null (Foto: iStock)
null (Foto: iStock)

- Må lære oss å motsi hatprat

Vi er altfor slappe til å ta til motmæle når hatet brer seg i kommentarspaltene. Det er grunnen til at hatpraten får utvikle seg, mener språkforsker.

 

Publisert

I en ny bok med tittelen Hatprat, går språkforsker Anne Birgitta Nilsen gjennom de retoriske perspektivene på hatprat og koblingen mellom hatretorikk og mobbing. Hun finner at hatprat ikke bare er noe som forekommer blant ekstremister. 

– Hatprat finner vi også blant mange andre. Det som ser ut til å variere, er hvem de retter hatet og de hatefulle ytringene mot. Hatprat er rettet mot følelsene, og ikke mot fornuften. Den er basert på usannheter, overdrivelser og løgner. På den måten forutsetter den et ukritisk, likegyldig eller kunnskapsløst publikum, sier Nilsen.

Hun mener at de fleste av oss er enige om at hatprat ikke er en god måte å bruke språket på. De samme menneskene vil likevel snakke nedsettende om grupper de ikke liker eller er uenige med. Hatprat er også nedsettende tale.

– Den politiske eliten kan for eksempel finne på å snakke nedsettende om dem som bedriver hatprat i kommentarfeltene. Typisk er at de tar mannen istedenfor ballen. Vi trenger derfor større bevissthet om hatprat, mener språkforskeren.

Sladder og svertekampanjer

- Hatprat finner vi ikke bare blant ekstremister, men også blant mange andre, sier språkforsker Anne Birgitta Nilsen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo. (Foto: HiOA)
- Hatprat finner vi ikke bare blant ekstremister, men også blant mange andre, sier språkforsker Anne Birgitta Nilsen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo. (Foto: HiOA)

Nilsen mener lingvister har mye å bidra med i denne sammenhengen.

– Vi kan noe om språk i bruk og språklige virkemidler. Vi vet noe om hva språket kan gjøre med oss og hva vi kan gjøre med språket. Det er vanskelig å motvirke hatprat dersom man ikke vet hva det er og kan gjenkjenne dens virkemidler, sier Nilsen. 

Hun mener uansett at vi er for dårlige til å reagere i møte med hatprat. 

– Unnfallenhet er trolig den viktigste årsaken til at hatpraten får utvikle seg. Derfor er det viktig at vi tar til motmæle, sier språkforsker. 

Hatprat omfatter både mobbing, netthets og hatretorikk.

Nilsen definerer hatprat som en form for språkbruk som driver frem konspirasjonsteorier, rasisme, sexisme, anti-ismer og fobier overfor et ukritisk publikum. Den rammer et individ eller en gruppe menneskers verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger av gruppen eller individet.

– Kanskje de aller fleste driver hatprat, men i ulike sammenhenger, sier Nilsen.

– Å gå inn for å sverte en kollegas rykte er et eksempel på hatprat rettet mot et individ. Ond sladder og bakvaskelser. Snikislamisering er et begrep som inngår i hatprat mot muslimer.

Fra pakkis til snikislamisering

Muslimer har ifølge Nilsen overtatt skurkerollen som på 70- og 80-tallet ble forbundet med ordet pakkis.

I dag er det sjelden vi hører leser eller hører pakkis. Nå har andre fått denne posisjonen, og det er muslimene.  

Nordmenn flest ble kjent med ordet snikislamisering gjennom Siv Jensens tale på Frps landsmøte i februar 2009. Enkelte partimedlemmer har senere beklaget språkbruken. Språkforsker Anne Birgitte Nilsen mener begrepet er en del av hatretorikken mot muslimer.  (Foto: Scanpix, Lise Åserud)
Nordmenn flest ble kjent med ordet snikislamisering gjennom Siv Jensens tale på Frps landsmøte i februar 2009. Enkelte partimedlemmer har senere beklaget språkbruken. Språkforsker Anne Birgitte Nilsen mener begrepet er en del av hatretorikken mot muslimer. (Foto: Scanpix, Lise Åserud)

Nilsen mener muslimenes posisjon først og fremst kommer til uttrykk gjennom begrepet snikislamisering. I begrepet ligger det en forestilling om truende mennesker som sniker seg inn på befolkningens verdier. Språkbrukernes holdninger gjenspeiles både i ordene språket har til rådighet, og i språkbrukernes konkrete ordvalg i ulike situasjoner.

