skal ikke kunne gjennomlyse meg.

– Gjennomsiktigheten skal bare gjelde den ene veien; slik har det alltid vært i et demokrati.

– Hvis jeg skal sette min personlige holdning på spissen, så mener jeg WikiLeaks er bra. Det gagner samfunnet. Det er ingen stater i verden som lider under for mye åpenhet.

Visste du

Wikileaks.org ble lansert i 2006 og beskriver seg selv som en medieorganisasjon.

Formålet er å bringe viktig informasjon til offentlighetens kjennskap, ved at anonyme kilder kan laste opp fortrolige dokumenter og videoklipp på hjemmesiden.

Kriminelt. Farlig. Uansvarlig.

Slik lød dommen fra amerikanske myndigheter da lekkasjenettstedet WikiLeaks nylig offentliggjorde en halv million hemmeligstemplede dokumenter, først og fremst i form av telegrammer fra amerikanske diplomater.

Lekkasjen, som på folkemunne kalles cablegate, har ført til politisk uro.

Lekkasjen var så ubehagelig for den amerikanske staten at den la massivt press på internettleverandøren Amazon, som på det tidspunktet sørget for serverplass for tjenesten.

Amazon bøyde seg og kastet ut WikiLeaks, men det gikk ikke mange timer før lekkasjenettstedet var tilbake.

USAs plan om å spenne bein på WikiLeaks har altså inntil videre mislykkes, og det store spørsmålet er om det, rent teknisk, overhodet er mulig.

Videnskab.dk har forsøkt å finne svar blant informatikerne på IT-universitetet i København.

Ingen effekt å blokkere servere

En av forskerne som kan mye om internett, er førsteamanuensis i informatikk Thore Husfeldt fra faggruppen Efficient Computation.

Han mener det er naivt å tro at man kan stanse nettstedet ved å blokkere for serverne organisasjonen bruker.

– Det har ingen effekt å stenge serveradgangen til et slikt nettsted, for det vil for lengst ha blitt kopiert av sympatisører andre steder på nettet. WikiLeaks er jo for eksempel blitt speilet av Politiken, sier Husfeldt.

Slik speiling lar seg ikke stoppe, bedyrer han, og det tar ikke lenger tid å kopiere alt innholdet over på et nytt nettsted enn å gjennomføre dette intervjuet.

– Informasjonen vil flyte fritt

Husfeldt oppfatter i det hele tatt den nåværende fremgangsmåten som utrolig gammeldags.

Informasjonens frie bevegelighet kan ikke stoppes ved å gå etter nettstedets internettleverandør eller lederen, Julian Assange. Stenger man ned serveren, vil informasjonen finne en annen vei.

– Meningen med internett er jo nettopp at man raskt og billig kan kopiere informasjonen uten grenser, sier Husfeldt.

Det er en av styrkene ved internett, sier han. Informasjon må betraktes som et naturfenomen, og en fundamental egenskap ved informasjon er at den ønsker å være fri og å bli spredt.

– Å fjerne serveradgangen, eller for den saks skyld Julian Assange, i et forsøk på å forhindre spredning av informasjon på internett, er litt som å drepe Newton i et forsøk på å fjerne tyngdekraften, poengterer Husfeldt.

Julian Assange. (Foto: Wikimedia Commons)
Julian Assange. (Foto: Wikimedia Commons)

– Hører ikke hjemme i et demokrati

Den holdningen er professor Peter Sestoft, som er leder av avdelingen Software Development Group på ITU, enig i. Han mener i det hele tatt at myndighetene bør holde seg for gode til å forsøke å sensurere WikiLeaks.

– Man bør ikke be Amazon eller andre internettleverandører om å blokkere WikiLeaks, for da får vi rumenske eller sovjetiske tilstander, som under den kalde krigen, eller som i Kina, hvor man den dagen i dag sensurerer internett, sier han.

I det øyeblikket en bruker er inne på WikiLeaks hjemmeside, er det så godt som umulig å hindre ham eller henne i å laste ned de fortrolige dokumentene.

Infrastrukturen til WikiLeaks er nemlig basert på fildelingssystemet «BitTorrent», som deler opp et dokument i en rekke små filer som finnes på forskjellige servere. Blokkeres den ene serveren, finner BitTorrent bare en annen server å hente filen fra.

– Det gjør det vanskelig å stoppe en bruker i å få fingrene i et dokument: Da må man blokkere forbindelsen til mange servere samtidig, forklarer Sestoft.

Mange hemmelige dokumenter er harmløse

Selv om statene ikke kan blokkere de dokumentene som allerede er offentliggjort, kan de gjøre mye for å beskytte seg bedre i fremtiden, mener Sestoft.

De kan nemlig være mye strenger med hvilke dokumenter de stempler som hemmelige.

– I dag er det altfor mange telegrammer og rapporter som får det stempelet, selv om de i realiteten like godt kunne være offentlig tilgjengelige.

– Jo færre hemmelige dokumenter en stat har å holde styr på, jo bedre kan de passe på dem – fordi det blir enklere å skille mellom hvem som har bruk for adgang, sier Sestoft.

En effektiv beskyttelse av de virkelig hemmelige dokumentene er ifølge Thore Husfeldt helt opplagt.

– Myndighetene kunne beskyttet hemmelige data ved hjelp av kryptering, som også er en disiplin innenfor informatikk og matematikk, sier han.

Lovgivningen på internett halter

I prinsippet kan man lamme WikiLeaks hvis alle land kunne bli enige om å blokkere alle de sidene som har kopiert og offentliggjort innholdet.

Men det krever at man finner alle steder på nettet som har materialet liggende, og at alle land kan bli enige om at offentliggjøringen er ulovlig. Problemet er at landene er alt annet enn enige, og at det ikke er noen klar og entydig lovgivning på området, mener de to forskerne.

– Den amerikanske soldaten som samlet fortrolige dokumenter i Irak, har selvsagt gjort noe ulovlig. Det er derimot mer uklart om WikiLeaks bryter loven ved å videreformidle dokumentene, sier Sestoft.

Thore Husfeldt mener også at lovgivningen er dårlig egnet til å håndtere den slags problemer, og årsaken er etter hans oppfatning at den nåværende lovgivningen stammer fra en tid før datateknologi og internett.

– Facebook og Google har endret måten vi kommuniserer på. Informasjonsteknologien har revolusjonert verdenssamfunnet, men lovgivningen har ikke fulgt med. Det krever politisk håndverk å kunne takle internett, og det er på høy tid vi finner ut hvordan man skal skrive lover i den verden, slik at det er klare regler for hva man kan gjøre, sier Husfeldt.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenker:

Thore Husfeldts profil

Peter Sestoft profil

Om BitTorrent

Nettsted med liste over Wikileaks-speilinger 

Powered by Labrador CMS