Et språks ordforråd forteller oss at noen grupper mennesker regnes for bedre enn andre. Ordvalgene i konkrete situasjoner forteller oss hvordan den enkelte språkbrukeren ser på verden, ifølge Nilsen.

Slik forholder det seg også blant de ekstreme muslimenes hatprat. Nilsen forteller at det fremste kjennetegnet for denne er konspirasjonsteorien om korstogene. I korthet går den ut på at Vesten fører en krig for utrydde muslimene og islam med alle tenkelige midler; økonomiske, militære og kulturelle.

Symboler som svarte flagg og bilder av kjente ledere kan ut fra dette leses som uttrykk for en voldsforherligende ideologi og en kamp, eller til og med en krig rettet mot dem de oppfatter som korsfarerne, forteller Nilsen. 

Hatretorikk versus mobbing

Nilsen mener mange bedriver hatprat uten å vite at de gjør det. De er ikke klar over at når de bruker jøde og homse som skjellsord så kan de bidra til å forsterke negative følelser, holdninger og oppfatninger av jøder og homofile.

Dette har ifølge Nilsen å gjøre med at man kan ha ment bare å gi uttrykk for sinne, mens effekten er at man rammer en gruppe eller et individ sin anseelse og status i samfunnet. Skjellsordene som er i omløp i et samfunn, forteller oss noe om samfunnets oppfatninger, hvilke syn som råder.

– Vi kan ikke egentlig si at hatprat fører til noe som helst. Men hatprat kan føre til tap av anseelse og status for dem som rammes. Hatpraten kan ramme en persons karrieremuligheter. Den kan ramme en gruppes anseelse i samfunnet. I sin ytterste konsekvens kan hatprat inspirere til hatkriminalitet og terror, sier hun.

Forskeren ser et stort behov for kunnskap om hatprat og har håper at boken vil være interessant for flere enn lingvister. 

– Lingvistisk sett mener jeg hatretorikk og mobbing er det samme, med den ene forskjellen at mobbing er rettet mot et individ, mens hatretorikk er rettet mot en gruppe.

Kvinnelige ekstreme islamisters hatprat

Hun kommer nå til å fortsette å forske på hatprat, og er nå engasjert i et prosjekt om kvinnelige ekstreme islamisters hatprat.

– Hatprat en nemlig en viktig del av en radikaliseringsprosess der individer beveger seg mot stadig mer ekstreme posisjoner og oppfatninger. Disse posisjonene og oppfatningene kommer til uttrykk og spres ved hjelp av hatprat, sier Nilsen.

– Sterke negative følelser overfor majoritetssamfunnet er noe av det som binder ekstremister sammen. Jeg undersøker hvordan kvinnene bygger sin identitet i sosiale medier, blant annet ved hjelp av fiendebilder og symboler som henviser til bruk av vold. Jeg er interessert i hvordan kvinnene finner hverandre på sosiale medier og hvordan de oppildner hverandre til ekstreme verdenssyn. Blant disse spiller konspirasjonsteorien om korstoget og støtte til den islamske staten i Syria og Irak (IS, ISIL) en viktig rolle. I korte trekk forteller konspirasjonsteorien om korstoget oss at vesten går inn for å utrydde både muslimene og islam, sier Nilsen.

Referanse:

Anne Birgitta Nilsen: Hatprat, Cappelen Damm Akademisk, 2014